DIN TYPE: Vil du ha fleksibilitet til å leie ut og selge boligen din når du vil, må du belage deg på å betale ekstra for boligen gjennom dokumentavgiften. For førstegangskjøpere finnes det et bedre alternativ. Og noen boligtyper bør du styre unna. Foto: Mika Heittola/Shutterstock/NTB scanpix.
DIN TYPE: Vil du ha fleksibilitet til å leie ut og selge boligen din når du vil, må du belage deg på å betale ekstra for boligen gjennom dokumentavgiften. For førstegangskjøpere finnes det et bedre alternativ. Og noen boligtyper bør du styre unna. Foto: Mika Heittola/Shutterstock/NTB scanpix.Vis mer

Forskjellige boligtyper

Slik finner du boligtypen som passer deg best

Noen boliger gir deg fri utleie- og salgsrett, andre bør du holde deg langt unna.

Til tross for en varm sommer der stranden har fristet mer enn svette boligvisninger, har det blitt solgt 4.329 boliger i juli, ifølge Eiendom Norge. Dette er 9,7 prosent flere salg enn samme måned i fjor.

Nå er, derimot, ferien over og det vil bli lagt ut flere nye boliger for salg og visningene vil få flere besøkende.

På markedet finnes det ulike boligtyper: Selveier-, andels-, aksje- og obligasjonsboliger. Men, hva innebærer disse og hva passer best for deg?

Selveierbolig gir deg fleksibilitet

Dersom du kjøper en selveierbolig, reguleres pliktene og rettighetene dine av eierseksjonsloven. Kort fortalt innebærer dette at du kjøper en eierandel i eiendommen, og får enerett til å bruke denne delen eller enheten.

Dette betyr, blant annet, at du står fritt til å leie ut selveierboligen din, selge den, samt selge tilleggsdeler som følger med seksjonen du eier, for eksempel en parkeringsplass, kanskje for én million kroner.

Dermed passer denne boligtypen for de som ønsker å eie en bolig hvor de har stor fleksibilitet, ifølge advokat Lena Redigh Drønnesund i Indem.

I tillegg er det slik at når du byr på en selveierbolig, blir den din når budet er akseptert av selger. Det forekommer ikke forkjøpsrett, som det gjerne er i borettslag.

Sjekk seksjonseierbrøken

Du bør, imidlertid, være oppmerksom på at det følger med en dokumentavgift ved kjøp av selveierbolig som er større jo dyrere boligen er. Den regnes nemlig ut ved å ta 2,5 prosent av kjøpesummen. Hvis du betaler tre millioner for boligen, vil det si 75.000 kroner i dokumentavgift.

- Videre må du være oppmerksom på at det kan være stor utskiftning av beboere i sameier med fri utleieadgang, sier Drønnesund.

Espen Solum, distriksleder for Vest-Agder i Huseiernes Landsforbund, råder deg som vil kjøpe selveierbolig om å sjekke regnskapet nøye, samt be om å få se seksjoneringsbegjæringen.

- Særlig i små, eldre sameier kan kjeller-og loftsetasje være oppført som felles for seksjonene, men senere tillagt en særskilt seksjonseier. Dette skaper skjevheter i eierbrøken, som ikke gjenspeiles i fordelingen av felleskostnader, sier Solum.

Begrenset utleie i borettslag

Ender du opp med en andelsleilighet etter boligjakten, er den som regel i et borettslag og reguleres av borettslagsloven. Kjøper du en andel i et borettslag, eies eiendommen av borettslaget, men du får enerett til å bruke en bestemt bolig.

- Det var større forskjell mellom selveier- og borettslagsleiligheter tidligere. I dag er den største forskjellen at det er begrenset hvor mye du kan leie ut en borettslagsleilighet, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Hovedregelen er at den som eier andel i borettslaget skal bo i boligen selv, men det finnes unntak som gir deg rett til å leie ut i inntil tre år når du har bodd i boligen minst ett år.

I tillegg kan du leie ut hvis du er forhindret fra å bruke boligen, gjerne på grunn av studier og arbeid, og du kan også leie ut til nærstående personer, som egne barn.

Advokat Drønnesund i Indem mener at andelsleiligheter passer best for førstegangskjøpere, familier og eldre som har tenkt å være bosatt der over lengre tid.

Følg med på fellesgjeld og forkjøpsrett

Enten om du kjøper selveier- eller andelsleilighet, bør du sjekke hvor mye fellesgjeld som følger med kjøpet og at du tåler disse utgiftene.

- Ved kjøp av andel i borettslag, kan kjøpesummen være lav, men fellesgjelden høy. Måneds- og felleskostnadene er gjerne høye på grunn av nedbetaling av denne gjelden, sier Drønnesund.

Når det gjelder budrundene knyttet til andelsleiligheter, er det slik at mange borettslag har forkjøpsrett for de andre andelseierne, medlemmer i boligbyggelaget eller OBOS-medlemmer.

Dette betyr at de med forkjøpsrett ikke opptrer aktivt i budrunden, men når et bud er akseptert, kan de forkjøpsberettigede gå inn og overta budet slik at andelen blir deres.

Forkjøpsretten kan bli forhåndsutlyst, slik at du vet hvor mange som eventuelt vil bruke denne når du legger inn bud på boligen. Men, den kan også bli parallellutlyst eller utlyst i etterkant, og da må budvinneren vente i spenning på om boligen virkelig blir hans eller hennes.

- Aksjeleiligheter er «døende»

Det finnes fremdeles aksjeboliger på markedet, men det er forbudt å opprette nye boligaksjeselskap i dag. De gamle består, og reguleres delvis av borettslagsloven og aksjeloven.

Ifølge Meyer i Huseiernes Landsforbund er det mange likheter mellom aksje- og andelsleiligheter, men forskjellen er at du eier en aksje i selskapet, ikke en andel i borettslaget, som gir deg rett til å bruke en bestemt bolig.

Solum i Huseierne omtaler aksjeleiligheter som en «utdøende rase».

- Styr unna obligasjonsleiligheter

Obligasjonsleiligheter, derimot, er allerede «utdødd», ifølge Solum.

Dette er en slags mellomvariant av leiebolig og andelsleilighet som i dag nesten ikke eksisterer, og det er ikke anledning til å opprette obligasjonsleiligheter lenger. De som finnes, reguleres delvis av gammel husleielov.

Meyer i Huseierne ber folk om å tenke seg grundig om før de kjøper en obligasjonsleilighet, da de i realiteten kun kjøper leierett til en bolig.

- Du får et sterkere vern mot oppsigelse enn en vanlig leier, fordi leier gir et lån til utleier. Problemet er at utleier kan betale tilbake dette lånet, og da mister du dette vernet, sier Meyer.

De vanlige rådet fra ekspertene er å styre unna slike leiligheter, da fallgruvene er store, tillegger Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.