Ingen vil bygge billige boliger

BOLIG: Dagens unge byboere må betale blodpris uansett om de leier eller kjøper bolig. Og hverken kommunen eller OBOS har tenkt å gjøre noe for å skaffe flere billige boliger til folket.

Ingen vil bygge billige boliger

  1. Kommunal bolig: Mange om beinet

Å kjøpe bolig i en av Norges store byer er ingen lett sak dersom du ikke har en klekkelig egenkapital. Ingen i Europa har det vanskeligere på boligmarkedet enn Oslo-ungdommen. Og de har det mye verre enn for 20 år siden. Du finner ingen grupper i samfunnet der forskjellene er større enn blant de unge..

Mens andre europeiske byer subsidierer boliger, må Oslo-ungdom betale markedspris. Ungdommen har det mye vanskeligere i dag enn for 20 år siden. Det viser en analyse fra Norsk institutt for by- og regionalforskning.

Og det er ikke bare ungdom som sliter. Familier med normale inntekter har knapt nok råd til å kjøpe bolig i Oslo. For ikke å snakke om enslige som må klare avdragene alene. Hvorfor er det blitt slik?

Ingen sosial boligbygging

- Norge har ikke hatt noen boligpolitikk på 15 til 20 år. De siste 20 til 30 årene har vi så å si ikke hatt noen form for sosial boligbygging i Oslo, sier Åge Pettersen som er informasjonssjef i boligbyggelaget OBOS. Det desidert største boligbyggelaget i Oslo.

På 80-tallet endret politikerne lovene som regulerte prisnivået på boliger og liberaliserte bankenes utlånspolitikk, noe som har ført til at boligsituasjonen helt og holdent er overlatt til markedet. Dette har gitt så høye priser i byene, og særlig i hovedstadden, at mange ikke har sjangs til å kjøpe seg sitt eget.

Fornuftig markedspris?

For boligbyggelaget OBOS er ikke billige boliger til folket hovedmålet. De selger boliger til det de kaller "fornuftig markedspris". Det vil si mellom 15.000 og 30.000 kroner pr. kvadratmeter.

- Sosial boligbygging er ikke vårt, men myndighetene sitt ansvar. Vi har ikke fått noen subsidier de siste 15 til 20 årene, og er nødt til å operere på markedsnivå. Dermed er vi er avhengig av å selge til markedspris, sier Åge Pettersen.

Opphevet prisregulering

Prisreguleringen på borettslagsboliger ble opphevet i 1982, og effektuert i Oslo i 1987. Før det var borettslagsleilighetene betraktelig billigere enn selveierleiligheter.

- Det som kan avhjelpe den såkalte boligkrisa i Oslo, er at det bygges flere boliger, og at myndighetene bidrar med at så mange tomter som mulig er ferdigregulert til boligformål. OBOS bidrar til å få flere billige utleieboliger til ungdom. Husbanken har mulighet for å gi tilskudd på inntil 30 prosent til slike boliger. Her kan myndighetene bidra med økte bevillinger til Husbanken, sier Pettersen.

Få kommunale boliger

Oslo kommune råder bare over rundt 8.200 kommunale leiligheter i Oslo. Målet deres er å opprettholde samme antall boliger som de har i dag. De har med andre ord ingen planer om å få flere kommunale leiligheter.

Boligkontorene i bydelene opplever en strøm av søkere som ønsker kommunale boliger. De må avvise de aller fleste. Selv om mange av dem oppfyller alle kriterier for å få kommunal bolig.