Nordmenn tror de må gi stadig mer for boligen
Nordmenn tror de må gi stadig mer for boligenVis mer

Du presser selv boligprisen opp!

BOLIG: Framtidige boligkjøpere er forberedt på økende priser i årene som kommer. For ett år siden forventet kjøperne å betale i snitt rundt en million kroner for egen bolig. Nå er de forberedt på å gi 1,2 millioner for å få sin egen kåk.

I løpet av 1999 steg prisene på brukte boliger med hele 17 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den høyeste årsveksten siden 1991. Prisene økte mest i Oslo.

Nå viser ferske tall fra Prognosesenteret at framtidige boligkjøpere er godt orientert om utviklinga i markedet. Kjøperne er til og med mer pessimistiske enn de har grunn til å være.

Realistiske forventninger

Gjennomsnittskjøperen regnet faktisk med å måtte gi hele 20 prosent mer for egen bolig i januar i år, enn de gjorde for ett år siden. I januar 1999 forventet kjøperne å gi rundt en million kroner for egen bolig. Ett år senere forventet de at prisen ville bli 1,2 millioner. Det vil si at forventet pris i snitt hadde steget med 200.000 kroner Økningen utgjør 20 prosent.

- Folks forventninger til prisnivået samsvarer godt med den reelle prisveksten vi har hatt det siste året. Folk har fått med seg at alle piker peker oppover, og de har realistiske forventninger til markedet, sier Bjørn-Erik Øye. Han er direktør i Prognosesenteret, og har spesialisert seg på markedsanalyser på bolig- og eiendomsmarkedet.

Høna eller egget?

Øye legger ikke skjul på at folks forventninger til pris kan være med å virke inn på hvordan prisen utvikler seg.

- Spørsmålet blir hva som kom for først av høna eller egget. Det er klart at prisene kan bli presset oppover av at folk forventer dyrere og dyrere boliger, sier Øye.

Det er bare det siste året at Prognosesenteret har undersøkt nordmenns forventninger til boligprisene. En gang i kvartalet har de spurt 250 nordmenn som forventer å flytte innen tre år, hva de tror boligen vil koste.

Tallenes tale

Slik har tallene utviklet seg fra januar 1999 til januar 2000:

  • Forventet pris på over to millioner kroner: For ett år siden var det åtte prosent som var innstilt på en slik pris, i år har andelen steget til 11 prosent.

  • Forventet pris fra en million til 1,2 millioner: For ett år siden var det ni prosent som var innstilt på en slik pris, i år har andelen steget til 27 prosent.

  • Forventet pris fra 600.000 kroner til en million:Andelen som forventer en slik pris har ligget stabilt på 28 prosent fra i fjor til i år.

  • Forventet pris fra 400.000 til 600.000 kroner: I januar 1999 var det hele 19 prosent som trodde de skulle få fatt i en bolig i denne prisklassen. I januar i år var andelen bare tre prosent.

  • Forventet pris på under 400.000 kroner: For ett år siden var det åtte prosent som forventet en så billig bolig, i år var andelen bare en prosent.

  • Forventet pris på under 200.000 kroner: I januar 1999 var det faktisk to prosent som trodde boligen skulle koste under 200.000 kroner. I år var det ingen.

- Det mest påfallende utviklingstrekket er at såpass mange flere i år i forhold til i fjor regner med å måtte betale over en million kroner. Samtidig er det 16 prosentpoeng nedgang i andelen som regner med å finne bolig til en pris mellom 400.000 og 600.000 kroner, sier Øye. Han understreker at tallene ikke sier noe om folk faktisk kan betale det de forventer å måtte legge ut.

Strekker seg langt

Ommund Braut i Norsk familieøkonomi har inntrykk av at nordmenn i etableringsfasen er villige til å strekke seg langt økonomisk for å få akkurat den boligen de ønsker.

- Mange blir revet med i budrundene. De strekker seg lenger enn de hadde tenkt for å få boligen de ønsker. Bare banken sier ja er alt greit. Etter fem år med harde betalingsrunder, er det nok en del som angrer på at de gikk så høyt i pris, sier Braut.

- Førstegangskjøperne på boligmarkedet kan sammenlignes med 18-åringene som skal ha ny bil. De skal ha en fin bolig uansett pris, sier Braut.

Selv om folk er villige til å strekke seg langt i budrundene, er det ifølge Braut ikke noen nevneverdig økning i antall boligeiere med betalingsproblemer.

- Bankene tapte ikke penger i fjor, og det sier litt om at folk klarer å betale for seg. Men jeg tror mange ville fått problemer med å betale rentene sine dersom vi fikk en renteøkning på tre prosent, sier Braut.