Klimaendringer:

Krypene du slett ikke vil ha i boligen

Forandring i vær, klima og menneskeskapt miljø har svært stor innflytelse på mange av de minste skapningene på jorden - og kan by på store utfordringer i fremtiden.

TERMITTER: Termitter har blitt funnet i Norge, og de spiser alt av tre de kommer over, derfor er de fryktet. Foto: NTB Scanpix
TERMITTER: Termitter har blitt funnet i Norge, og de spiser alt av tre de kommer over, derfor er de fryktet. Foto: NTB ScanpixVis mer

I en ny studie fra Crowther Lab ved Den tekniske høyskolen i Zürich, konkluderer blant annet med at snittemperaturen i Oslo risikerer å bli 2,2 grader høyere i 2050 enn den er i dag.

I takt med klima- og miljøforandringer, skjer det store endringer på insektfronten. Dette vil også vi i Norge oppleve effekten av, både ute i friluft og i boligene våre, tror flere eksperter Dinside har vært i kontakt med.

Hallvard Elven, forsker ved Seksjon for forskning og samlinger ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, forteller til Dinside at endringene stort sett er av dyster karakter.

- Helt avhengige

BEKYMRET: Hallvard Elven som er forsker ved Naturhistorisk Museum i Oslo, er bekymret for utviklingen av insektene. Foto: UiO: Natuhistorisk Museum
BEKYMRET: Hallvard Elven som er forsker ved Naturhistorisk Museum i Oslo, er bekymret for utviklingen av insektene. Foto: UiO: Natuhistorisk Museum Vis mer

- Studier fra mange steder i verden viser nemlig at insektbestandene stuper, samtidig som det omsider begynner å gå opp for vanlige folk at vi faktisk er helt avhengige av dem, forklarer forskeren.

En stor grunn til at de forsvinner, er at leveområdene deres blir borte. Dette mener Elven både gjelder i Norge og i andre land.

- Kunstgjødsel, sprøytemidler og monokulturer, altså at bonden dyrker bare ett produkt på store områder år etter år, med nyttevekster, er derimot dårlig nytt for både villblomster og villbier.

Elven mener at klima- og temperaturforandringer også spiller inn, og at det utvilsomt vil føre til store endringer på sikt.

- Men akkurat her og nå utgjør tap av leveområder trussel nummer én mot insektene, understreker Elven.

Samtidig er ekspertene enige om at vi risikerer en oppblomstring og spredning av visse insekter, planter og skadedyr som følge av høyere i temperaturene.

Noen av disse artene er slett ikke noe vi ønsker oss til Norge.

#1. Kakerlakker

Et studie som ble omtalt av BBC i februar 2019, konkluderer med at husfluer og kakerlakker vil kunne formere seg raskere og i større antall i en varmere framtid. Ifølge studien vil intensiv landbruk med økt bruk av plantevernmidler være hovedårsakene, i tillegg til et varmere klima.

KAKERLAKKER: Dersom temperaturen øker, kan kakerlakker bli mer vanlig i Norge. Foto: SHUTTERSTOCK
KAKERLAKKER: Dersom temperaturen øker, kan kakerlakker bli mer vanlig i Norge. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer

Kakerlakker kan forurense boligen med sitt ekskrement og illeluktende sekret, som er både spytt, svette, slim, tårer og ulike hormoner.

Ifølge skadedyrselskapet Anticimex er de kjent for å være altetende og kan spise omtrent alt de kommer over. Det finnes allerede seks ulike arter i Norge.

SKADESJEF: Stein Norstein i Anticimex tror ikke klimaforandringer har påvirket utviklingen av skadedyr - ennå. Foto: Anticimex.
SKADESJEF: Stein Norstein i Anticimex tror ikke klimaforandringer har påvirket utviklingen av skadedyr - ennå. Foto: Anticimex. Vis mer

Skadesjef Stein Norstein i Anticimex sier til Dinside at de allerede har merket et økende antall oppdrag for å bekjempe kakerlakker, men at det hovedsakelig skyldes økt reising og transport av varer over landegrenser.

- Kakerlakker dør om vinteren på grunn av kulden i Norge, men vi kan derimot få større kakerlakk-problem etterhvert, dersom vintrene blir mildere, sier Norstein.

#2. Termitter

Det som imidlertid virkelig bekymrer skadesjefen i Anticimex, er termitter.

IKKE KRESNE: Termitter bare spiser og spiser, og kan gjøre store ødeleggelser. Foto: Roy Buri / Pixabay
IKKE KRESNE: Termitter bare spiser og spiser, og kan gjøre store ødeleggelser. Foto: Roy Buri / Pixabay Vis mer

Termitter spiser nemlig dødt treverk og takket være en umettelig appetitt, kan de ødelegge hele hus, ifølge Anticimex.

- Termittene sprer seg, de er allerede kommer til Tyskland, og dersom de kommer til Norge kommer vi til å se en del forandringer, forteller Norstein.

I Norge har vi allerede husbukk og borebille som spiser tre, og stokkmaur som lager ganger i tre, men ifølge Anticimex er termitten i en helt egen kategori når det gjelder evnen til å gjøre skade: Den bare spiser og spiser til det knapt er noe igjen.

#3. Tigermygg

Norstein mener også det er en fare for at tigermyggen vil melde sin ankomst i fremtiden. Han forteller til Dinside at den allerede har dukket opp i land lenger syd i Europa, og at den er farlig.

SMITTEBÆRER: Tigermyggen kan være smittebærer av mange farlige sykdommer. Foto: WikiImages
SMITTEBÆRER: Tigermyggen kan være smittebærer av mange farlige sykdommer. Foto: WikiImages Vis mer

Tigermyggen er nemlig smittebærer av mange farlige sykdommer, blant annet Chikungunyavirus-sykdom. Sykdommen er ifølge Folkehelseinstituttet mest vanlig i Afrika, Asia og det amerikanske kontinent i dag.

Den gir vanligvis feber og leddsmerter, sistnevnte kan hos noen vedvare i uker til måneder, ifølge Norsk Helseinformatikk. Andre symptomer er hodepine, muskelsmerter, utslett og øyekatarr.

Preben Skrede Ottesen ved Folkehelseinstituttet, har tidligere uttalt til forskning.no at Norge kan bli beboelig for tigermyggen hvis temperaturen stiger med to grader.

#4. Malariamygg

Elven ved Naturhistorisk museum tror også vi kan få en del nye sykdomsbærere som foreløpig ikke finnes i Norge, dersom klimaet blir varmere. Blant dem er malariamyggen.

- Det utgjør et potensielt folkehelseproblem, sier Elven.

MALARIA: Kan bli et potensielt folkehelseproblem dersom temperaturen stiger. Foto Mohamed Nuzrath / Pixabay
MALARIA: Kan bli et potensielt folkehelseproblem dersom temperaturen stiger. Foto Mohamed Nuzrath / Pixabay Vis mer

Hovedsymptomet ved malaria er feber som kommer i sykluser. Ubehandlet kan sykdommen være dødelig, ifølge Store Norske Leksikon.

Elven forteller at malariamyggen finnes noen steder i Norge, og det har forekommet malariautbrudd i Norge i tidligere tider, blant annet på Hvaler.

- Med et varmere klima kan man godt se for seg at malaria blir hyppigere her, sier han.

Andre trusler

Hvert år går Artsdatabanken ut med risikovurderinger for fremmede arter i Norge, og på Fremmedartslista 2018 kan du finne hele 1.532 arter som er vurderte til å utgjøre en trussel.

På lista finner du alt fra alger til pattedyr, og hele 323 arter der klimaeffekter påvirker invasjonspotensialet. 28 av dem er merket med «høy risiko» for invasjon. Når det gjelder den økologiske effekten, er man ofte usikker - og nettopp denne usikkerheten gjør at vi slett ikke ønsker dem hit.

Argentinamauren er en av de fremmede artene som fryktes mest, og den kan også etablere seg innendørs, ifølge Artsdatabanken. Arten regnes som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter. Den økologiske effekten anses å være stor, da den ofte blir totalt dominerende der den etablerer seg. Det har vært funn i Norge flere ganger tidligere, og et varmere klima kan gjøre at den vil trives her, frykter forskerne.

FRYKTET ART: Argentinamaur. Foto: Arnstein Staverløkk / Norsk institutt for naturforskning
FRYKTET ART: Argentinamaur. Foto: Arnstein Staverløkk / Norsk institutt for naturforskning Vis mer

Et annet eksempel er løvsnutebillen polydrusus formosus, som har spredd seg raskt i Norge de siste ti årene. På grunn av den raske ekspansjonen er det sannsynlig at den vil kunne påvirke både lokal artssammensetning av insekter og næringsplanter, og dermed føre til negative konsekvenser på sikt.

En tredje fryktet art er hagejordmaur. Den har allerde blitt oppdaget i Oslo og kan fortrenge andre maurarter og dermed påvirke økosystemet negativt. Den tåler ikke temperaturer under 6 minusgrader, men med stigende temperatur frykter forskerne at også den vil kunne etablere seg her.

- Verst med frafallet

Det dramatiske fallet i insektpopulasjonene verden kan imidlertid vise seg å være langt mer alvorlig.

- Det er viktig å ha perspektiv på tingene, sier Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum.

- Det er intet mindre enn en global katastrofe. At noen plagsomme arter som kakerlakker og fluer kanskje øker i antall, er i høyden et mildt irritasjonsmoment.

Han mener generelt det er for tidlig å konkludere.

- Noen arter kommer sikkert til å øke i utbredelse, mens andre ikke. Foreløpig vet vi ikke, forteller han til Dinside.

Norstein i Anticimex understreker også at mange av skadedyrene foreløpig ikke har en sjanse til å klare seg utendørs i Norge gjennom hele året.

- Mange skadedyr overlever bare innendørs i Norge, siden de er vant med ørkenklima der de opprinnelig kommer fra, forklarer Norstein.