Kvalitet på stekepanne

Hvilken stekepanne bør du velge?

Kjøpe ny stekepanne? Sjekk disse tipsene.

FLERE VALG: For å velge stekepannen som passer best for deg og din husholdning, er det først og fremst to faktorer du bør ha klart for deg. Få gode eksperttips i artikkelen under. Foto: NTB Scanpix.
FLERE VALG: For å velge stekepannen som passer best for deg og din husholdning, er det først og fremst to faktorer du bør ha klart for deg. Få gode eksperttips i artikkelen under. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Publisert

Om den gamle stekepannen har begynt å slippe belegget, buet seg eller stadig brenner fast maten, er det på tide å bytte den ut med en ny.

Men når markedet bugner av ulike typer stekepanner, er det ikke så lett å vite hvilken man skal gå for. For hvilken stekepanne er egentlig best?

Ekspertene svarer her.

Hva er ditt viktigste behov?

Før du går til innkjøp av ny stekepanne er det én ting du bør ha helt klart for deg: hva er ditt viktigste behov?

- Still deg kontrollspørsmål; hvor ofte, og hvor mange skal du lage mat til? Er man én i husstanden så velger man en mindre panne, råder Christer Fosberg, salg -og produktsjef hos Jernia.

Du bør altså velge en stekepanne til ditt bruk. Det beste resultatet får du ved å velge panne etter hva du skal lage; non-stick til egg, støpejern til biff eller en pannekakepanne til pannekakene, tipser Fosberg.

Dette fremhever også Gry Egenes, commercial manager ved Le Creuset Scandinavia:

- Tenk over hvilke råvarer du hovedsakelig tilbereder, samt porsjonsstørrelsen. Det er stor forskjell på hvor høy temperatur de ulike råvarene tilberedes med, og ikke alle stekepanner tåler veldig høye temperaturer uten å bli ødelagt over tid, sier Egenes.

Før du kjøper ny stekepanne

Marie S. Hansen ved Groupe SEB Norway AS tipser:

  • Ta stilling til følgende: hva skal du bruke den til, og hvor mye er du villig til å betale for den?
  • Vil du ha en panne som krever lite vedlikehold og har kortere levetid? Eller vil du ha en panne som varer i noen år og som krever at du tar vare på den?
  • Den viktigste forskjellen mellom en rimelig og en dyr stekepanne er evnen til å fordele varme: En panne av høy kvalitet vil ha jevnere temperatur i bunnen og på sidene, slik at du får jevn oppvarming og bedre stekeresultat.

For eksempel er støpejernspanne velegnet til steking ved høy temperatur, og du vil oppleve stor forskjell på kvalitet dersom du steker biff i støpejernspanne i stedet for i en non-stick-panne, hevder hun.

- Non-stick-panner er ideelle til matlaging ved lav og middels varme. Samtidig er det viktig å velge riktig størrelse på stekepannen - den bør ikke være for stor eller for liten, sier Egenes videre.

Pris versus kvalitet

Fosberg har også følgende tips:

  • En stekepanne som er lett å rengjøre, og som reduserer sjansen for at maten setter seg fast, er en panne med non-stick-belegg. Denne er fin til hverdagsbruk.
  • Er du ute etter en god biffpanne som tåler høy temperatur, og som varer lenge, vil støpejernspanne være et godt valg.
  • En restaurant-panne i rustfritt stål tåler det meste.

Kvalitet og pris henger også sammen, ifølge Fosberg.

- God kvalitet gir godt stekeresultat, en billigere variant gir ofte ujevn varme, og belegget i pannen kan gjerne gå fortere i stykker ved overoppheting. En dyrere panne har ofte tykkere bunn, som dermed gir bedre varmespredning, sier han.

Samtidig mener Fosberg at man i utgangspunktet bør ha en stekepanne til hvert sitt primære bruk.

Mest populære stekepanne

Det er stekepanner med non-stick-belegg som er mest populære blant forbrukerne, ifølge Marie S. Hansen, merkevareansvarlig hos Groupe SEB Norway AS.

PTFE - belegg

  • PTFE er ømtålig for mekanisk bearbeiding og kan lett bli skrapet opp. I produksjonen av stekepanner legger man derfor PTFE i flere lag, slik at non stick-belegget skal holde lenger og tåle bruk av alle typer stekeredskaper. Jo flere lag med belegg en stekepanne har, jo mer tåler den.
  • PTFE tåler ikke spesielt høy varme, og når steketemperaturen stiger over 250°C kan belegget ta skade.
  • De tydeligste tegnene på varmeskader er at belegget begynner å flasse eller blir misfarget/brunt, og ikke går bort i vask.

Vedlikehold:

  • Stek ved lav til middels temperatur.
  • Unngå å bruke «boost»-funksjonen på induksjonstopper.
  • Ikke sett en glovarm panne i kaldt vann – på denne måten unngår du at metallet endrer form.
  • Bruk av stekeredskaper i tre, plast eller silikon vil gjøre det lettere å unngå riper og skader i belegget, og håndvask fremfor oppvaskmaskin gir litt mindre slitasje.
  • Hvis du kjøper en kvalitetspanne med mange lag i belegget, vil du likevel trygt kunne bruke stålredskaper og vaske pannen i oppvaskmaskin.
  • Stekepannen bør byttes ut når non stick-belegget er så slitt at det enten flasse eller mister slippegenskapene sine.

Informasjon fra Marie S. Hansen ved Groupe SEB Norway AS.

- Det er uten tvil disse det selges mest av i Norge. Sannsynligvis fordi de er enklest å bruke og fordi rengjøringen er så lettvint. Non-stick-belegg gjør at man ikke trenger å bruke smør eller olje for å hindre at maten brenner seg fast, og det blir lettere å lage sunn, fettfattig mat hvis man ønsker det, sier Hansen til Din Side.

- Det er likevel ingenting i veien for å bruke smør eller olje for smakens skyld, og bruk av fettstoff under stekingen påvirker i seg selv ikke levetiden på belegget, legger hun til.

Også Fosberg kan fortelle at de selger mest av aluminiumspanner med slitesterkt non-stick-belegg.

- Disse blir raskt varme, noe som sparer tid og energi i hverdagen. Men vi ser også en økning i salg av stekepanner med et bærekraftig budskap hvor det er brukt resirkulerte materialer, sier han.

Egenes mener at non-stick-panner er gode til allsidig matlaging, samtidig som det er det mest økonomiske valget når du skal ha en hverdagspanne.

- Trygt å bruke

Mange forbrukere lurer samtidig på om non-stick-belegg i stekepanner er trygt. Denne bekymringen stammer vanligvis fra den tidligere bruken av materialet PFOA, som fra 1. juni 2014 ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette, opplyser Hansen.

- I dag brukes i stedet materialet PTFE (Poly-Tetra-Fluor-Eten), som er en type plast. PTFE binder seg nesten ikke med noen andre stoffer og er svært bestandig mot både syrer og baser. Disse egenskapene gjør at PTFE er perfekt å bruke i blant annet stekepanner.

- PTFE reagerer ikke kjemisk med verken mat, vann eller rengjøringsmidler. Det er derfor anerkjent som harmløst av offentlige helseforetak i Europa og i USA. PFOA og PTFE er altså to helt ulike materialer, som ikke må forveksles, understreker hun.

Stekepanner: Materiale og belegg

Her er en oversikt over de vanligste materialene og beleggene som brukes i stekepanner i dag.

MATERIALER:

  • Rustfritt stål: En stekepanne i stål er en av de mest solide og holdbare stekepannene. Tåler ekstremt høy varme uten å slå seg, og kan steke mye av gangen. Tåler oppvaskmaskin og holder seg blank i mange år. Ulempen er at slippegenskapene ikke er spesielt gode. Det betyr at du må bruke mer olje for å unngå at maten brenner seg fast, og at rengjøringen er mer krevende. Stål har lavere evne til å lede varme enn andre materialer, men holder godt på varmen. Mange stålpanner har derfor en kjerne av aluminium, som gjør at varmefordelingen blir mer effektivt.
  • Aluminium: Aluminium leder varme opptil 15 ganger bedre enn stål, blir raskt varmt, og er mye lettere enn stål og støpejern. Mange synes derfor at en aluminiumspanne er det mest praktiske alternativet i den daglige matlagingen. Aluminium er imidlertid et relativt mykt materiale, som ikke tåler like høy steketemperatur som stål og støpejern. De fleste aluminiumspanner blir derfor forsterket med en tykkere bunn, slik at de skal holde fasongen og den jevne varmefordelingen – jo tykkere bunn, jo bedre holdbarhet. Aluminiumspanner kan også forsterkes med stål på utsiden – da får pannen det beste fra to verdener: vekten og varmeegenskapene til aluminium, kombinert med det solide, holdbare stålet.
  • Støpejern: Stekepanner i støpejern er tunge, men tåler svært høy varme uten å slå seg. De er ideelle til bruning av kjøtt og til å steke større mengder mat av gangen – maten blir stekt, ikke kokt. De holder svært godt på varmen, men reagerer langsomt på temperatursvingninger. Støpejern er et nesten uslitelig materiale med lang levetid. Både ved steking og koking kan støpejern avgi noe jern, og matlagingen kan derfor gi et visst jerntilskudd. Godt renhold er viktig, hvis ikke kan støpejernspannen fort få rustflekker. Kok ut matrestene av pannen med temperert vann, og smør den inn med matolje av og til.

BELEGG:

  • Non-stick: Mange sverger til stekepanner med slippbelegg i den daglige matlagingen. Non-stick gjør at du ikke trenger smør eller olje for å hindre at maten brenner seg fast, og det blir lettere å lage sunn, fettfattig mat. Belegget gjør det også veldig enkelt å holde pannen ren – varmt vann er ofte nok. En av ulempene er at belegget ikke tåler spesielt høy varme, og når steketemperaturen stiger over 250°C kan non-stick-belegget ta skade. En non-stick-panne egner seg best til steking på medium varme, og passer perfekt for delikat mat som fisk, egg, kylling, grønnsaker og pannekaker. Jo flere lag med slippbelegg en panne har, jo mer tåler det. I noen stekepanner er det ytterste belegget forsterket med titanpartikler, som gjør overflaten enda mer slitesterk. Du bør allikevel bruke plast- eller treredskaper, fordi det er mer skånsomt for bunnen. Håndvask fremfor maskinvask vil bidra til å at belegget holder lenger, selv om kvalitetspanner med slippbelegg stort sett kan vaskes i oppvaskmaskin.
  • Keramisk: Stekepanner med keramisk belegg tåler høyere temperatur enn non-stick-belegget, og egner seg derfor bedre til steking på høy varme, f.eks. for å få en sprø stekeskorpe. Keramisk belegg er mer slitesterkt, og tåler godt bruk av stekeredskaper i metall. Ulempen med en keramisk panne er at den ikke har så gode slippegenskaper. Det betyr at du må bruke smør eller olje når du steker for at maten ikke skal brenne seg fast.
  • Uten belegg: Det finnes gode løsninger for deg som ønsker en stekepanne uten belegg også. Da må du riktignok bruke litt smør eller olje for at maten ikke skal brenne seg fast, men fordelen er at pannen ikke har noe belegg som blir slitt eller varmes i stykker. Dermed har du en panne som tåler mer og holder lenger, men som også krever mer vedlikehold.

Informasjon fra Groupe SEB Norway AS.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer