<strong>PLAST VERRE ENN TRE:</strong> En skjærefjøl av plast er mer uhygienisk å bruke enn en skjærefjøl av tre, hevder bakterieforsker. I artikkelen under får du vite hvorfor. Foto: NTB Scanpix.
PLAST VERRE ENN TRE: En skjærefjøl av plast er mer uhygienisk å bruke enn en skjærefjøl av tre, hevder bakterieforsker. I artikkelen under får du vite hvorfor. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

Bakterier på skjærefjøl

Hevder plast-skjærefjøl er uhygienisk

Forsker: - Kan gjøre deg syk

Publisert

Skjærefjølen du bruker på kjøkkenet, kan være en bakterieversting.

Dette gjelder spesielt hvis skjærefjølen er laget av plast, hevder norsk forsker.

Her får du vite hvorfor.

- Trefjøl mest hygienisk

Henning Sørum er professor og bakteriolog ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har forsket på bakterier i 35 år.

For flere år siden gjennomførte Sørum sammen med kollegaer en studie der de sammenlignet bakterieflora på skjærefjøl av plast versus tre.

I studien, som ble publisert i 1994, kom forskerne frem til et resultat som muligens overrasker mange forbrukere:

- Det er mest hygienisk å bruke skjærefjøl i tre - så lenge man vasker av matrester og lar fjøla ligge til tørk mellom bruken, sier Sørum til Dinside.

Årsaken er at det er stoffer i treverket som hemmer bakterier over tid, og som gjør at trefjøla desinfiserer seg selv i stor grad når det går noen timer mellom hver bruk. Dette skjer ikke med plastfjøler, opplyser professoren.

Byttet til plastfjøler

På 1990-tallet var det stadig flere, både privatpersoner og næringsmiddelbedrifter som byttet ut trefjøler med plastfjøler, opplyser Sørum.

Blant annet krevde Mattilsynet på denne tiden at bedrifter skulle bytte ut skjærefjøler i tre med skjærefjøler i plast fordi dette skulle være mer hygienisk, hevder professoren.

Men gjennom sine studier, fant Sørum og forskerkollegene altså at det motsatte skjedde:

- Vi var involvert i flere undersøkelser av denne problemstillingen. Vi laget en rapport den gangen, og senere er det kommet flere studier som viser det samme, sier Sørum

Professoren viser blant annet til denne forskningsartikkelen fra 2005, hvor man kan lese om lignende resultater i studier der salmonellabakterier ble brukt til å illustrere problemstillingen.

- Vi gjorde også studier av trevirkebasert strø til husdyr og fant at det var komponenter i trevirke som virker hygienisk eller bakteriehemmende, furutreverk var noe bedre enn treverk fra gran. I mange land uten mye skog benytter man for eksempel halm som liggeunderlag til husdyr og det materiale har ikke denne effekten. Det er nok bakgrunnen til at såkalt furunålsgrønnsåpe har vært et sterkt varenavn over mange tiår, forteller Sørum videre.

Mattilsynet: - Begge deler er like hygienisk

Påstanden om at skjærefjøler i tre er mer hygienisk enn plastfjøler er ikke riktig, hevder Mattilsynet:

- Begge deler er like hygieniske dersom man bruker, rengjør og vedlikeholder de slik at man unngår forurensing, spesielt kryssforurensing, til mat, sier Eva Johanne Lillebakken, seniorrådgiver, seksjon hygiene og drikkevann, til Dinside.

I tillegg mener Mattilsynet at man i enkelte tilfeller faktisk bør velge plastfjøl fremfor trefjøl:

- Til kjøtt, fisk, kylling og grønnsaker anbefaler vi skjærefjøler i plast. Det er fordi at disse all hovedsak vil være lettere å rengjøre, da overflaten som oftest er glattere og lettere å rengjøre enn en trefjøl, sier Lillebakken videre.

- Flere bakterier enn på do

Dinside har tidligere skrevet en sak der det kommer frem at professor i mikrobiologi ved University of Arizona, Chuck Gerba, hevder at vi finner omkring 200 ganger flere avføringsbakterier på en gjennomsnittlig skjærefjøl enn på et toalettsete.

Når vi spør Sørum om dette kan stemme, svarer han følgende:

- Det er logisk at det er rengjøringsrutiner og bruksrutiner som avgjør om det kan stemme at det er mer bakterier her enn på toalettet. På toalettet er mange ekstra nøye med renholdet fordi de vet at det er viktig. Hvis det i tillegg er brukere av toalettet som er nøye med personlige rutiner, kan det nok være ganske rent på et toalett. Men selvsagt er risikoen for at det er helt omvendt også til stede.

Sørum begrunner dette med at det på skjærebrettet er mye biologisk materiale som både inneholder mye bakterier og som tilførte bakterier kan benytte for å vokse og bli flere.

- En bakterie kan dele seg hvert 10.-15. minutt hvis det er optimal næring til stede, og det er kroppstemperatur i luften. Det kan ofte være flere hundre tusen bakterieceller på en kvadratcentimeter overflate der det er sølt organisk nedbrytbart materiale, sier forskeren.

Lillebakken og Mattilsynet mener på sin side at det er minimal risiko for at gjennomsnittlige skjærefjøler har flere avføringsbakterier enn toalettsetet.

- Vi kan heller ikke finne studier eller undersøkelser som bekrefter denne påstanden, sier hun.

- Skjærefjølen kan gjøre deg syk

Lillebakken presiserer samtidig at skjærebrett generelt kan gi grobunn for mikroorganismer. Det gjelder spesielt dersom du tilbereder rått kjøtt, som inneholder potensielt sykdomsfremkallende bakterier.

Dette er også noe Sørum legger vekt på:

- Man kan bli syk av å bruke skjærefjølen hvis man skjærer kontaminert kjøtt på den og etter kort tid skjærer grønnsaker til salat som ikke blir oppvarmet. Kjøttet som kanskje opprinnelig tilførte sykdomsfremkallende bakterier vil bli drept når kjøttet varmes opp, mens bakteriene fra kjøttet som ligger igjen på skjærefjøla kan bli tilført salat under tilberedning som senere spises uoppvarmet, sier han.

Lillebakken understreker at det er viktig å holde rå og tillaget mat atskilt. Det vil si:

- Bruk egne redskaper som kniver, skjærefjøl eller fat til rått kjøtt. Bytt redskap mellom ulike råvarer og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask redskapene godt mellom hver oppgave. På den måten unngår du å overføre matforgiftningsbakterier fra en råvare til en ferdig rett, avslutter hun.

Slik rengjør du skjærefjølen

Sørum anbefaler:

  • Fjerne mest mulig synlig organisk materiale med naturlige såper som grønnsåpe eller zalo.
  • En trefjøl behøver ikke desinfiseres med kjemiske midler med mindre man ikke mistenker at man har fått tilført sykdomsfremkallende bakterier til skjærefjøla.
  • Hvis man ønsker å desinfisere kan man bruke klorholdige midler eller kaustisk soda, men da må man bruke hansker og være klar over risikoen knyttet til søl med disse stoffene på egen hud og i øyne.
  • En skjærefjøl i plast bør rengjøres ekstra grundig for organiske rester, og gjerne desinfisere hvis man mistenker at man har arbeidet med mat kontaminert med sykdomsfremkallende bakterier.
  • Det er ikke grunn til å desinfisere en skjærefjøl hvis en ikke mistenker at det kan være sykdomsfremkallende bakterier der.
  • Mange bakterier kan være en fordel å få tilført fra andre ingredienser via fjøla og til annen mat man arbeider med. Imidlertid bør man da kjenne til hva de ulike produkter inneholder. Som eksempel er det ikke grunn til å fjerne bakterier på skjærefjøla etter at en har arbeidet med fermenterte produkter som spekepølser, oster etc.

Lillebakken tipser:

  • Skjærefjøler kan rengjøres både i oppvaskmaskin og ved manuell oppvask.
  • Vaskes treredskaper i oppvaskmaskin vil de på sikt bli slitt og ødelagt, men temperaturen og tiden i oppvaskmaskin vil gi trygg vask.
  • Ikke bare skyll fjølene under kranen når du vasker. Såpe og varmt vann er stikkord. Rengjør ved behov med en ren oppvaskbørste.
  • La skjærefjølen tørke godt slik at det kommer luft til mens den tørker. Fuktige overflater er et yndet sted for bakterier.
  • Når det gjelder bruk av trefjøler til tørre ting som eks kutting av brød, holder det å børste av brødsmulene og vaske fjølen etter behov.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer