NYE VINDUER: Ved å bytte ut gamle vinduer og dører, kan du spare mye strøm. Foto: Shuttestock/NTB Scanpix.
NYE VINDUER: Ved å bytte ut gamle vinduer og dører, kan du spare mye strøm. Foto: Shuttestock/NTB Scanpix.Vis mer

Strømsparende tiltak i bolig

Slik blir et gammelt hus like energieffektivt som et nytt

Jovisst er det mulig, og her ser du hva det koster.

Tidligere i høst har du kunnet lese om forventningene til vinterens strømpriser på Dinside.no, samt hvordan myndighetene vurderer å utforme strømregningen framover.

Selv om strømprisene på kraftbørsen falt kraftig i slutten av september, tror Wattsight at strømregningen i vinter blir høyere enn i fjor.

Ved å gjøre ulike tiltak i boligen din, kan du redusere strømregningen.

Men, hvor mye koster dette, og lønner slike investeringer seg? Her er noen flere spørsmål og svar som forhåpentligvis hjelper deg å finne ut hva du eventuelt kan gjøre.

Hva betyr energimerkingen?

Først og fremst er det viktig å vite at alle boliger kan energimerkes, og merket består av en bokstav og farge, som symboliserer henholdsvis energikarakter og oppvarmingskarakter. Disse karakterene utgjør til sammen hvilket energimerke boligen får.

Energikarakteren går fra A til G, hvor A er best, og sier noe om energistandarden til selve bygningen og dens oppvarmingssystem. En god energikarakter betyr at boligen er energieffektiv, at det vil være enkelt å holde en stabil innetemperatur og mulig å få lavere energiregninger, skriver Energimerking.no.

KARAKTERSYSTEM: Slik ser dagens modell for beregning av energimerket ut. Kilde: Energimerking.no.
KARAKTERSYSTEM: Slik ser dagens modell for beregning av energimerket ut. Kilde: Energimerking.no. Vis mer

Oppvarminingskarakteren er en fargeskala fra rød til grønn, hvor grønn er mest positiv. En god oppvarmingskarakter betyr at en stor del av boligen din kan varmes opp med noe annet enn olje, gass og elektrisitet. Bruk av fjernvarme, ved, sol og varmepumpe gir god oppvarmingskarakter.

Husk at disse to karakterene er uavhengig av hverandre. Det vil si at en bolig med dårlig energikarakter, kan få en god oppvarmingskarakter, og omvendt.

Eiendom Norge har tidligere hevdet at dagens energimerkeordning er for teknisk og lite forbrukervennlig.

Hvilke strømsparende tiltak kan jeg gjøre i boligen min?

For å gjøre boligen din mer energieffektiv og gi den et bedre energimerke, er det flere tiltak du kan gjøre.

- De tiltakene som har størst innvirkning på både energibruk og energikarakter er «passive tiltak», som etterisolering, god vindtetting og nye vinduer og ytterdører. Disse tiltakene reduserer varmetapet og følgelig energibruken, sier Arne Morten Lundhaug Johnsen, seniorrådgiver i Enova.

- Har du et gammelt hus kan det være spesielt lønnsomt med etterisolering. Isolerer du kalde loft, kjellere og eventuelt veggene, vil du kunne spare mye kostnader på strøm, tillegger forbrukerøkonom Eva Sørmo i Norsk Familieøkonomi.

Johnsen ramser også opp noen flere mulige tiltak:

  • Balansert ventilasjon med varmegjenvinning forbedrer energikarakter, reduserer energibruk og forbedrer inneklimaet i boligen.
  • Alle fornybare varmeløsninger som varmepumper, biokjeler, bioovner, solfangeranlegg og fjernvarme forbedrer oppvarmingskarakteren (farge) på energiattesten. Varmepumper reduserer både energibruk og forbedrer energikarakter.
  • Enklere energitiltak som for eksempel varmestyringssystemer, energieffektiv belysning, energieffektivt utstyr og sparedusj reduserer energiforbruket, men har ingen innvirkning på energikarakter.

Det kan generelt være mye å spare på å være bevisst på hvordan du bruker boligen og hvilket utstyr som krever mye energi, ifølge Enova. Du kan spare mye på å justere ned temperaturen og slå av lys i rom du ikke bruker. Men, brukervaner har ingen innvirkning på energikarakter, siden det er bygget som energimerkes, og ikke bruken av bygget.

Hvor mye koster tiltakene?

Når det gjelder kostnader for «passive tiltak», som etterisolering, vindtetting og utskifting av vinduer og dører, vil kostnadene variere mye og ut omfang, behovet, størrelse og alder på bolig og andre faktorer, ifølge Johnsen i Enova.

Lenger ned i saken kan du se eksempler på hvor mye du kan spare på å etterisolere.

Andre kostnader for energisparende tiltak i bolig er det lettere å komme med anslag på:

  • Kostnader for balansert ventilasjon med varmegjenvinner ligger normalt i området 50.000 til 100.000 kroner. Her vil behovet for byggetekniske arbeider og tilpasninger til planløsningen har stor betydning for totale kostnader.
  • Kostnader for varmepumper varierer ut fra type varmepumpe og varmebehovet pumpen skal dekke. Luftvarmepumper er de rimeligste og koster mellom 18.000 og 30.000 kroner ferdig montert. Væske-til-vann-varmepumper må tilknyttes et vannbårent varmeanlegg og er den dyreste varmepumpeløsningen med kostnader fra rundt 120.000 kroner og oppover. Luft-til-vann-varmepumper er en rimeligere variant og har normalt en kostnad i området mellom 60.000 og 130.000 kroner uten monteringsarbeider.
  • Kostnader for en biokjel for vannbåren varme ligger normalt fra 50.000 til 150.000 kroner, avhengig av hvor høy varmeeffekt den har. Monteringsjobben kommer i tillegg.
  • Bioovner med vannkappe koster normalt i området 70.000 til 100.000 kroner uten monteringsarbeider.
  • Kostnader for et varmestyringssystem varierer mye, ofte ut fra type system og hvor avansert det er. En får her enkle og rimelige system som bare styrer romoppvarmingen, samt avanserte system som kan styre det meste av teknisk utstyr i boligen.

Kan et gammelt hus bli like energieffektivt som et nytt?

Når du ser prisen på de ulike tiltakene over, lurer du kanskje på om det egentlig er noen vits å gjøre noe med boligen din.

I perioden 2013 til 2016 ledet Sintef Byggforsk er prosjekt hvor to hus, ett fra 60-tallet og ett fra 70-tallet, skulle oppgraderes med mål om «å utvikle mest mulig kostnadseffektive løsninger for energioppgradering og samtidig heve standarden for arkitekturen, både funksjonelt og estetisk», som det står i rapporten som ble publisert i fjor.

Målet for energioppgraderingen i prosjektet var i utgangspunktet så ambisiøst som mulig, gjerne å få 60- og 70-tallshuset på passivhusnivå, som er et hus med en spesiell konstruksjon som gir vesentlig lavere energibehov enn dagens standard.

Konklusjonen etter prosjektet ble følgende:

  • Gamle hus kan bli like gode som nye med hensyn til energibruk, komfort og arkitektur.
  • Kostnadene for utvendig og innvendig oppgradering var omtrent like store.
  • Tettheten ble forbedret med mer enn 60 prosent, men som for de fleste hus kunne ikke alle bygningsdeler tettes til samme nivå som for nye hus.
  • Prefabrikkering av elementer for oppgradering viste seg å være mer komplisert enn forventet i starten av prosjektet.
  • Støtten fra Enova med definerte krav viste seg å være avgjørende for oppnåelsen av energiresultatene.

Støtteordningene til Enova kan du lese mer om lenger ned i saken.

Hva sparer jeg på å gjøre tiltak i boligen?

Det er vanskelig å komme med ett konkret svar på dette spørsmålet, men på Enovas nettside kan du se eksempler på hvor mye hvert enkelt energisparende tiltak kan spare deg i strømkostnader.

Her er et par av eksemplene:

  • Etterisolering: For å gi en pekepinn på hvor mye energi du kan spare, har Enova laget et eksempel basert på et hus med ti centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger fra før og en strømpris på én krone per kilowattime. Etterisolering av tak (fra 10 til totalt 30 centimeter) sparer deg 2.300 kroner per år ved 100 kvadratmeter. Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 til totalt 20 centimeter) sparer deg 1.500 kroner per år ved 100 kvadratmeter. Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 til totalt 25 centimeter) sparer deg 2.900 kroner per år ved 100 kvadratmeter.
  • Balansert ventilasjon: En enebolig på 180 kvadratmeter med 0,5 luftvekslinger i timen, bruker 6.641 kilowattimer i året til oppvarming. En varmegjenvinner som utnytter 80 prosent av varmen i brukt luft, vil kutte det årlige energibehovet til cirka 1.328 kilowattimer. Med en strømpris på én krone per kilowattime, sparer du altså 5.300 kroner i året.

Hvilken støtte kan jeg få til energisparende tiltak i bolig?

Som Sintef Byggforsk skrev i rapporten etter prosjektet sitt med å utbedre 60- og 70-tallshusene: «Støtten fra Enova med definerte krav viste seg å være avgjørende for oppnåelsen av energiresultatene».

Enova bidrar med både rådgiving og økonomisk støtte for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Her er støtten de kan gi til deg til energitiltak i boligen:

  • Energirådgiving: inntil 7.500 kroner
  • Akkumulatortank: inntil 5.000 kroner
  • Fjerning av oljefyr og oljetank: 20.000 kroner
  • Fjerning av oljekamin og oljetank: 6.000 kroner
  • Luft-til-vann-varmepumpe: inntil 20.000 kroner
  • Væske-til-vann-varmepumpe: inntil 30.000 kroner
  • Avtrekksvarmepumpe: inntil 20.000 kroner
  • Vannbåren varme: inntil 10.000 kroner
  • Bioovn med vannkappe: inntil 10.000 kroner
  • Biokjel: inntil 25.000 kroner
  • El-produksjon: inntil 28.750 kroner
  • Solfanger: inntil 15.000 kroner
  • Varmegjenvinning av gråvann: inntil 2.500 kroner
  • Oppgradering av bygningskroppen: inntil 150.000 kroner
  • Balansert ventilasjon: inntil 20.000 kroner
  • Varmestyringssystem: inntil 4.000 kroner

Hvilke andre fordeler enn å spare strøm kan jeg få ved å utbedre boligen min?

- Fordelene med energisparende tiltak vil, i tillegg til reduserte energiutgifter, oftest være en oppgradert bolig med generelt bedre standard. Boligens markedsverdi øker og energiattesten blir bedre, sier Johnsen i Enova.

Videre vil energitiltak i egen bolig kunne ses som gode klima- og miljøtiltak, da energibruk i bygninger står for en stor andel av det samlede klimagassutslippet, legger han til.

Dinside har tidligere skrevet om grønne bolig- og billån, som ofte er billigere enn andre lån, men hvor banken stiller spesielle krav til kundenes bolig eller bil.

Sparebanken Øst, som har det beste grønne boliglånet med effektiv rente på 1,87 prosent, krever at du har null-hus for å få innvilget lån, i tillegg til å oppfylle krav om kredittverdighet selvfølgelig. DNB tilbyr grønt boliglån med effektiv rente på 2,38 prosent til de med bolig i energiklasse A og B.

Kunder hos KLP Banken får grønt boliglån i form av renterabatt på ti rentepunkter på lån med flytende rente, altså rente som er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinære medlemsbetingelser for boliglån: Har du boliglånsrente på 2,3 prosent i dag, får du 2,2 prosent med deres grønne boliglån.

For å få grønt boliglån hos KLP Banken, må du ha en bolig som tilfredsstiller energiklasse A eller B, eller motta Enova-tilskudd til oppgradering av bolig.