<strong>HAREPEST:</strong> Avføring fra gnagere kan i verste fall føre til at vedstabelen din blir en smittekilde til harepest. Foto: Samfoto/NTB Scanpix
HAREPEST: Avføring fra gnagere kan i verste fall føre til at vedstabelen din blir en smittekilde til harepest. Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Økning i antallet harepest-tilfeller

Smitten kan skje ved for eksempel å puste inn forurenset støv under vedstabling eller ved å drikke forurenset brønnvann.

Publisert
Sist oppdatert

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i en pressemelding at de har observert en svak økning i antall sykdomstilfeller med harepest, og at det er meldt 12 tilfeller i august og september.

De fleste tilfellene er rapportert fra Viken og Trøndelag.

Harepest er ifølge Veterinærinstituttet en «zoonose», det vil si en sykdom som kan smitte mellom dyr og mennesker.

FHI anbefaler at personer som ferdes i skog og mark bør være oppmerksomme på hvordan man kan unngå sykdommen - som kan smitte via eksempelvis forurenset drikkevann i naturen, til støv som virvler opp når du stabler ved.

VED: Fyringssesongen er på vei, og da er det spesielt én ting du må unngå. Video: Berit B. Njarga. Klipp: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Slik kan du smittes

Ifølge FHI kan mennesker smittes av harepest, eller tularemi som det heter på fagspråket, på flere måter:

  • Ved direkte kontakt med syke eller døde harer
  • Via drikkevann forurenset av gnagere, for eksempel fra bekker i naturen eller brønner
  • Ved innpusting av støv forurenset av syke dyr eller deres avføring, for eksempel ved stabling av ved, feiing av muselort eller opprydding av musebol
  • Etter bitt av mygg og flått.

FHI påpeker at det for å unngå smitte er viktig å være forsiktig med å håndtere døde eller syke harer og smågnagere, unngå å drikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, beskytte seg mot mygg og flått når man ferdes i naturen og være forsiktig ved feiing av muselort eller andre aktiviteter der muselort kan virvles opp og pustes inn.

2019 et toppår

FHI skriver at fjoråret var et rekordår for harepest. Da ble det rapportert om flere tilfeller av tularemi hos mennesker enn noen gang tidligere i Norge. Halvparten ble smittet i Hedmark (nå Innlandet).

Også Sverige hadde et toppår for harepest i 2019. Folkhälsomyndigheten skriver på sine nettsider at det ble rapportert 1.048 tilfeller av harepest, som var nesten ti ganger flere tilfeller enn i 2018.

Selv om FHI ikke ser den samme økningen i antall smittetilfeller i år, ber de folk være obs.

– Det er likevel viktig å være oppmerksom på sykdommen, spesielt for mennesker som ferdes mye ute i skog og mark, sier seniorforsker Tone Johansen.

Brønnvann mest utsatt

Veterinærinstituttet skriver på sine nettsider at tularemi, altså harepest, opptrer regelmessig hos mennesker i Norge, og at de fleste tilfellene oppstår på ettersommeren og høsten.

De skriver videre at den viktigste smittekilden for mennesker i Norge synes å være lokale drikkevannskilder (brønnvann) som er forurenset med kadaver eller ekskrementer fra smittede smågnagere

Slik er symptomene

Ifølge legevakthåndboken har harepest normalt sett en inkubasjonstid på 3-5 døgn.

Du får normalt akutte symptomer som feber, hodepine og kvalme. Øvrige symptomer er avhengig av smittevei:

Ved smitte gjennom infisert mat eller vann: Faryngitt. Lokal lymfeknutesvulst. Eventuelt magesmerter, diaré og oppkast.

Ved smitte gjennom direkte kontakt med dyr, eller ved insektstikk: Hudsår med tydelig kant, eventuelt utslett. Smertefulle, store lymfeknuter i drenasjeområdet.

Smitte gjennom inhalasjon: Symptomer på lungebetennelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer