Nærkamp: Borettslag vs. selveier

Det er fortsatt ulikheter mellom eierformene, men hva som er best og verst, er helt avhengig av hva du ønsker deg. Vi har sett på de to eierformene med "investorbriller" på.


Pris, verdistigning, løpende avkastning og risiko er de viktigste egenskapene ved ditt livs største investering. I tillegg synes vel de fleste at bomiljøet er et viktig trekk ved boligen sin.

Umulig å se prisforskjeller

Indirekte kan selvfølgelig kjøpesummen på en leilighet bli påvirket av all verdens fordeler og ulemper ved en boform. Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) fører ikke statistikk som skiller mellom kvadratmeterprisene i de to eierformene, men mener likevel at forskjellene er små:

- Vårt inntrykk er at prisforskjellene har blitt mindre de siste årene, og at de nå nærmest ikke eksisterer. Dette skyldes trolig at de praktiske forskjellene mellom eierformene er blitt vesentlig mindre, sier Tor Dybdal-Holthe, informasjonssjef i NEF.

Nærkamp: Borettslag vs. selveier


Fritaket for dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen ved kjøp av leiligheter i borettslag, er den eneste faktoren som direkte kan skape en forskjell i pris mellom de to eierformene. Alt annet likt i et velfungerende marked, skulle fritaket føre til at kvadratmeterprisen på borettslagsleiligheter var litt høyere enn for selveierleiligheter. Men om denne virkningen finnes, vil neppe noengang verken kunne bekreftes eller avkreftes.

Begrenser budrunder

Forkjøpsrett i borettslag er regulert i lovverket, og kan medføre forskjeller i priser mellom de to eierformene. Bestemmelsene gjelder dersom det følger av borettslagets vedtekter at forkjøpsrett gjelder når en andel skifter eier.

Ved forkjøpsrett får medlemmene anledning til å gripe direkte inn, og kjøpe boligen til det høyeste bud etter at en ekstern budrunde er avsluttet. I prinsippet fører forkjøpsrett til at færre deltar i budrunden enn det ellers ville ha gjort, noe som skulle tilsi at prisen ble lavere ved salg, enn den ville ha blitt i en helt åpen budrunde.

- Forkjøpsrett er en kjempefordel! Den gir deg muligheten til å få leiligheten du har drømt om i lang tid, uten selv å delta i budrunden, mener kommunikasjonsdirektør Ruth Larsen, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Inntekter av utleie

Din mening:

Hvilken boligform foretrekker du? (Avsluttet)
Jeg prioriterer selveier-boliger(61%) 590
Jeg prioriterer borettslag-boliger(25%) 242
Ingen betydning for meg(14%) 136
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- I en eierseksjon (selveier) har du større frihet til å leie ut til hvem du vil, enn i et borettslag. Denne forskjellen vil også finnes etter at deler av den nye loven om borettslag trer i kraft 1. juli, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund. Mer om loven som regulerer selveierleiligheter kan du lese hvis du trykker her.

- Den nye loven vil omdefinere andelseiere i borettslag til eiere, og ikke leiere. Det vil bli anledning til fremleie leiligheten i inntil tre år uten å måtte be om tillatelse fra styret. Styret skal likevel ha informasjon om framleieforholdet, forteller Ruth Larsen. Mer om den nye loven om borettslag kan du lese hvis du trykker her.

Forbedringer og vedlikehold

DinSide kjenner til flere tilfeller der reformivrige og aktive generalforsamlinger i borettslag har påført enkelte medlemmer ekstrautgifter til forbedringer de i utgangspunktet har vært imot.

- Det skjer akkurat det samme ved selveierformen, påpeker Larsen.

- I borettslag er det mulig å pantsette fellesarealer for å finansiere dyre forbedringstiltak. Dette gjør det nok lettere å få til større utbedringer enn det er for selveiere, fremhever Leisner.

Nabo-risiko?

- En viktig forskjell mellom de to eierformene er ansvaret den enkelte har for gjeld med pant i eiendommen. I et borettslag er den enkelte ikke solidarisk ansvarlig for borettslagets gjeld - går laget konkurs taper man sitt innskudd, men heller ikke mer. I et eierseksjonssameie er man ansvarlig for sameiets gjeld etter sameiebrøken. Har man betalt sin andel av for eksempel en håndverkerregning, så er man fri. Men det går ikke an å pantsette eiendommen under ett til sikkerhet for felles gjeld. I teorien skal man altså ikke kunne ta opp fellesgjeld. Hver og en må belåne sin egen seksjon, og vil være ansvarlig for denne gjelden fullt ut. At bankene i gode tider finner det trygt å låne penger til sameier uten å ha pantesikkerhet, er en annen sak, sier Leisner.

Hva hvis naboen i et borettslag ikke klarer å betjene fellesutgiftene - vil de andre medlemmene i et borettslag måtte punge ut, og redde situasjonen?

- I utgangspunktet kan et borettslag gå til tvangssalg for å få dekket sitt tilgodehavende. Det er først hvis verdien av leiligheten ikke skulle dekke tilgodehavendet at andre medlemmer må punge ut, sier Larsen.

- Men det går an for borettslag å forsikre seg mot slikt, fortsetter hun. Rundt 75 prosent av borettslagene innenfor boligsamvirket er sikret mot husleietap gjennom en egen forsikring. En fersk undersøkelse viser imidlertid at svært få - bare 9 prosent av dem som bor i borettslag - vet om deres lag er sikret eller ei, opplyser hun.
Mer om hvordan utgiftene til fellesgjeld i nye borettslag kan utvikle seg, kan du lese om hvis du trykker her.

Stabile borettsdager

- I borettslag vil du ikke oppleve at folk kjøper for utleie. Stort sett kjøper folk for å bo der selv, sier Leisner.

Godt organiserte borettslag vil ofte få rabatter ved felles innkjøp av en rekke forbruksgoder. Men om disse gir bedre priser enn de beste alternativene i markedet, er selvsagt umulig å si på generelt grunnlag.

- Boligsamvirket har i tillegg svært gunstige medlemsrabatter blant annet på kabel TV og forsikringer, sier Larsen.