Salg: Sjekk prisen i nabobutikken

Elkjøp er blant verstingene: Kjeden lurer deg regelrett til å tro at en vare er på salg ved å oppgi for høye før-priser. Men hvordan gjennomskuer du svindelen? Ta før-prisene med en klype salt. Sjekk heller prisene hos konkurrentene.

Elkjøp led nylig et sviende nederlag i Markedsrådet i en sak om før-prisene i en landsdekkende kampanje i vinter. Konklusjonen er at før-prisene i kampanjen ikke var reelle.

Forbrukerombudet gjorde et såkalt forbudsvedtak mot Elkjøp på bakgrunn av en undersøkelse av før-prisene. Konsekvensen dersom Elkjøp oppgir gale før-priser, er et tvangsgebyr, som på godt norsk er en klekkelig bot.

- Elkjøp godtok ikke forbudsvedtaket. De brakte saken inn for Markedsrådet, som er har avgjørende myndighet i forbrukertvister her i landet. Markedsrådet ga oss medhold på alle punkter. Elkjøp må nå betale et tvangsgebyr på 600.000 kroner dersom vi oppdager uriktige før-priser igjen, forteller Jo Gjedrem, rådgiver hos Forbrukerombudet.

Med ujevne mellomrom

I Forbrukerombudet er det i elektronikkbransjen verstingene på uriktige før-priser. De følger bedriftene Elkjøp, Lefdal, Bonus, Spareland, Elektro Pluss og Rolfs kontinuerlig. Gjedrem mener at fokuseringen på denne typen brudd på Markedsføringsloven nytter.

- Vi sjekker disse tingene med ujevne mellomrom. Vi ser en merkbar nedgang i bruken av uriktige før-priser spesielt og markedsføring med før-priser generelt. Mange bedrifter har erstattet salgsmarkedsføring med markedsføring på prisgarantier, forteller Gjedrem.

Markedsrådets vedtak fastslår en del kriterier for reelle før-priser. Varen må være solgt til den aktuelle prisen i den samme butikken de siste seks ukene før du kjøpte den. Gjelder saken flere forretninger, må varen ha vært solgt til før-prisen i alle butikkene. Salg av varen til denne prisen må dessuten ha utgjort en vesentlig del av omsetningen.

Finnes før-priser?

Butikken kan heller ikke selge varen til før-prisen ”bare i seksukers-perioder innimellom aktiviteter med lavere pris... Den reelle før-prisen vil da være den som benyttes i salgs-/kampanjeperioden”.

- Vi har med vedtaket fått bekreftet en del av kravene vi stiller til markedsføring. Og med tanke på Elkjøps prisgaranti kan man spørre seg: Er det mulig å snakke om etablerte før-priser i det hele tatt? sier Gjedrem.

Elkjøp er sparsomme med kommentarene, men bedyrer at de vil følge Markedsrådets vedtak.

- Som en seriøs aktør tar vi det til etterretning, og retter oss etter Markedsrådets vedtak, sier Kristin V. Tønnessen, informasjonssjef i Elkjøp ASA, som understreker at Elkjøp ikke lenger bruker før-priser i markedsføringen.

Veiledende villedende

Et beslektet fenomen er at færre og færre butikker selger varene til veiledende priser. I stedet koster varene 10 – 20 prosent mindre. Forretningen bruker veiledende pris som lokkemiddel, og får solgt flere varer med mindre fortjeneste.

Flere store elektronikk-kjeder lever etter prinsippet om heller å selge mange varer med liten fortjeneste enn få varer med høy fortjeneste. Dermed presses prisene nedover. Det du tror er på salg, koster omtrent det samme i elektronikkbutikken rundt hjørnet.

- Noen overtramp

Erik Andersen, informasjonssjef i Elektronikkbransjens servicekontor (EBS), synes ikke bransjen synder mye i markedsføringen.

- Min erfaring med bransjen er at de aller fleste er flinke til å opplyse om reelle før-priser i forhold til salgsprisene. Men med 1000 aktører, er det ikke så rart at noen begår overtramp. Forbrukerombudet har jo tatt dette opp med noen forretninger. Dersom de kan dokumentere uriktige før-priser, er det klart at det må endres. For slik skal vi ikke ha det, erkjenner Andersen.

Triksene er ellers mange. Et tilsynelatende heftig tilbud, kan vise seg å være en vare som er utdatert. Det kan for eksempel være en datamaskin som ikke tilfredstiller dagens spesifikasjoner. Men det sier ikke butikkene noe om.

Hennes problem

I tekstilbransjen er forholdene noe annerledes enn i elektronikkbransjen. Ulike sesongrelaterte kolleksjoner skal inn i butikkene flere ganger i året. Da må de ”gamle” klærne ut, og butikken kjører salg. Det kommer deg som forbruker til gode i form av muligheten for å gjøre gode kupp. I følge forbrukerorganisasjonene er før-prisene ofte reelle.

- Ifølge Markedsføringsloven er det helt klart at førprisen skal være reell, og det følger vi, sier Roger Johansson markedssjef i Hennes og Mauritz i Norge.

Han hevder at de aldri kjøper inn varepartier for å selge dem på salg.

- Butikkene våre får inn nye varer hver dag. Ingen av dem blir lagt ut direkte på salg, siden dette ville vært i strid med loven, sier Johansson, som tror at de fleste klesforhandlere følger Markedsføringsloven.

- Men hvordan kan kundene sjekke om prisene på salgsvarene er reelle?

- Vi beholder alltid den gamle prislappen på salgsvarene. På den måten kan kundene sjekke førprisen. Videre merker vi stativet eller varene med informasjon om hvor mye varen er nedsatt med. Mange av kundene våre er dessuten innom butikken ofte, og de vet hva prisene har vært tidligere, sier Roger Johansson.

Enkelte kleskjeder kvitter seg med klær fra forrige kolleksjon ved å selge dem billig i egne utsalg, ofte kalt ”factory outlets”.

Disse er sjelden fabrikkutsalg, men gjerne en avsidesliggende butikk med utgåtte klær, klær med mindre skjønnhetsfeil og varer som returnert på grunn av reklamasjoner. Her kan du gjøre merkevarekupp, men du kan også kjøpe katta i sekken. Vær våken!