Drikkevann:

Kan man sjekke om vannet er trygt?

Er du i tvil om kvaliteten på vannet ditt, er koking av vannet det lureste du kan gjøre.

RENT VANN? Er du i tvil om vannkvaliteten? Da er koking et godt alternativ. Foto: NTB Scanpix
RENT VANN? Er du i tvil om vannkvaliteten? Da er koking et godt alternativ. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi nordmenn er gjerne vant til å ta for gitt at drikkevannet fra krana hjemme er trygt.

De siste ukenes triste hendelser i Askøy og nå også i Utsira, der det ble funnet e.coli i drikkevannet onsdag, kan derimot forårsake en viss skepsis.

Så hvordan kan man vite at vannet faktisk er trygt - og er det noen måte å undersøke dette på selv?

Vannverket skal sikre deg «helsemessig trygt drikkevann»

Ifølge Norsk Vann, som er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, er det en rekke sikkerhetselementer som sørger for at du som forbruker får vann med god kvalitet.

Vannverkene er forpliktet til å følgene kravene i drikkevannsforskriften, som har som formål «å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge».

Så hva om du mistenker at noe faktisk er galt med vannet, er det noe du kan gjøre for å sjekke dette selv?

Snakk med et laboratorium

Vi har snakket med Folkehelseinstituttet, og de sier at dersom du vil teste ditt eget vann, anbefaler de at du tar kontakt med et laboratorie i ditt område og får råd om fremgangsmåte for prøvetaking og relevante analyser.

Et raskt søk på internett viser at det også fins en del produkter til testing av eget drikkevann, som kan avsløre om det er problematiske bakterier i vannet. Disse kan også være aktuelle for de som bor avsideliggende til eller har hytter som ikke er knyttet til det kommunale vannverket.

Her er noen av rådene FHI gir om vannkvaliteten til disse - som det også kan være greit å være klar over dersom du er i tvil om vannkvaliteten hjemme hos deg:

  • Lukt og smak: Vann skal ikke ha ubehagelig lukt eller smak. Lukt og smak kan være tegn på mange typer forurensning, hvorav noen kan være helsemessig betenkelige, mens andre bare er ubehagelige.
  • Klarhet og farge: Vann skal være klart og uten farge. Blir innholdet av partikler i vannet for høyt eller fargen for fremtredende, skaper dette problemer ved påfølgende desinfeksjon av vannet.
  • Koliforme bakterier og E. coli: Bakterieinnhold kan måles for å vurdere om vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker og/eller dyr. Faguttrykk: Koliforme bakterier = bakterier som kan stamme fra tarmen til mennesker eller dyr. Funn av E. coli-bakterier er en sikker indikasjon på at det er snakk om fersk forurensning av tarmbakterier, og smitterisikoen er da vesentlig høyere. Slike bakterier skal ikke forekomme i drikkevann.
  • Kimtall (totalantall bakterier): Kimtall er et mål for antall bakterier i drikkevannet. Dette er stort sett bakterier som er uskadelige for mennesker. Ved verdier over 100 bør årsaken undersøkes, da dette kan være en indikasjon på at vannkilden er forurenset.
  • Nitrat/nitritt: I grunne brønner med jordbruk i tilsigsområdet vil innholdet av nitrat og nitritt kunne være høyt på grunn av gjødsling. Kloakk fra boliger eller fra dyrehold kan også være bidragsytere. Dette bør undersøkes, da det medfører risiko for sykdom, spesielt hos småbarn. Grenseverdiene for nitrat og nitritt er satt til henholdsvis 10 og 0,05 mg/l.
  • Plantevernmidler Brønner i jordbruksområder kan også være forurenset av plantevernmidler, dersom slike brukes for nær brønnen eller i dens tilsigsområde. Grenseverdien for innhold av plantevernmidler er 0,1 mg/l enkeltvis, mens den er 0,5 mg/l for summen av alle plantevernmidlene som er påvist.

Hjelper det alltid å koke vannet?

Som kjent vil man i tilfeller med vannproblemer i en kommune, ofte bli anbefalt å koke vannet. Men hjelper dette i alle tilfeller?

- Ja, studier viser at koking er et effektivt tiltak for de smittestoffer man som oftest finnes i vann, sier seniorrådgiver Susanne Hyllestad i FHI.

Hun forteller videre at de følger Verdens helseorganisasjon sin anbefaling, som er å gi vannet et oppkok, la det fosskoke, for deretter å la det kjøle ned naturlig.