Bygge terrasse

Fem tips til deg som skal bygge terrasse

Ja, for hvilken vei skal bordene ligge, og hvor tett? Her får du svarene du trenger

<b>LETT:</b> Å bygge terrasse er lettere enn mange tror. Les tipsene i saken under. Foto: Brynjuld Blix.
LETT: Å bygge terrasse er lettere enn mange tror. Les tipsene i saken under. Foto: Brynjuld Blix. Vis mer

«Platting», «terrasse »eller «patio». «Dekk» er det også noen som kaller det.

Felles for dem alle er at de består av plank som ligger ved siden av hverandre og hviler på solide tverrliggere.

Det finnes mange forskjellige typer materialer du kan bruke, som alle har forskjellig utseende, egenskaper og krav til behandling og vedlikehold.

Les våre fem terassebyggingstips i det følgende:

1: Gå for det rimeligste

Det aller rimeligste i innkjøp, og det materialet som er tilgjengelig over alt, er trykkimpregnerte terrassebord av tre.

Meterprisen for 28 x 120 millimeter ligger ofte på under 15 kroner for den rimeligste kvaliteten hos de rimeligste trelastutsalgene.

De moderne komposittløsningene eller varmebehandlede alternativene koster flere ganger så mye, mange ganger over hundrelappen per løpemeter.

Ønsker du en terrasse som ser ut som stuegulv krever det store investeringer i materialer og vedlikehold.

Senker du derimot de estetiske kravene noe, kan en terrasse av rimelige, trykkimpregnerte bord vare i flere tiår med årlig vedlikehold og stell, og det mener vi holder for de aller fleste. Vår egen terrasse har vi nå hatt i tyve år, og den vil fortsatt holde koken en stund til...

HAGESTELL: Velg riktig redskap til lukingen, så kan det til og med bli gøy. Hageblogger Anne Havåg Holter-Hovind gir deg tipsene. Video: Endre Vellene Vis mer

2: Hvordan skal bordene ligge?

Som kjent er trær omtrent runde i tverrsnitt, mens trematerialer stort sett har fire hjørner. Konsekvensen av dette er at årringene i treverket lager en bue når vi ser inn mot endeveden i terrassebordene.

Siden tre er et materiale som påvirkes av fukt og varme, vil terrassebordene kunne krumme seg noe når de blir påvirket av regn og sol.

Derfor har det vært hevdet at de bør legges «riktig vei» med årringene som en U, slik at krummingen får det høyeste punktet på midten. Da skal vannet renne av og ned i sprekkene mellom materialene i stedet for å bli liggende nede i «dalen».

Men både de lærde og menigmann strides om både det faglige og viktigheten av dette.

Terrassebord og trelast har så mange variable parametre at mange har gått bort fra denne anbefalingen.

Ser vi på endeveden i en typisk stabel med terrassebord hos trelasthandleren, er det stor variasjon i strukturen på årringene. De er mer eller mindre tette, krumme og kommer fra alle deler av stammen på store eller mindre trær.

Dessuten er mengden kvist ofte svært varierende, det samme gjelder sprekkdannelser.

ULIKT: Endeveden - svært varierende. Foto: Brynjulf Blix
ULIKT: Endeveden - svært varierende. Foto: Brynjulf Blix Vis mer

Dermed er det nesten umulig å forutse om, og i hvilken grad, akkurat dine terrassebord vil krumme seg ettersom årene går.

Derfor har mange valgt en ganske åpenbar og svært enkel løsning: Legg terrassebordene med den «peneste» siden opp.

STAMMETILHØRIGHET: Årringene i treet varierer sterkt med hvor i stammen det kommer fra. Foto: Brynjulf Blix.
STAMMETILHØRIGHET: Årringene i treet varierer sterkt med hvor i stammen det kommer fra. Foto: Brynjulf Blix. Vis mer

3: Hvor tett skal bordene ligge?

Det er ikke bare hvilken side som skal opp som har vært et evig tema for diskusjon, men også hvor tett terrassebordene skal legges når du bygger.

Ferske, trykkimpregnerte materialer er svært fuktige og vil krympe en del når de tørker. Det gjør at avstanden mellom dem blir større ettersom årene går.

Vår gamle terrasse hadde opprinnelig tre millimeter avstand mellom bordene, mens i dag 20 år senere snakker vi om et mellomrom på rundt centimeteren.

AVSTAND: En gammel terrasse har fått god avstand mellom bordene. Foto: Brynjulf Blix.
AVSTAND: En gammel terrasse har fått god avstand mellom bordene. Foto: Brynjulf Blix. Vis mer

Det er ikke all trykkimpregnert trelast som er like fuktig, det avhenger av hvor fersk den er og hvordan produksjon, distribusjon og lagring har foregått.

Hvor fuktig materialet er, merker du ganske fort så snart du håndterer bordene og når du begynner å sage eller skru. Da kommer fuktigheten fram.

Vekta er også en god pekepinn. Hvis du for eksempel har et tilsvarende terrassebord liggende i garasjen som har fått tørke i noen år, kjenner du tydelig forskjell på vekta når du sammenligner med et ferskt, trykkimpregnert eksemplar.

Fuktigheten i et over fire meter langt terrassebord kan fort utgjøre noen kilo.

Dersom du har med helt ferske og fuktige materialer å gjøre, kan du legge bordene tett i tett. Når de tørker vil de krympe litt og du får passe sprekker mellom bordene.

TETT: Fuktige terrassebord kan legges tett. Foto: Brynjulf Blix.
TETT: Fuktige terrassebord kan legges tett. Foto: Brynjulf Blix. Vis mer

Dersom du har tørre materialer kan du bruke en tommestokk eller tilsvarende tykk flis som mal til avstanden mellom bordene. Da vil du ha litt å gå på hvis bordene skulle svelle ut dersom de tiltrekker seg mye fuktighet i perioder.

RIKTIG REDSKAP: Ta hensyn til din egen høyde og styrke når du kjøper spader og andre hageverktøy. Hageblogger Anne Havåg Holter-Hovind gir deg tipsene. Video: Endre Vellene Vis mer

4: Hva gjør du når terrassebordene krummer seg?

Uansett om du vil legge terrassebordene tett eller med avstand mellom, vil du fort erfare at de færreste er helt rette. De krummer mer eller mindre i alle retninger, og er du riktig uheldig, får du bord som er en kombinasjon av banan og propell.

At de er litt vridd er minst vrient. Det løser seg når du skrur fast bordene. Det som derimot er mest utfordrende, spesielt hvis du jobber alene, er bord som er buet i fasongen, og må presses på plass: Det er nemlig svært vanskelig å både presse og skru samtidig.

Løsningen er en tvinge som er vendt om, slik at den presser utover i stedet for innover.

Legger du bordene med krummingen slik at de alltid må presses mot midten, er det bare å sørge for mothold med en kloss eller andre terrassebord.

Legger du ut alle bordene først, og fester det ytterste midlertidig (i retningen du jobber mot), har du alltid mothold for tvingen.

REDSKAP: To tvinger gjør det enkelt å presse bordene på plass. Foto: Brynjulf Blix
REDSKAP: To tvinger gjør det enkelt å presse bordene på plass. Foto: Brynjulf Blix Vis mer
ENKELT: To tvinger gjør det enkelt å presse bordene på plass - også på midten. Foto: B. Blix
ENKELT: To tvinger gjør det enkelt å presse bordene på plass - også på midten. Foto: B. Blix Vis mer




5: Skruer, ikke spiker

Mens vi i gamle dager brukte spiker på terrassebordene, er det helst skruer vi bruker i dag, og grunnen er enkel: De gjør at bordene sitter bedre over tid.

Mens mange bruker en standarddrill, synes vi skruautomaten med terrasseskruer på bånd er det meste effektive verktøyet.

I praksis gjør det skruingen til en lek.

Sist oppdatert 1.8.2020

GJØR JOBBEN: Skruautomat er et supert verktøy når du skal skru terrasse eller andre oppgaver som krever mange skruer. Foto: Brynjulf Blix.
GJØR JOBBEN: Skruautomat er et supert verktøy når du skal skru terrasse eller andre oppgaver som krever mange skruer. Foto: Brynjulf Blix. Vis mer



Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!