Mange får aldri spart opp nok til å komme seg ut av leiemarkedet. Foto: Jasper Greek Golangco/Sxc.hu
Mange får aldri spart opp nok til å komme seg ut av leiemarkedet. Foto: Jasper Greek Golangco/Sxc.hu Vis mer

Dyrere å leie enn å eie

De fattige betaler mer. Å leie koster mer enn å eie. Likevel er mange utenfor boligmarkedet.

Publisert
Sist oppdatert

Om du trodde det var dyrt å kjøpe bolig, skal du vite at også på leiemarkedet snakkes det høye kvadratmeterpriser. I de store byene er prisene betydelige høyere. DinSides eie-eller-leiekalkulator viser at leietakere kan kjøpe mer bolig enn enn når de leier, for den samme kostnaden.

Dyrest i Oslo

Ifølge Statistisk sentralbyrå koster en gjennomsnittlig norsk ettromsleilighet i leiemarkedet 3.743 kroner per måned, mens for en treroms må leietakerne ut med 4.815 kroner per måned. Men prisene er betydelig høyere i tettbyde strøk og i byene, ifølge en undersøkelse gjennomført av Boligbygg Oslo KF.

På Oslos vestkant koster en hybel 5.085 kroner per måned, mens en treroms koster utrolige 9.941 kroner. I øst er prisene noe lavere: I Bydel Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand får du hybel til 3.210 kroner eller og en treroms til 8.065 kroner i måneden.

DinSides eie- eller leiekalkulator viser kostnadene ved å leie en treroms i Oslø øst, er de samme som om du skulle lånt 2.640.610 kroner og kjøpt en bolig inntil 83 kvadratmeter.

Dette er forutsatt at dagens kvadratmeterpris for bolig i Oslo er 31.700 kroner, og en nominell rente på 4,75. Renten er beregnet slik: ifølge SSBs kvartalsrapporter ligger bankenes utlånsrente omtrent 1,5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten som følger Norges Banks foliorente som p.t. er på 3,25 prosent.

NB! DinSide legger her til grunn at bare kostnadene, altså rentene, ved å eie bolig er med i beregningene: avdragsbetaling er som sparing å regne. I tillegg kommer avdrag på lån og fellesutgifter.

Kostnader og utgifter

Mer selveid bolig for penga:

  • Du får leid en toroms leilighet i Bergen sentrum på 31 kvadratmeter til 6.000 kroner. I stedet for å gi disse pengene til en utleier kan man kjøpe en bolig på 73 kvadratmeter og ha like høye kostnader.
  • Leieprisene på toromsleiligheter av akseptabel standard i Trondheim ligger på cirka 7.000 kroner. Det vil koste deg like mye å låne 2.235.600 kroner og kjøpe en bolig som er 92 kvadratmeter.
  • En toroms à 50 kvadratmeter på Eigenes i Stavanger koster 7.000 kroner i månedsleie. Du kan betjene et lån 2.244.110 som gir mulighet til å kjøpe en bolig på 89 kvadratmeter.
  • En flott toroms leilighet koster i Tromsø 6.000 kroner. For 6.000 kroner kan du låne 1.925.160 kroner, og for dette beløpet kan du få en bolig på 73 kvadratmeter.


  • Beregninger: DinSides Eie- eller leie-kalkulator. Grunnlag for kvadratmeterpriser: NEFs statistikk, oktober 2006. Boligpriseksempler er hentet fra finn.no.


    Selv om de faktiske kostnadene er lavere når en kjøper, vil de månedlige utgiftene høyere. Bruker du Husbankens boliglånskalkulator vil du finne ut at om du kjøper denne toromsleiligheten til 1,3 millioner i Oslo, og betaler en rente på 3,4 (fra første kvartal, 2007), vil låneutgiften komme på 6.859 kroner + fellesutgift på 2.200 kroner, altså 9.059 kroner per måned.

    Selv om de daglige utgiftene er høyere, vil kostnadene være langt mindre enn om en leier. Men det er dessverre ikke alle som har råd til økte utgifter - eller vil få innvilget lån.

    Dyrt å være fattig

    Omtrent 23 prosent av husholdningene i Norge leier boligen de bor i. Denne andelen har økt siden 1990 i alle fylker med unntak av de nordligste. Økningen i andelen som leier er størst i byene. I Oslo leide hele 30 prosent av husholdningene boligen sin. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås folke- og boligtelling fra 2001. Tendensen er stigende.

    Mange av dem som bor alene med barn leier boligen de bor i. Over femti prosent av enslige forsørgere leier bolig. Men det er også mange aleneboende som leier bolig. Aleneforeldreforeningen mener at de høye prisene på boligmarkedet gjør at folk kommer inn i en negativ boligspiral.

    - I familier med bare en forsørger er det bare en person som skal forsørge en hel familie. Det blir vanskelig å legge opp egenkapital og man får problemer med å få lån. Dette gjør at mange av dem blir henvist til et dyrt og dårlig boligmarked i mange år, kanskje også hele livet, sier Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen til DinSide.

    For mange er drømmen om nøkkel til egen bolig uoppnåelig. <i>Foto: Damir Cudic</i> Foto: Damir Cudic
    For mange er drømmen om nøkkel til egen bolig uoppnåelig. Foto: Damir Cudic Foto: Damir Cudic Vis mer


    Rusten skisserer opp en løsning hvor staten er mer aktiv på boligmarkedet:

    - Det er mange som heller ikke får lån gjennom etableringslånsordningene som ytes gjennom kommunene og Husbanken. Staten bør iverksette tiltak som direkte tilskudd og subsidiering av renteutgiftene. Dernest bør det bygges utleieboliger gjennom boligstiftelser som er reservert trengende og som sikrer leietakerne gjennom hele livet.

    Også hos Ensliges landsforbund registrerer de at det er vanskelig for deres medlemmer å komme inn på boligmarkedet. Forbundet har egne borettslag i Oslo-området, men ønsker avgiftslette for enslige.

    Færre får startlån

    Statlig støtte

    Bør staten gå sterkere inn for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet? (Avsluttet)
    Ja, det er statens plikt.(65%) 623
    Nei, folk bør greie dette selv.(30%) 284
    Usikker(6%) 54
    Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


    Statistikk fra Husbanken bekrefter Aleneforeldreforeningens påstand: Kommunene har i hittil i år utbetalt 3.028 startlån til vanskeligstilte husstander, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent sammenliknet med tilsvarende foreløpige tall for i fjor.

    De samlede startlånutbetalingene fra kommunen har vært på rundt 1,5 milliarder kroner hittil i år, mot noe over 1,8 milliarder kroner på samme tid i fjor. Men avslagene på lånesøknader har gått ned: Hittil i år har kommunene avslått 2.436 søknader om startlån, og det er 14 prosent færre enn hva som var i tifelle i 2005. To av tre avslag blir gitt på bakgrunn av at kommunene vurderer at søkeren har manglende betjeningsevne for det aktuelle lånet.

    Bevilgninger

    Regjeringa foreslo en økning på 11,2 millioner kroner i beviligningene til botilskudd. I tillegg ønsker den å redusere antallet bostedsløse med 50 prosent. Regjeringa har også endret utbetalingsprosedyrene for mottakerne av bostøtte; motivasjonen er å sikre at ingen havner i likviditetskrise.

    Les mer:
    Statsbudsjettet 2007 klart

    Slik får du billige lån

  • Du kan få startlån gjennom boligkontoret i kommunen/bydelen du bor i forutsatt at du kan betjene lånet. Du får låne inntil 100 prosent til Husbankens renter. Kommunen prioriterer enslige forsørgere, enslige og unge.
  • Det ytes også boligtilskudd i form av et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med 10 prosent for hvert år en bor i boligen, det er ment å dekke deler av kjøpesum for bolig og gis i kombinajson med andre lån. Vanskeligstilte prioriteres. Forutsetter at du har evne til å betjene lånene.
  • Kilder: Boligbygg KF, Finn, Statistisk sentralbyråHusbanken

    SJEKK ØKONOMIEN DIN:

    Eie eller leie?

    John evans/Sxc.hu
    John evans/Sxc.hu Vis mer


    BOLIG: Dyr leie? Plott inn det du betaler husverten og se hvor mye det utgjør i rentekostnader per måned.

    Legg inn dine tall

    Betalingsplan for lån

    Dyrere å leie enn å eie


    BOLIGLÅN: Med DinSides betalingsplankalkis regner du ut hvor mye huslånet ditt koster deg per måned. Enklere blir det ikke.

    Så mye koster lånet

    Hvor mye er boligen din verdt?

     Foto: Inga Holst, privat/ikke gjenbruk
    Foto: Inga Holst, privat/ikke gjenbruk Vis mer


    VERDI: Er du halv- eller helmillionær? DinSides boligverdikalkis gir deg svaret på et blunk.

    Sjekk selv

    <strong> Foto:</strong> Richard Styles/Sxc.hu
    Foto: Richard Styles/Sxc.hu Vis mer


    Så mye kan du låne

    BEREGN UTGIFTENE: Husleie, unger og bil? Hvor mye kan du låne?

    Sjekk selv

    Dyrt boliglån?

    Jerzy Müller/Sxc.hu
    Jerzy Müller/Sxc.hu Vis mer


    PRISSJEKK: Er banken din en blod- og pengesuger? DinSides prislister på boliglån viser deg hvilken bank som gir deg den beste renta og de laveste gebyrene.

    Sjekk renta

    Mer om

    Vi bryr oss om ditt personvern

    dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer