Livet i et mikrohus

Flyttet fra 200 til 19 kvadratmeter

Gøran Johansen bygget mikrohus for tre år siden, og nå har han kjøpt egen tomt i Aurland.

DET LILLE LAFTHUSET: I tre år har Gøran Johansen hatt minihuset sitt stående på en gårdstomt i Aurland, men nå har han kjøpt egen tomt og skal flytte huset. Heldigvis er lafthus lette å ta fra hverandre og bygge opp igjen. Foto: privat.
DET LILLE LAFTHUSET: I tre år har Gøran Johansen hatt minihuset sitt stående på en gårdstomt i Aurland, men nå har han kjøpt egen tomt og skal flytte huset. Heldigvis er lafthus lette å ta fra hverandre og bygge opp igjen. Foto: privat.Vis mer

I Aurland i Sogn og Fjordane er arkitekt Gøran Johansen (42) i gang med å demontere det laftede minihuset sitt.

De siste tre årene har det vesle huset stått på ei leid gårdstomt, men nå har prosjektavtalen med kommunen gått ut, og huset skal flyttes. Johansen ser, derimot, ikke mørkt på dette. Han har nemlig kjøpt egen tomt hvor han skal sette huset, som han har tegnet og bygget selv.

- Det var vanskelig å finne en annen rimelig plass å bo i Aurland, så da bygget jeg et minihus til 650.000 kroner. Selv om huset er lite, gir det stor frihetsfølelse å bruke uterommet mer og ha færre ting, sier Johansen til Dinside.no.

LITE NABOLAG: På denne tomta har Gøran Johansen leid de siste tre årene side om side med en annen minihuseier. Nå skal han flytte huset sitt av laft til ei tomt han har kjøpt selv i samme kommune, mens naboen ikke skal bo i minihuset sitt lenger. Foto: privat.
LITE NABOLAG: På denne tomta har Gøran Johansen leid de siste tre årene side om side med en annen minihuseier. Nå skal han flytte huset sitt av laft til ei tomt han har kjøpt selv i samme kommune, mens naboen ikke skal bo i minihuset sitt lenger. Foto: privat. Vis mer
LITE, MEN STORT NOK: Selv om kjøkkenet er lite, har Johansen arrangert middagsselskap og fest for flere personer i minihuset sitt. Foto: privat.
LITE, MEN STORT NOK: Selv om kjøkkenet er lite, har Johansen arrangert middagsselskap og fest for flere personer i minihuset sitt. Foto: privat. Vis mer

Flyttet fra 200 kvadrat

Minihuset til Johansen har en grunnflate på 24 kvadratmeter, men bruksarealet er bare 19. Likevel har ikke boligens størrelse hindret ham i å arrangere middagsselskap for opp til seks personer eller ha sammenkomster med enda flere kjenninger.

EGENBYGGET: Arkitekt Gøran Johansen bor i egendesignet og -bygget minihus i Aurland.
EGENBYGGET: Arkitekt Gøran Johansen bor i egendesignet og -bygget minihus i Aurland. Vis mer

Arkitekten flyttet til Aurland fra Lofoten for fem år siden, og i nord bodde han på hele 200 kvadratmeter. Dermed ble overgangen til å bo i minihuset stor, men Johansen synes det var på tide å prøve å bo «i andre enden».

- Den største utfordringen med å bo i minihus er søknadsprosessen i forkant. Mitt beste tips er å ta kontakt med kommunen du vil bygge og bo i tidlig, for ofte er de behjelpelige så lenge de får god tid til å sette seg inn i saken, sier Johansen.

Facebook-siden «Minihus i Norge», som Johansen er med å administrere, deles ideer, bilder, problemer og løsninger fra de som er interessert i denne typen boliger.

Mobile mikrohus

Johansen valgte å koble seg på det kommunale vann- og avløpsnettet i Aurland, og da gjelder de samme reglene som for andre boliger.

Det finnes imidlertid alternative løsninger hvor småhusene ikke kobler seg på kommunalt nett, men benytter seg av forbrenningstoalett, mens gråvann, altså vann fra vask og annet, slippes rett ut i naturen.

David Reiss-Andersen, gründer bak firmaet Norske Mikrohus, forteller at husene de selger har mål og vekt som sidestiller dem med campingvogner. Det vil si at de som kjøper mikrohus fra dem, kan flytte dem rundt på norske veier med vanlig tilhengersertifikat.

- Mikrohusene våre har forbrenningstoalett, så de dermed ikke kobles til kommunalt vann- og avløpsnett. Gråvann kan slippes rett ut i naturen så lenge såpene og produktene som brukes er miljøvennlige, sier Reiss-Andersen til Dinside.no.

- Dette er altså de samme reglene som gjelder for campingvogn og bobil. Det gjelder også hvor mikrohuset parkeres: Settes det på privat tomt, krever det ingen søknad. Leies tomt må det være tilgang til sterk nok strømkurs, 32 ampere spesifikt, samt hageslange for å fylle vanntanken i mikrohuset, fortsetter gründeren.

Økende interesse

Standardmodellen til Norske Mirkohus koster 930.000 kroner, og så kan kjøpe diverse tilvalg for en høyere pris, for eksempel vedovn eller plassbygde møbler.

FLYTTBART: Her ser du hvordan standardmodellen til Norske Mikrohus ser ut. Huset er ikke over 3,5 tonn, og bredden er også innenfor begrensningene, slik at det kan flyttes rundt med vanlig tilhengersertifikat. Foto: Aksel Jermstad.
FLYTTBART: Her ser du hvordan standardmodellen til Norske Mikrohus ser ut. Huset er ikke over 3,5 tonn, og bredden er også innenfor begrensningene, slik at det kan flyttes rundt med vanlig tilhengersertifikat. Foto: Aksel Jermstad. Vis mer

Ifølge Reiss-Andersen er det økende interesse for å kjøpe mikrohus. De fleste som kjøper hus av firmaet hans er unge voksne mellom 20 og 35 år, men den desidert største kjøpergruppen er kvinner rundt 30 år.

- Det er førstegangskjøpere, studenter og miljøbevisste kjøpere. Noen bruker mikrohusene til fritidsboliger eller anneks, men de fleste bor fast i dem, sier Reiss-Andersen.

Mangler skreddersydd regelverk

Norske Mikrohus får ofte spørsmål fra potensielle kjøpere om hvor husene kan settes og annet praktisk rundt lover og regler. En av de største utfordringene med å bo i mikrohus er mangelen på et skreddersydd regelverk, ifølge gründeren.

Derfor mener han det er positivt at regjeringen tar grep om dette i Granavolden-plattformen, hvor de skriver at de vil «åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus».

- Vi vil tilrettelegge for alternative boformer, blant annet ved å undersøke mulighetene for å gjøre det enklere å oppføre permanente mikrohus til boligformål. Derfor vil vi gjennomføre et pilotprosjekt som skal avdekke hvordan dette kan oppnås på best mulig måte, sier statsekretær Thorleif Fluer Vikre i kommunal- og moderniseringsdepartementet til Dinside.no.

Dette prosjektet er i oppstartsfasen, og i forbindelse med det vil det i tillegg være aktuelt å samle inn tilbakemeldinger fra et utvalg av kommuner og mikrohusprodusenter, legger han til.

Ser for seg minihus-kolonier

Forskningssjef Jonas Holme i Sintef sier at de foreløpig ikke har forsket på minihusbevegelsen, men at dette definitivt er interessant å se nærmere på med tanke på den økende interessen han har merket seg knyttet til de små husene.

- Mikrohus er interessant som alternativ boform, spesielt når det gjelder bærekraft, altså mindre material- og energibruk. De som kjøper mikrohus er likevel opptatt av kvalitet, det er ikke snakk om ei «simpel brakke». De trenger fasilitetene til en ordinær bolig, og det skal fungere og se bra ut, sier Holme til Dinside.no.

Tar Holme en titt i glasskula, ser han for seg at kommunene vil legge til rette for mikrohus i større grad framover, kanskje i form av kolonihager hvor det er lett å parkere husene, koble dem til strøm, vann og avløp.

For mange er mikrohus drømmen kontra å bo tett i små leiligheter i blokk i byen. Mikrohus er også per i dag et rimeligere alternativ enn å kjøpe vanlig bolig mange steder, altså en fin måte for folk å realisere boligdrømmen, ifølge forskningslederen.