PLASTAVFALL: Nordmenn kildesorterer rundt 25 prosent av plastavfallet. Det er ikke nok, ifølge Miljødirektoratet. Foto: Berit B. Njarga
PLASTAVFALL: Nordmenn kildesorterer rundt 25 prosent av plastavfallet. Det er ikke nok, ifølge Miljødirektoratet. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Mat- og plastavfall:

Miljødirektoratet foreslår at vi skal kildesortere mer

Et nytt EU-regelverk har gjort at Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift for å øke kildesorteringen av matavfall og plastavfall.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet lagt fram et forslag til en ny forskrift for kildesortering.

Forslaget innebærer at husholdninger og næringsliv i større grad må kildesortere mer matavfall og plastavfall enn det som gjøres i dag.

– Vi må bli mye flinkere til å kildesortere matavfall og plastavfall både fra husholdninger og fra næringslivet, og sørge for at det blir levert til materialgjenvinning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Nye regler for avfall

Bakgrunnen for den foreslåtte forskriften er at EU like før sommeren kom med et nytt avfallsregelverk. Regelverket vil gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og inneholder mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. Enkelt forklart handler det om å gjenvinne en større andel avfall der materialene kan brukes som råvarer i produksjonen av nye produkter.

Ifølge Miljødirektoratet kildesorterer norske husholdninger om lag 38 prosent av matavfallet og 25 prosent av plastavfallet.

– Vi mener det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet og plastavfallet fra husholdningene sorteres innen 2035. Det blir tøffe, men nødvendige tiltak for å nå kravene fra EU, sier Hambro.

Vil gi litt høyere renovasjonsavgift

Det er ifølge direktoratet anslått at den nye forskriften vil øke materialgjenvinningen fra husholdninger og næringsliv med 7 prosentpoeng. Økningen er ikke i tråd med kravene fra EU, men Miljødirektoratet mener det vil være et nødvendig første skritt i prosessen.

For å møte EU-kravene anslår direktoratet at det i startfasen vil koste opp mot én milliard kroner i året. Dette vil tilsvare 140 kroner i året per person i økte renovasjonsgebyrer, opplyser Miljødirektoratet.