Ventilen i lokket angir trykket i kjelen. På denne modellen er det fullt trykk når du ser to røde ringer, og det nesten ikke siver noe damp ut av gryten. Foto: Per Ervland
Ventilen i lokket angir trykket i kjelen. På denne modellen er det fullt trykk når du ser to røde ringer, og det nesten ikke siver noe damp ut av gryten. Foto: Per ErvlandVis mer

Med trykkoker blir maten ferdig i rekordfart

Smart gryte for deg som har lyst på god mat på kort tid.

– I trykkokereren er potetene ferdig på 6-7 minutter, mot 20 minutter i vanlig gryte, sier matbloggeren Hobbykokken, alias Olav Birkeland.

LES OGSÅ:

Er det rart han spådde at 2012 skulle bli trykkokerens år?

Les også: Julegavene vi trygt kan anbefale

Dette er en trykkoker

Olav Birkeland, alias Hobbykokken, er en ivrig tilghenger av å lage mat i trykkoker. Foto: PER ERVLAND:
Olav Birkeland, alias Hobbykokken, er en ivrig tilghenger av å lage mat i trykkoker. Foto: PER ERVLAND: Vis mer

Det høres skummelt ut, men det er det ikke. En trykkoker er rett og slett en gryte, med et litt spesielt lokk. Lokket har en gummilist på innsiden, som sørger for at det blir helt tett og holder dampen inne i gryten, det har en låsemekanisme som sørger for at lokket sitter fast på gryten - og en ventil som viser hvor stort trykket er.

– På denne gryten vises to ringer når det er fullt trykk, eller én bar, sier Birkeland.

Med det trykket vi har ved havoverflaten, én bar, blir dette rundt to bar, og han forklarer at da koker vann ved 121 grader. Dette gjør at maten blir langt fortere ferdig - for eksempel om du koker poteter, som da altså blir ferdige på godt under halvparten av koketiden.

Se også disse smarte middagshjelperne fra Philips og Jamie Oliver

Mange gode grunner ...

At det går raskt, er et viktig aspekt, men det er flere gode grunner til å bruke en trykkoker, skal vi tro Hobbykokken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er mange gode grunner til at det er bra å bruke trykkoker. Du kutter koketiden med 70-80 prosent, som ikke bare sparer deg for tid, men også er energibesparende, sier Birkeland.

Dette er også kanskje grunnen til at den er så populær på kontinentet, der prisen på gass og strøm er langt høyere enn her hjemme.

Av sikkerhetsmessige grunner låses lokket til gryten - slik at du skal slippe å bekymre deg for at lokket kan skyte av eller at trykkokeren eksploderer. Dette fører likevel med seg noe som kan oppleves som litt stusselig:

– At lokket sitter fast og dampen holdes inne i gryten er gleden og forbannelsen ved trykkoker. Du får lite lukt i rommet, og forventningene til maten blir kanskje ikke helt den samme. Samtidig holdes all aromaen i maten i stedet for å slippe ut i luften, og maten får en mer intens smak, og du bevarer mer næringsstoffer, sier Birkeland.

Dette var også kanskje det éneste vi hadde å utsette på sous vide supreme, da vi testet den.

Se bilder av hvordan det virker

Trykkoker i praksis: Gir deg hjemmelaget suppe like raskt som om du skulle lage posesuppe. Foto: Per Ervland
Surr litt hakket løk og purre på middels varme. Foto: Per Ervland
Hell på vann og potetbiter. Foto: Per Ervland
Ventilen er det som skiller nye trykkokere fra gamle - og gjør dem trygge, forklarer Olav Birkeland, aka Hobbykokken. Foto: PER ERVLAND
Sett på lokket, og sørg for å låse fast håndtaket i riktig posisjon. (Halvt eller fullt trykk) Foto: Per Ervland
Når det koker opp, før trykket har bygget seg opp, vil det dampe litt. Foto: Per Ervland
.. men det er ikke noe i forhold til hvordan det ser ut inne i gryten. (Nei, du skal ikke ta av lokket, dette er kun for bildets skyld.) Foto: Per Ervland
Når det begynner å koke, er ventilen helt nede .. . Foto: Per Ervland
... og etter hvert som trykket bygger seg opp, vil du se mer og mer av ventilen. Foto: Per Ervland
Ventilen i lokket angir trykket i kjelen. På denne modellen er det fullt trykk når du ser to røde ringer, og det nesten ikke siver noe damp ut av gryten. Foto: Per Ervland
Når det er fullt trykk, skrur du ned platen slik du vanligvis vil gjøre når du småkoker, til 3-4. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Mens potet og løksuppen surrer og går, viser Birkeland oss en litt enklere modell. Resultatet blir det samme, men det er forskjell i måten du låser lokket til gryten. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
På den flotteste modellen til venstre stiller inn, mens på denne som er litt rimeligere, må du ta i litt mer. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Det er lokket som skiller trykkokeren fra en vanlig gryte. Selve gryten er ikke spesiell, med unntak av kanten som har hakk, slik at lokket lettere skal sitte fast. Foto: Per Ervland
Her ser du tydelig at selve gryten har litt ujevn kant, slik at lokket skal sitte godt på. Foto: Per Ervland
Ferdig potet-og løksuppe på rekordtid. Foto: Per Ervland
La stavmikseren gå, og tilsett litt fløte, salt og pepper: Og voilà: Hjemmelaget suppe på under 10 minutter. Foto: Per Ervland

Doblet salgstall

Ventilen er det som skiller nye trykkokere fra gamle - og gjør dem trygge, forklarer Olav Birkeland, aka Hobbykokken. Foto: PER ERVLAND
Ventilen er det som skiller nye trykkokere fra gamle - og gjør dem trygge, forklarer Olav Birkeland, aka Hobbykokken. Foto: PER ERVLAND Vis mer

I følge importøren av trykkokere fra det tyske merket WMF har salget doblet seg fra 2011 til 2012 - og det før desembertallene er klare.

Ifølge Lars Rignes i Sous Vide Norge selger de nå 6-9 trykkokere i uken. Noen selges over disk i Mathallen, men det selges også gjennom nettbutikken. Og dette er også bare én enkeltstående forhandler, som - som navnet røper, i utgangspunktet spesialiserer seg på en litt annen matlagingsteknikk: Sous Vide.

Trykkokere selges også utenfor spesialbutikkene. Markedssjef i Clas Ohlson, Stine Trygg, forteller at de tok inn trykkokere for første gang i september i år, etter etterspørsel fra kunder. Clas Ohlson fører Tefals Secure 5 trykkoker, til 799 kroner. Hos Ikea får du enda rimeligere Dillkött trykkoker til 449 kroner.

Lar du deg imponere over molekylærgastronomi? Slik lager du "kaviar" av alt

Trykkoker i praksis: Se video:


Lyden har dessverre falt ut av videoen denne gangen, vi beklager

Du bør ikke arve den!

Vi nevnte innledningsvis at trykkokere ikke er skummelt, men det er selvsagt ingen regel uten unntak. Grunnen til at trykkokere har et noe frynsete rykte, er de gammeldagse trykkokerne, som ikke hadde en ordentlig festemekanisme. Her ble lokket og gryten holdt sammen ved hjelp av vekt - og det førte dessverre til noen stygge ulykker.

Så selv om vi i utgangspunktet alltid vil heie på gjenbruk, skal du ikke gå på skattejakt i mor eller mormors kjeller og børste støv av den gamle gryten. Den skal du la stå.

– Dette er det eneste du ikke skal arve av besteforeldrene dine, sier Ringnes i Sous Vide Norge.

Det er ventilen som skiller de nye trykkokerne fra fatale ulykker. Akkurat hvordan det virker kan variere litt fra gryte til gryte - det er viktig at du setter deg inn i den du bruker, men de aller fleste vil varsle med lyd om det skulle oppstå farlig høye temperaturer eller trykk i gryten.

Heldigvis spiller det nesten ingen rolle hvor mye du investerer i en trykkoker. Du får dem fra rundt 500 kroner på Ikea til et par tusen for de mest eksklusive, som den på bildene over fra WMF/Sous Vide Norge.

– Resultatet blir det samme om du kjøper en dyr eller billig trykkoker. Det er ikke forskjell i evnen til å lage trykk - men en dyrere gryte vil som regel ha noe tykkere stål, slik at ikke maten svir seg så lett, sier Birkeland.

Vil du lese mer om trykkoking? Sjekk Hobbykokkens blogg - eller forumet der han opprinnelig fikk inspirasjon: egullet.com.