Sopp i hagen

Sopp er gull for plantene dine

Vokser det sopp i hagen din? Det skal du være glad for!

SOPP I HAGEN: Mange synes at det er plagsomt når sopp dukker opp i hagen, men soppen har stor nytteverdi for plantene i bedet. I artikkelen under, får du vite hvorfor. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
SOPP I HAGEN: Mange synes at det er plagsomt når sopp dukker opp i hagen, men soppen har stor nytteverdi for plantene i bedet. I artikkelen under, får du vite hvorfor. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

Hvis det har dukket opp sopp i bedet ditt, er du kanskje bekymret for at dette vil skade plantene dine. Men det har du ingen grunn til.

Soppen er nemlig gull verdt for hagen din!

Her får du vite hvorfor.

- Gir næring til plantene

Flere av oss synes at det er både stygt og plagsomt med soppen som plutselig har begynt å vokse i blomsterbedet eller gressplenen, og vi er redde for at soppen skal ødelegge hele hagen.

Den gode nyheten er at soppen, slik de fleste kjenner den med stilk og hatt, har stikk motsatt effekt på plantene:

- Sopp er egentlig en vaktmester for plantene dine, altså søppeltømmeren i hagen. Så hvis du har sopp i hagen er det bare fint for plantene, forteller Lene Johansen hos Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Johansen forklarer nærmere:

- Soppen lever i nettverk under jorden. Dette nettverket utsondrer enzymer som bryter ned dødt organisk materiale og frigjør næringsstoffer fra det, forteller hun.

Sopp er altså en viktig del av livet i hagen og naturen forøvrig, ifølge Tove Ladstein hos Norsk Gartnerforbund, Opplysningskontoret for blomster og planter:

- Svært mange av plantene har røtter som lever i symbiose med sopp; soppen får sukker fra planten, og planten får næringsstoffer som soppen tar opp fra jorden, sier Ladstein.

Noen sopper kan i forbindelse med nedbryting av biologisk materiale avgi ulike næringsstoffer:

- Det er mycelet, soppens underjordiske del, som sørger for dette. De fleste planter har mykorrhizasopp ved røttene. Den tar opp næring fra jorden som transporteres tilbake til planten, mens soppen får sukker tilbake, sier Ladstein videre.

- Hadde vi ikke hatt sopp som brøt ned alt sammen ville plantene bare druknet i dødt organisk materiale, legger Johansen til.

Tre sopptyper i hagen

Det finnes tre typer sopper i hagen. Johansen forklarer:

  1. Strøsopper er de som bare bryter ned dødt organisk materiale: De konverterer organisk materiale slik at næringsstoffene som er bundet opp til det blir frigitt og så hjelper det plantene i hagen.
  2. Sopper som danner sopprot: De lever i symbiose med både trær og planter, de bytter altså næringsstoffer med planter. Så de næringsstoffene som plantene ikke får tak i selv, bytter de med soppen. Dette er fordi soppen kan ta til seg mineralstoffer som plantene ikke får til så lett.
  3. Parasitt-sopp er de er man bekymrer for: De skader levende organismer, og kan være med på å bryte ned vevet i planter. Parasitt-sopp er vanligvis ikke sopper med hatt og stilk , som vi er vant til å se på sopp. De vil ofte vise seg som et belegg på planter. Om planten er angrepet av parasitt-sopp, vil du merke dette ved at planten ikke har det bra. Det kan ha kommet flekker på blomsten, planten vokser ikke så godt, den kan se litt spinkel ut og den kan visne litt og vise tegn på at den er stresset. Men så lenge plantene dine ser ut til å ha det bra, er det ingen grunn til å tro at det er parasitter på dem. Alle sopper lager fruktlegemer for å spre sporer, men det er ikke alle fruktlegemer som har stilk og hatt.
PARASITT-SOPP: Gråskimmel finnes over alt der det er plantevekst, opplyser Plantevernleksikonet.no . Typiske symptomer er et gråaktig belegg av sporer og sporebærere utenpå det råtne vevet. Gråskimmel kan angripe de fleste planteslag. Eksempler på utsatte arter er jordbær, bringebær, søtkirsebær, eple, kålvekster, gulrot, salat, agurk, tomat, krysantemum, rose, alpefiol, begonia, primula, fuksia og pelargonium. Alle klippegrønt- og juletreartene våre er også utsatte, særlig småplanter. Foto: E. Fløistad, NIBIO / Plantevernleksikonet.no
PARASITT-SOPP: Gråskimmel finnes over alt der det er plantevekst, opplyser Plantevernleksikonet.no . Typiske symptomer er et gråaktig belegg av sporer og sporebærere utenpå det råtne vevet. Gråskimmel kan angripe de fleste planteslag. Eksempler på utsatte arter er jordbær, bringebær, søtkirsebær, eple, kålvekster, gulrot, salat, agurk, tomat, krysantemum, rose, alpefiol, begonia, primula, fuksia og pelargonium. Alle klippegrønt- og juletreartene våre er også utsatte, særlig småplanter. Foto: E. Fløistad, NIBIO / Plantevernleksikonet.no Vis mer

Sopp i gressplenen

Siden sopp består av et stort nettverk under jorden, er det ikke noe poeng i å plukke soppen som vises på overflaten hvis du tenker at dette vil få soppen til å forsvinne fra hagen din, ifølge Johansen.

- Du tar kun bort fruktlegemet når du plukker soppen, mens det som er under jorden fortsetter å vokse, sier hun.

Det er mycelet som er «den arbeidende delen» av soppen, og denne er mye større enn den overjordiske delen vi ser, forklarer Ladstein.

Men om du synes at det er skjemmende med sopp på gressplenen din, har hun følgende råd:

- Klipp plenen ofte, så gjør du plenen til et mindre attraktivt sted for sopp, og plenen får næring til gress og mikrolivet i hagen med gresskappet, sier Ladstein.

Usikker? Ikke spis soppen

Johansen forteller at en av grunnene til at folk kan synes at det er plagsomt at det vokser sopp i hagen, er det fordi at man kan for lite og dermed er bekymret for sopper som kan være giftige.

- Vi får for eksempel ofte telefoner fra barnehager som har sopp på området, sier hun.

Det kan vokse fine matsopper som sjampinjong og ridderhatt i hagen, men om man ikke kan noe særlig om sopp, er det vanskelig å se hva som er matsopp og hva som ikke bør spises.

Ladstein understreker derfor følgende:

- Generelt anbefaler vi å ikke spise sopp du er usikker på hva slags type det er.