NØYAKTIG VANNING: Denne sensoren måler fuktighet, lys og temperatur i hagen, slik at vanningen kan tilpasses etter forholdene. Foto: Gardena
NØYAKTIG VANNING: Denne sensoren måler fuktighet, lys og temperatur i hagen, slik at vanningen kan tilpasses etter forholdene. Foto: GardenaVis mer

Smarte løsninger for hagen

Men luke må du fortsatt gjøre for hånd

Slik skaffer du deg en hage som nesten steller seg selv.

Mange norske huseiere foretrekker å bruke fritida til andre ting enn gressklipping og vanning.

De mener at hagen er til for og brukes, ikke et sted å arbeide når du endelig har fri og kanskje heller vil slappe av i fluktstolen med noe godt å drikke på bordet.

Det er her smarthagen kommer inn. Altså en hage som mer eller mindre ordner seg selv, og som du kan følge med på via en kjekk app på mobilen.

Smarthagen er her

I dag settes ordet «smart» foran nær sagt hva som helst for å fortelle at noe er på nett og kan styres fra mobilen.

Og rett nok, hvem trenger smart kjøleskap, smarte bleier eller saltbøsser?

Saktens kan man også diskutere nytten av å følge med på vanningen av plen og prydbusker på en app mens man sitter på jobben eller på ferie i Thailand.

Like fullt er det mange som tilbyr slike systemer, spesielt til amerikanere. I USA kan vi jo forestille oss hager så store som golfbaner. De tre mest kjente merkene der borte er MyGro, GreenIQ og Rachio.

Her hjemme er det kjente hageutstyr-selskapet Gardena nesten alene om å tilby et totalsystem for styring og overvåking.

Selskapet er en del av det svenske Husquarna-konsernet, som har brukt store ressurser på å utvikle blant annet robotgressklippere.

AVANSERT: Ved hjelp av app, styringsenhet og sensorer kan hagen overvåkes og kontrolleres. Også vannlås og gressklipper kan innlemmes i systemet. Illustrasjon: Gardena
AVANSERT: Ved hjelp av app, styringsenhet og sensorer kan hagen overvåkes og kontrolleres. Også vannlås og gressklipper kan innlemmes i systemet. Illustrasjon: Gardena Vis mer

Vanner, overvåker og sikrer

For 5.000 kroner får du kjøpt en Gardena-grunnpakke. Den inneholder en styringssentral med forbindelse til Internett (gateway), en sensor som måler temperatur og fuktighet samt en vannkontrollenhet som kobles til utendørskrana.

Seinere kan du bygge ut med flere sensorer (koster rundt 1.200 kroner stykket), slanger og nipler som skal holde hagen din fin med påstått minimal egeninnsats.

Også robotgressklipper kan integreres i systemet.

Under den artige tittelen «Plug and spray» har det tyske nettstedet Golem.de har foretatt en grundig teknisk gjennomgang av Gardens smarthage-system.

De er ikke udelt fornøyde.

En inngangspris på 5.000 kroner mener de er vel stiv, tatt i betraktning av at produksjonsomkostningene etter deres beregninger ligger på noen hundrelapper.

De er heller ikke helt fornøyd med at Gardena har valgt et eget system for kommunikasjonen enhetene imellom internt.

For å få Gardena-enhetene til snakke med andre smartprodukter må du dermed mekke litt selv, for eksempel med den billige minidatamaskinen Raspberry Pi.

Det må likevel sies at Gardenas smarthagesystem støtter nettjenesten IFTTT (If This Then That), som brukes av svært mange andre smartprodukter.

TRIVSEL: Gartner Marianne Utengen har ingenting i mot avansert elektronikk, så lenge de får folk til å oppdage gleden ved hagearbeid. Foto: Jens Fremming Anderssen
TRIVSEL: Gartner Marianne Utengen har ingenting i mot avansert elektronikk, så lenge de får folk til å oppdage gleden ved hagearbeid. Foto: Jens Fremming Anderssen Vis mer

Gleden ved hagearbeid

Men hva gjør smartsystemer med avkoblingen i hagen?

Gartner Marianne Utengen i organisasjonen Hagelskapet, som jobber for bedre livskvaliet gjennom grønne opplevelser, er positiv til at folk automatiserer hagene sine.

– Om flere oppdager gleden ved å arbeide i hagen, kan jo slike tekniske løsninger være bra, sier Utengen til Dinside.

Hun er likevel glad for at det neppe blir helt slutt på egeninnsatsen med det første. Selv om robotgressklipperen har inntatt mange norske hager, er lukeroboten fortsatt et stykke unna.

– Det er heldigvis ting du fortsatt må gjøre manuelt. Men det er jo helsebringende, noe flere undersøkelser viser.

Rent miljømessig er det en fordel at vannet porsjoneres etter værforholdene, mener Utengen.

– Man sparer både strøm og vann. Ikke minst er det siste viktig i tørre perioder når kommunene innfører vanningsforbud. Kanskje vi kan slippe slike generelle vanningsforbud om folk flest har systemer som porsjonerer vanningen helt nøyaktig etter det plantene trenger.

Ifølge tyske forbrukerinstituttet Stiftung Warentest (krever abonnement) er dette en sannhet med visse modifikasjoner. Av de fem automatiske vanningssystemene de testet nylig brukte to mer vann enn manuelle systemer regnet over et helt år, på grunn av tømming ved frostsikring.

FOR MYE VANN: Å la hovedkrana i huset stå åpen i lengre perioder når man selv ikke er hjemme, er noe forsikringsselskapene liker dårlig. Men Gardena forsikrer om at det er trygt for hagens del. Foto: Safak Cakir/Shutterstock/NTB scanpix
FOR MYE VANN: Å la hovedkrana i huset stå åpen i lengre perioder når man selv ikke er hjemme, er noe forsikringsselskapene liker dårlig. Men Gardena forsikrer om at det er trygt for hagens del. Foto: Safak Cakir/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Pass på vannet

I 2016 skrev Dinside om farene ved å bruke automatiske vanningsanlegg når man ikke er hjemme. I verste fall kan det oppstå store vannskader, både i din egen hage og kanskje også hos naboen.

Forsikringsselskapene var den gangen ikke overbegeistret for at du lar vanningsanlegget dure og gå mens du selv og familien er på seks ukers ferie i utlandet.

– Huset bør ikke forlates i lengre perioder med hovedkran åpen. Dette kan ha konsekvenser for forsikringen, og også være i strid med kommunale vanningsregler, uttalte daværende assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

– Dette har vi god kontroll på, forsikrer Lasse Henriksen i Husquarna.

Henriksen er Norges-ansvarlig for Gardena-produktene i Norge. Han kan fortelle at vannkontrollenheten som settes på utekrana har en stoppmekanisme som tåler mellom 35 og 40 bar.

– Stoppmekanismen i våre vanningscomputere tåler norsk vanntrykk med god margin – inntil 12 bar. Alle våre slanger og rør garanteres for minimum norsk vanntrykk.

Skader kan likevel oppstå på slanger og nipler ute i selve hagen, men dersom vannmengden begrenses av kontrollenheten ved krana blir jo skaden begrenset.

INEFFEKTIVT: Å overrisle hagen er både gammeldags og ressurskrevende. Det er bedre å vanne ved røttene, mener Hageselskapets gartner. Foto: Repina Valeriya/Shutterstock/NTB scanpix
INEFFEKTIVT: Å overrisle hagen er både gammeldags og ressurskrevende. Det er bedre å vanne ved røttene, mener Hageselskapets gartner. Foto: Repina Valeriya/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Smartvanning uten elektronikk

Marianne Utengen mener at det er viktigere å vanne smart enn å utstyre hagen med all verdens elektroniske finurligheter.

– Å vanne hele hagen med tradisjonelle spredere er lite effektivt. Det beste er å vanne via slanger, med nipler og mikrospredere, sier hun.

Dette går også an med plen, men slike løsninger er ifølge Utengen mest for større plener og offentlige anlegg.

– I privathager er det etter min erfaring best å ta naturen selv til hjelp. La plenen vokse seg litt lang når det er tørt, så blir den mindre utsatt for tørke. Om du stadig vanner plenen venner du den til dette. Da må du følge opp og fortsette med det.

Selv om du er en teknologi-nerd som gjerne vil innlemme hagen din i smart-universet hjemme, mener Utengen det er viktig å analysere behovet først.

– Å investere i avanserte vanningssystemer med app-styring om du bare har et par potter, har liten hensikt. Men jeg ser poenget med større hager. Dette kan også være fint med veksthus, der det er viktig å følge med på temperaturen. Det kunne for eksempel være nyttig å få varsel på mobilen når temperaturen nærmere seg frysepunktet om våren eller høsten.