VARMT INNE: Heldigvis finnes det både smarte og billige løsninger å svale seg på om du tilbringer sommeren i stua. Foto: Dean Bertoncelj/Shutterstock/NTB scanpix
VARMT INNE: Heldigvis finnes det både smarte og billige løsninger å svale seg på om du tilbringer sommeren i stua. Foto: Dean Bertoncelj/Shutterstock/NTB scanpixVis mer

Vifte, air condition eller varmepumpe?

Slik kjøler du ned huset i sommervarmen

Smarte produkter gjør huset mer levelig.

Hetebølgen ser ikke ut til å ta noen ende denne sommeren, og temperaturer mellom 25 og 30 grader - og enda mer, har nærmest begynt å bli dagligdagse over store deler av landet.

Noen må sitte og svette foran en PC-skjerm på hjemmekontoret. Andre foretrekker å bruke sommerferien til å se alle de TV-episodene de ikke rakk å få med seg i vinter.

Og svært mange sliter med å få sove når temperaturen på soverommet stiger over komfortnivå.

På de varmeste dagene i året har vi i tillegg en norsk sær-utfordring. I land lenger sør i Europa er de fleste hus i betong, som i seg selv har en kjølende effekt. I Norge bygges det ofte i tre, noe som fører til rask oppvarming av huset når sola står på.

Unødvendig å kjøpe dyr vifte

Vi snakker nærmest om en naturlov her: Når gradestokken kryper over 25 pluss, fylles butikkhyllene av vifter.

Disse finnes i flere prisklasser og kvaliteter, men alle gjør akkurat det samme: De flytter den varme lufta fra ett sted i rommet til et annet.

Kjøleeffekten er dermed lik null, selv om det selvsagt er mer behagelig med luft i bevegelse enn luft som står stille.

Dinside sammenliknet i 2016 en av markedets dyreste vifter med en middels dyr og en av de aller billigste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BILLIG OG BRA: Noen vil si at denne Clas Ohlson-vifta til 799 kroner er en dårlig etterligning av Dysons design-vifter til mange tusen. Men den fungerer nesten like bra. Foto: Tore Neset.
BILLIG OG BRA: Noen vil si at denne Clas Ohlson-vifta til 799 kroner er en dårlig etterligning av Dysons design-vifter til mange tusen. Men den fungerer nesten like bra. Foto: Tore Neset. Vis mer

Forskjellen var minimal. Du får omtrent samme effekt om du betaler 6.000, 800 eller 300 kroner.

Vi fant heller ingen store forskjeller når det gjaldt støynivå. Dyson-vifta til nærmere 6.000 bråkte faktisk verre enn billig-vifta til 300 kroner, ifølge våre målinger.

Blåse-effekten varierte derimot noe. På kort avstand var de billige mer enn bra nok, mens high end-merket Dyson var alene om å gi effekt når vi kom to meter unna.

Mange som har vært i sørlige strøk har følt at den store vifta i taket på hotellrommet er til god hjelp mot varmen. Slike vifter selges også i Norge, og kan fås til noen hundrelapper. Men det finnes også high-end modeller til 10.000.

Ellers er det verd å huske at de fleste vifter som brukes til rask oppvarming om vinteren også kan brukes til kjøling om sommeren.

Kjøl ned soverommet på et blunk

Amerikansk air condtition har aldri slått an i Norge. Årsaken er nok at svært få nordmenn er villige til å ødelegge ett eller flere vinduer med svære, støyende bokser for å få det litt mer behagelig noen korte sommeruker.

Heldigvis finnes det mer praktiske kjølere som lett kan pakkes vekk og stues i kjelleren når sommeren er over.

I VINDUET: Få nordmenn vil nok velge den amerikanske løsningen. Foto: Maciej Bledowski/Shutterstock/NTB scanpix
I VINDUET: Få nordmenn vil nok velge den amerikanske løsningen. Foto: Maciej Bledowski/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

I butikkene finnes et stort utvalg såkalte bærbare klimaanlegg. Disse koster fra 1.000 kroner og oppover og er en kombinasjon av tradisjonell vifte og et vann- eller isbasert kjøleelement.

Ulempen er at fuktigheten som avkjølingen skaper må ledes et sted. I de minste og enkleste modellene løses dette ofte med et vannkammer som må tømmes ved jevne mellomrom.

De større og mer avanserte modellene kobles til en kondensslange som ledes ut i friluft gjennom et vindu eller en vegg.

AVLØP: Mange av de flyttbare romavkjølerne krever at du leder vannet ut. Foto: Clas Ohlson
AVLØP: Mange av de flyttbare romavkjølerne krever at du leder vannet ut. Foto: Clas Ohlson Vis mer

Virkelig effektiv kjøling krever at du isolerer rundt slangen, men til nød kan den føres ut gjennom et åpent vindu.

Det er heller ikke sikkert at du sover bedre med kjøleanlegg på soverommet selv om varmen forsvinner.

Du må nemlig regne med en god del støy. De fleste av disse luftavkjølerne ligger på rundt 65 desibel ved full drift. Det er omtrent det samme som vanlige vifter.

Bruk varmepumpa

Antallet varmepumper i norske hjem har snart passert en million, ifølge Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).

De aller fleste av disse kan også brukes til avkjøling om sommeren. Vanligvis er det enkelt å skifte mellom oppvarming og avkjøling på fjernkontrollen.

Det er likevel viktig å bruke varmepumpa smart når det er varmegrader og ikke kuldegrader som skal motvirkes.

Selv om de fleste moderne varmepumper kan settes på helautomatikk, anbefaler ikke bransjen dette.

TOVEIS: De fleste varmepumper kan også brukes til kjøling. Foto: Tore Neset
TOVEIS: De fleste varmepumper kan også brukes til kjøling. Foto: Tore Neset Vis mer

I stedet bør du manuelt sette varmepumpa kjøling når det er varmt og på varme når det er kaldt.

Med tanke på strømforbruket er det heller ikke så smart å ha pumpa stående på hele døgnet, slik som om vinteren.

Det beste er å sette den på når innetemperaturen blir plagsomt høy, for så å skru den av igjen når du når komfortnivå.

Siden forskjellen på ute- og innetemperatur er betydelig mindre om sommeren enn om vinteren, bruker du uansett mindre strøm når du kjøler ned enn når du skal ha det varmt.

Likevel bør du ikke overdrive, slik at det blir amerikanske tilstander i stua.

Gjør hele huset til et kjøleskap

Om du absolutt ikke kan leve med et eneste varmt rom i huset, kan du få installert totalløsninger som regulerer sommerklimaet like nøyaktig som inneklimaet om vinteren.

Om du nøyer deg med ett enkelt rom, får du «ordentlige» air condition-enheter fra 70.000 og helt opp til 200.000.

Disse er nok mest ment for arbeidsplasser, og om ikke klimaet endrer seg drastisk i Norge de neste åra vil nok dette forbli et nisjemarked for boligeiere.

Artikkelen er oppdatert 20. juli 2018