Knallkjøp eller bomkjøp

BOLIG: Skal du kjøpe din første leilighet? Husk at det er store forskjeller mellom de ulike leilighetstypene. Vi viser deg hvilken leilighetstype du bør kjøpe – og hvilken du bør holde deg langt unna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Knallkjøp eller bomkjøp
[Ugjyldig objekt (NAV)]


Er du ny på boligmarkedet er det lett å bli forvirret av de ulike leilighetstypene. For hva er egentlig forskjellen på en andels-, selveier-, obligasjons-, og borettslagsleilighet?

Hvilken eierform leiligheten har, kan faktisk få store konsekvenser. Valget av leilighetstype bør derfor innrettes etter hvilke behov du har.

Generelt er det kun en eierform vi i DinSide advarer mot, og det er de såkalte obligasjonsleilighetene. Hvilke fordeler og ulemper de andre leilighetstypene har finner du ut ved å trykke på lenkene til høyre.

Si nei til obligasjonsleilighetene

Et søk på Finn.no viste at det kun er fire obligasjonsleiligheter til salgs. Vårt råd er klart: Tenk deg godt om før du kjøper en av disse.

En obligasjonsleilighet gir deg nemlig kun rett til å leie leiligheten mot å yte gårdeieren et lån. Som sikkerhet for dette lånet får du en pantobligasjon i eiendommen, og denne skal være pålydende det betalte beløp.

Fellen: Problemet oppstår dersom du kjøper obligasjonen (leieretten) for mer enn obligasjonens pålydende. Da risikerer du nemlig å tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt. Om gårdeieren vil innløse obligasjonen er han nemlig kun forpliktet til å innløse den for dens pålydende beløp. Differansen vil i så fall bli ditt tap.

Eks. En obligasjonsleilighet som var annonsert til salgs tirsdag denne uken har en prisantydning på 230.000 kroner. Obligasjonens pålydende er imidlertid kun på 50.000 kroner. Det betyr at du kan risikere å tape differansen på 180.000 kroner, dersom gårdeieren vil innløse boligen.

Finn Tveter, Norges Eiendomsmeglerforbund
Finn Tveter, Norges Eiendomsmeglerforbund Vis mer


Rådet er derfor klart: Ikke kjøp en obligasjonsleilighet for mer enn pålydende. Denne oppfatningen deles også av Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

- Obligasjonsleilighetene er heldigvis på vei ut av markedet, sier Tveter. Det er ikke lenger lov å etablere nye obligasjonsleiligheter, men de som allerede finnes gjøres det ingenting med. Her bør du derfor være forsiktig.

I januar 2000 ble det forbudt å opprette nye obligasjonsleiligheter. Myndighetene gjorde imidlertid ingenting med leilighetene som allerede var i markedet.

- I praksis ser vi at mange obligasjonsleiligheter gjøres om til selveierleiligheter. Den økonomiske usikkerheten er nemlig vanskelig å forholde seg til. Du kan selvfølgelig sikre deg i form av en privat avtale med gårdeieren, og dette vil stort sett fungere bra, men hva vil for eksempel skje om gårdeieren går konkurs? – Denne usikkerheten gjør obligasjonsleiligheter vanskelig å leve med for mange, avslutter Tveter.

Hvordan gjør du det?


Bestemmer du deg for en obligasjonsleilighet skal det opprettes en egen leiekontrakt mellom gårdeieren og leietager. Denne kontrakt er uoppsigelig inntil fem år etter at leiligheten første gang ble leiet ut som obligasjonsleilighet, eller til det årstall som er oppgitt i kontrakten. I denne perioden har du rett til å selge leiligheten eller til å leie denne ut i opptil to år.

En eventuell kjøper eller leier må likevel godkjennes av utleier.

Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund og Forbrukerrådet.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!