Små byggefirmaer overlever

Den nye Plan- og bygningsloven har ikke gitt noen dødsbølge blant mindre byggefirmaer.

Den nye Plan- og bygningsloven skulle i utgangspunktet gi oss bygninger av høyere kvalitet og en bedre planprosess hvor også det offentlige kunne komme med innspill. "Alle" har imidlertid visst at dette var underordnete hensyn. Hovedårsaken til de nye reglene var å komme svart arbeid i bygningsbransjen til livs.

Hvem har gjort hva?

Et sentralt krav i den nye loven, er at byggherren skal lage en oversikt over alt arbeid som er utført på den nye bygningen og hvem som har utført det. Samtidig ble kravet om ansvarsrett sterkt utvidet. Tidligere omfattet dette bare kritiske fag som rørlegger og elektriker, men etter den nye loven må nesten alle som skal ha fingrene borti et nybygg ha slik ansvarsrett.

Denne ansvarsretten går hånd i hånd med plikten til en omfattende rapportering til myndighetene, og mange regnet med at mindre håndverksbedrifter ikke ville makte å skaffe seg ansvarsrett og derfor måtte innstille driften.

Byråkratisk monster

Et annet sentralt trekk ved den nye Plan- og bygningsloven er at de lokale bygningsrådene er gitt en sterkere rolle. De kan blant annet i større grad blande seg inn i bygningers utseende. Dessverre finnes det ingen nøytral normal for hva som er stygt og pent, og det selvfølgelge utfallet er at de lokale bygningsrådene nå krever at alle bygger like stygge hus. I boligområder bl.a. på Ringerike kreves det nå at alle villaer har saltak. Bygningsrådet på Nesodden stoppet en modernistisk, vakker villa fordi bygningsrådets medlemmer ikke selv bodde i et slikt hus.

DinSide tillater seg å mene at folk i hovedsak burde kunne oppføre de bygninger de ville. Alle krav som berører andres (naboers) velferd er legitme, men om et politisk flertall legger seg opp i detaljutformingen av hver enkelt bygning, får vi en både stygg og stilmessig tilfrosset bygningsmasse.

Så lenge dårlige bygninger bare faller i hodet på beboerne selv, må de kunne bygge hva de vil.

Når flertallet tiltar seg rettigheter på områder der det har svake objektive interesser, får vi flertallstyranni.

5.000 godkjente

En av spådommene om den nye loven var at den ville gi en bølge av nedleggelser av mindre håndverksfirmaer som ikke ville kunne takle de nye og rigide kravene til dokumentasjon. Men de siste oversiktene fra Statens Bygningstekniske Etat, som er det organet som gir ansvarsrett, viser at det nå er 5.000 firmaer som har ansvarsrett. Det er så mange at det ikke bare kan omfatte store bedrifter. I Hordaland er det over 500 bedrifter som har fått ansvarsrett. En hel rekke av disse er byggmestre, murermestre og andre helt små foretak.

Men om det ikke er så vanskelig å få ansvarsrett, kan det være verre å beholde den. Statens bygningstekniske etat varsler intensivert kontroll av at "foretaka har skaffe seg styringssystem som sikrar at dei er leia slik at dei sikrar at byggverka stemmer med minimumskrava som samfunnet sett".

Det er vel å anta at Statens bygningstekniske etat har alt for få ansatte til å kunne utøve en slik kontroll effektivt, og at politikerne må gi etaten en kraftig budsjettvekst i tiden som kommer.