BRRR..: Når kulda biter som verst ute, kan det bli ganske uggent inne. Da er det kjekt å ha en ekstra vifteovn. Foto: file404/Shutterstock/NTB scanpix
BRRR..: Når kulda biter som verst ute, kan det bli ganske uggent inne. Da er det kjekt å ha en ekstra vifteovn. Foto: file404/Shutterstock/NTB scanpixVis mer

Ekstra varme i huset

Fryser du? Les dette før du kjøper vifteovn

Dyrt varmer ikke bedre enn billig.

Mandag morgen denne uka ble elevene sendt hjem igjen da de kom på Kirkevoll skole i Re i Vestfold. Årsak: Det var rett og slett for kaldt til å avvikle skoledagen.

Også i andre deler av landet er det meldt streng kulde i dagene som kommer.

Ekstra varme i en fart

I en slik situasjon er det vi nordmenn løper til nærmeste elektromarked for å kjøpe oss noe som kan hjelpe oss å holde varmen.

Dersom du har tilstrekkelig oppvarming i huset, er det kanskje ikke nødvendig med ekstra varmekilder. Men i i enkelte rom, for eksempel i kjellerstuer, kan de bli ekstra hustrig når gradestokken kryper under minus 10.

Da kan det være greit å ha en ovn som kan settes inn for rask og midlertidig oppvarming. En vifteovn, for eksempel.

- Bare som nødløsning

- Vi anbefaler ikke å bruke slike vifteovner som permanent oppvarming, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova til Dinside.

Sletvold er enig i at slike ovner egner seg godt dersom du vil varme opp rommet raskt, men mener at de helst bør brukes som en nødløsning der det ikke finnes andre muligheter.

ADVARER: Bruk av vifteovn må ikke erstatte panelovner eller annen permanent oppvarming, sier Espen Sletvold i Enova. Foto: Enova
ADVARER: Bruk av vifteovn må ikke erstatte panelovner eller annen permanent oppvarming, sier Espen Sletvold i Enova. Foto: Enova Vis mer

- Du bør i hvert fall ikke la en slik ovn stå på permanent eller bruke det som en slags peis som du sitter i timevis og hygger deg foran.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BRUKER LIKE MYE: Du sparer ikke strøm ved å velge en oljefylt radiator i stedet for en vifteovn.
BRUKER LIKE MYE: Du sparer ikke strøm ved å velge en oljefylt radiator i stedet for en vifteovn. Vis mer

Brannsikkerhet, energieffektivitet og pris henger ofte sammen, mener Slettvold.

- De rimeligste typene har bare styrkeregulering. Vi vil absolutt anbefale en vifteovn med termostat. Brannsikkerheten er også viktig å passe på. De aller rimeligste typene ville jeg ha styrt unna.

Sletvold avliver for øvrig myten om at oljefylte radiotorer er en mer energiøkonomisk løsning enn vifteovner.

- Det kan kanskje synes slik, men faktum er at de to oppvarmingskildene bruker akkurat like mye strøm.

Billig er like bra

Likevel er det ikke noe poeng å betale tusenlapper, skal vi tro det britiske forbrukermagasinet Which?.

De har testet 27 modeller (krever abonnement), og funnet ut at en vifteovn til 600 kroner like god som en til dobbel pris.

DYRT MOT BILLIG: Clas Ohlson-vifta til 800 kroner gjør langt på vei det samme som Dyson-vifta (til venstre) som koster 3.500 kroner.
DYRT MOT BILLIG: Clas Ohlson-vifta til 800 kroner gjør langt på vei det samme som Dyson-vifta (til venstre) som koster 3.500 kroner. Vis mer

En dyr designervifte som Dyson A09 til nærmere 3.500 kroner i Norge får godt skussmål for solid kvalitet, mange finesser og tøft utseende. Noen jo bare ha high tech-vifte med fjernkontroll, knapper og røde tall som viser temperaturen.

Men vifta gir ifølge det britiske forbrukernettstedet beskjeden gevinst i forhold til langt rimelige konkurrenter. Det samme fant vi selv ut ut da vi i 2016 sammenlignet Dysons kjøl/varme-vifte med en billigvariant (bare avkjøling) fra Clas Ohlson.

Hvor mange watt?

De beste viftene bare bruker om lag 10 minutter på å varme opp et rom på 14 kadratmeter, mens de dårligste i den britiske testen bruker en halvtime. Prisen hadde ingen betydning her.

Which! fant også ut at termostatstyrte vifteovner som sjokkvarmer opp rommet og deretter skrur seg av bruker mindre strøm enn de typene som må stå på konstant for å holde jevn temperatur.

Det spørs likevel om dette vil være så smart her i Norge framover. Som kjent er nettselskapene i ferd med å gå over til effektprising, og da vil du bli straffet økonomisk for slike kortvarige strømblaff.

De fleste vifteovner på det norske markedet gir inntil 2.000 watt. De kraftigste er spesifisert til 2.400 watt, men britene fant at mange ovner yter mindre enn det som er oppgitt.

Uansett burde 2.000 watt være tilstrekkelig til å varme opp en småkald, gjennomsnittlig stor norsk stue om vinteren dersom man bruker panelovn eller andre varmekilder i tillegg.

STØYKILDE: De stilleste vifteovnene gir fra seg en jevn, behagelig sus. Og noen overdøver TV-en. De Foto: Michael Dechev/Shutterstock/NTB scanpix
STØYKILDE: De stilleste vifteovnene gir fra seg en jevn, behagelig sus. Og noen overdøver TV-en. De Foto: Michael Dechev/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Fra «flymotor» til jevn sus

Støy er kanskje det største problemet med slike vifter. Nivået varierer, men stort sett kommer du i beste fall ikke unna en jevn sus. De verste er nesten flymotorer i miniatyr som bråker så mye at du ikke får med deg hva som blir sagt på TV.

I vår vifte-test sommeren 2016 konstaterte vi at lydnivået er mindre viktig enn støyens karakter.

Det har for eksempel stor betydning om støyen ligger på en høy eller lav frekvens, eller hvordan den sprer seg ut over det hørbare frekvensområdet.

Mens noen av oss synes at en høy, hvinende lyd er uutholdelig, reagerer andre mer på en jevn brum.

Det er derfor smart å be selgeren i butikken sette på vifta, slik at du selv kan høre støyen.

VINNER: Denne tårnvifta fra italienske De'Longhi topper testen hos britiske Which? Foto: De'Longhi
VINNER: Denne tårnvifta fra italienske De'Longhi topper testen hos britiske Which? Foto: De'Longhi Vis mer

Tårnvifter er vinnerne

Vinneren i Which?-testen ligger De'Longhi TCH8093ER på topp. Denne selges i Norge for 1.241 kroner.

Vifta får ros for svært rask oppvarming (fra 10 til 25 grader på 10 minutter i et 14 kvadratmeters rom), samt at den er stillegående. Vekten på hele 3,4 kilo trekker imidlertid ned.

En annen stortest av vifteovner finner vi på tyske Experttesten.de. Her vinner «Anna» fra den sveitsiske produsenten Stadler Form . Denne koster 899 kroner i Norge og skal klare å varme opp et 20 kvadratmeter stort rom på 4 minutter. Den får dessuten ros for å å være godt sikret mot å velte.

Begge disse modellene er såkalte tårnvifter. Dermed krever mindre gulvplass enn en tradisjonell vifteovn som bygger i lengden.

Bare én du skal styre unna

I den britiske testen er det bare én ovn som det frarådes å kjøpe: Argos Flat Fan Heater. Denne selges ikke i Norge.

I den tyske testen får selv de dårligste betegnelsen «gut» (god).

TAPER: Denne vifteovnen fra Argus selges heldigvis ikke i Norge. Foto: Argus
TAPER: Denne vifteovnen fra Argus selges heldigvis ikke i Norge. Foto: Argus Vis mer

Uansett er forskjellene relativt små her (mellom 76 og 84 av 100 mulige på Which? og 1,1 som beste og 2,3 som dårligste hos Experttesten).

Begge nettstedene bedømmer brannsikkerheten som generelt god, så lenge man bruker ovnene i samsvar med rådene i bruksanvisningen.

Denne artikkelen inneholder lenker til produkter via tjenesten Prisjakt, som Dinside har et kommersielt samarbeide med. Prisjakt-lenkene gir deg beste tilbud på varen. Dinside har ingen bindinger rundt hvilke produkter vi velger å skrive om.