Skadelig stoff forbudt

Skadelig stoff brukt i stekepanner, kokekar, klær og matemballasje forbys fra 4. juli.

FORBUDT: Det perfluorerte stoffet PFOA er forbudt å bruke i EU fra 4. juli. Det har blant annet blitt brukt i slipp-belegg i stekepanner og kokekar fordi stoffet gir produktene vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker man at det er kreftfremkallende. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
FORBUDT: Det perfluorerte stoffet PFOA er forbudt å bruke i EU fra 4. juli. Det har blant annet blitt brukt i slipp-belegg i stekepanner og kokekar fordi stoffet gir produktene vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker man at det er kreftfremkallende. Foto: Shutterstock/NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fra 4. juli er det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA forbudt å bruke i Europa.

Forbudet kommer etter mange års innsats fra Norge og Tyskland.

Det er brukt i både stekepanner, matemballasje, kokekar og tekstiler, på bakgrunn av sine vann- og smussavstøtende egenskaper.

Det er også brukt i skismørning.

Norge innførte en regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, først for tekstiler.

PFOA forbys fordi det er miljø- og helsefarlig. Det forblir veldig lenge i miljøet, og hoper seg opp i næringskjeden.

Stoffet kan gi fosterskader og man mistenker at det er kreftfremkallende.

Forskningsresultater fra Folkehelseinstituttet viser at PFOA overføres fra mor til barn via navlestrengsblod og morsmelk. I tillegg viser forskning at PFOA kan påvirke immunforsvaret og nedsette effekten av vaksiner.

Forbudt å produsere og selge

PFOA er en av mange typer perfluorerte stoffer, kalt «PFAS»-er. Dette er stoffer som for eksempel brukes for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper og som derfor blant annet brukes til impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring.

Når PFOA er forbudt fra 4. juli, omfatter det både produksjon og salg fra denne dato:

Det er ikke er lov å produsere, importere eller omsette kjemikalier eller produkter som inneholder mer enn 0,025 mg/kg (0.0000025 vektprosent) av det perfluorerte stoffet PFOA, med noen tidsbegrensede unntak.

- Hovedbekymringen for PFOA og andre miljøgifter er utslipp av stoffene i produktets livsløp. Dette gjør at det blir forhøyete nivåer i miljøet og i for eksempel fisk, som igjen gjør at vi får i oss stoffene gjennom mat og drikkevann, sier Heidi Morka, seksjonsleder i Miljødirektoratet, til Dinside.

Hun understreker at for forbrukere er den største bekymringen påvirkningen over tid:

- Det er altså ikke eksponeringen folk får direkte fra forbruksvarer vi er mest bekymret for, men det at vi kan få i oss små mengder av stoffene over lang tid etter at de har sluppet ut i miljøet og som igjen kan gi helseskader. Samtidig er det også viktig at eventuell eksponering for stoffene direkte fra forbrukerproduktene stanses, siden det er en av kildene og det vil bidra til den totale belastningen fra stoffene over tid, sier hun.

Ifølge Miljødirektoratet finnes det ikke fabrikker som produserer PFOA i Norge, men vi får stoffet inn i landet via produktene vi kjøper, og via hav- og luftstrømmer.

HELSESKADELIG: Denne tørkerull-typen bør du unngå hvis den skal være i kontakt med mat. Reporter: Berit B. Njarga Video: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Bør vi kaste den gamle matemballasjen?

Det er altså forbudt å selge stekepanner, tekstiler, matemballasje, kokekar eller andre produkter som inneholder PFOA, fra i dag, 4. juli.

Betyr det at man bør kaste eventuelle produkter man har, som man mistenker kan inneholde PFOA?

- For PFOA og andre miljøgifter er det viktigste å stoppe produksjonen av stoffene og bruken i produkter, slik at det ikke blir mer utslipp. Det å kaste produktene er lite hensiktsmessig, siden utslippene til miljøet da fortsatt vil kunne forekomme, sier Morka - og henviser til det hun tidligere har sagt om eksponering over tid.

Men hva med gammel matemballasje? Bør vi kvitte oss med det gamle og kjøpe noen som tilfredsstiller nye regler?

Ifølge seniorrådgiver Monica Andreassen ved seksjon fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet, er dette ikke nødvendig:

- Nei, du trenger ikke kaste matemballasje som er produsert før PFOA-forbudet. Det er eksponeringen for disse stoffene over tid som kan gi økt helserisiko, og det er ikke forbundet med akutt helsefare. Bidraget fra matemballasje regnes å være relativt lite, sier Andreassen til Dinside.

Ny stekepanne eller jakke? - Ikke nødvendigvis bedre

Anja Bakken Riise, leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, sier til Dinside at det er veldig bra at det nå er kommet et PFOA-forbud i EU. Når det gjelder ting du allerede har, som stekepanner eller tekstiler, som muligens kan inneholde PFOA, vil hun likevel ikke anbefale at du kaster dette straks og kjøper nytt som produseres etter nye regler.

- Det har allerede vært forbudt å bruke PFOA i teflon-stekepanner i noen år, og å bytte til en annen stekepanne er ikke nødvendigvis bedre. PFOA er nemlig bare en type fluorbinding i en gruppe på flere tusen fluorforbindelser som kalles PFAS, sier Riise.

- En ny stekepanne kan fort inneholde noen av de andre skadelige stoffene som det ikke er forbud mot ennå. Det er derfor vi mener at det bør innføres forbud mot hele gruppen av PFAS-stoffer, påpeker hun.

Riise sier videre at det viktigste med forbudet er at produsentene ikke kan lage flere produkter med miljøgiftige PFOA-stoffer som bidrar til å gjøre skade på mennesker og naturen.

- Vi bør likevel fortsette å bruke allværsjakka så lenge den virker. Og når vi trenger noe nytt, bør vi erstatte produktene med noe som ikke inneholder miljøgifter. Det er alltid lurt å lete etter produkter med Svanemerket, råder hun.

– Det er dessverre arbeiderne som lager produktene som tar mest skade av PFAS-stoffene, i tillegg til forurensning av matjord og vannkilder rundt produksjonssteder. Så slike forbud hjelper både arbeiderne og oss forbrukere.

Gjelder mange

Det nye forbudet gjelder i alle EU/EØS land og omfatter PFOA og cirka hundre andre stoffer som kan brytes ned til PFOA.

En slik regulering av en hel gruppe stoffer skal sikre at liknende stoffer ikke tas i bruk når et stoff forbys.

Det norske Miljødirektoratet har vært en pådriver for å få gjennomslag for dette i EU:

– Resultatet har blitt det strengeste og mest omfattende forbudet vi har sett så langt under EUs kjemikalieregelverk, Reach. Forbudet mot PFOA vil bety mye for mennesker og miljø over hele verden. Vi er svært fornøyd med at vi får gjennomslag for disse viktige reguleringene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Stockholmkonvensjonen

Stockholmskonvensjonen er en internasjonal miljøavtale i regi av FN, som ble signert i Stockholm 23. mai 2001 og trådte i kraft 17. mai 2004. Den gjelder persistente organiske forurensninger (POPer). Disse organiske forbindelsene brytes ikke ned i naturen, men hopes opp i næringskjeden. De er svært skadelige for mennesker og miljø.

Det er også enighet om et globalt forbud mot PFOA, gjennom Stockholmkonvensjonen.

Innen utgangen av 2020 må de enkelte landene ha en plan for når og hvordan forbudet blir implementert.

PFOA er kun en av rundt 5000 per- og polyfluorerte stoffer (PFASer) som finnes på det globale markedet i dag. Det jobbes for å få på plass en streng regulering av flere perfluorerte stoffer både i EU og globalt - og Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland foreslått et generelt forbud mot alle PFASer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer