Dobbelt så dyrt for samboere

BOLIG: Dokumentavgiften er avgiften nordmenn på boligjakt elsker å hate. Og for samboere kan det bli verre enn verst. De risikerer å måtte betale dobbelt opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Når du kjøper en selveierbolig må du betale for tinglysingen av dokumentet som overfører hjemmel til fast eiendom. Og ikke bare er det dyrt i seg selv, samboere som eier bolig sammen kan risikere å måtte betale to ganger. Om forholdet ryker - eller den ene faller fra - kan det bety at boligen må selges.

2,5 prosent

Siden dere ikke er gift tar vi våre 2,5%

Bilde: Anne Angelshaug
Siden dere ikke er gift tar vi våre 2,5%

Bilde: Anne Angelshaug Vis mer



Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen, ergo blir avgiften høyere jo dyrere boligen er:

  • På en selveierleilighet til 1 million vil avgiften utgjøre 25.000 kroner, et rekkehus til to millioner tapper deg for 50.000, mens en enebolig til tre millioner koster deg den nette sum av 75.000 i avgift, osv. osv.

Fordel ektefeller

Dersom du er gift trer lovverket støttende til. Ektefeller slipper nemlig å betale ny dokumentavgift hvis de skal overta boligen etter et samlivsbrudd, eller hvis de skal overta boligen ved ektefellens død.

Er du ”bare” samboer eller forlovet gjelder ikke unntakene. Riktignok jobber byråkratene for å likestille samboere og ektefeller. Men ting tar tid. Fremdeles er det bare ektefeller som fritas for dokumentavgiften.

Hva betyr det for deg?

Vi skisserer her tre scenarioer for å vise hva som kan skje deg. Samboerne Kari og Ola bor i en flott selveierleilighet til 3,5 millioner kroner på Frogner i Oslo:

  • Scenario 1: Etter ti års samboerskap ryker forholdet. Boligen er tinglyst i Karis navn, men Ola har i løpet av samboerforholdet dekket alle faste utgifter og betalt ned på Karis lån. Etter samlivsbruddet har Kari bestemt seg for å flytte tilbake til Florø, mens Ola drømmer om å overta boligen. Det har han ikke råd til.

    I tillegg til å betale kjøpesummen må han nemlig ut med hele 87.500 kroner i dokumentavgift.

    Hadde de vært gift ville han sluppet dokumentavgiften.

  • Scenario 2: Også her står boligen i Karis navn, når hun dessverre omkommer i en tragisk flyulykke. Siden Kari og Ola ikke var gift vil Ola først måtte betale arveavgift til staten for verdiene Kari har etterlatt til ham i testaments form. I tillegg må han betale dokumentavgift på 87.500 kroner for å bli boende i deres felles hjem.

    Hadde de vært gift ville han sluppet begge deler.

  • Scenario 3: Kari og Ola er sameiere. Det vil si at de begge står registrert som eiere av leiligheten, med en eierandel på 50 prosent hver. Denne gangen er det Ola som flytter ut.

    Hvis Kari skal overta leiligheten må hun i tillegg til å kjøpe ut Olas eierandel på 1.750.0000 kroner, betale dokumentavgift på dette beløpet. Avgiften vil da utgjøre 43.750 kroner. For å klare det må Kari antagelig selge bilen sin.

    Hadde de vært gift ville Kari sluppet å betale dokumentavgiften.

Moralen er enkel: Inntil det blir vedtatt lovendringer som tilgodeser samboere bør dere i hvert fall sørge for at dere begge står registrert med hver deres eierandel, slik som i scenario 3. Det vil i det minste begrense dokumentavgiftens størrelse.

Hvor mye må du betale i dokumentavgift?
Se hva boligen din er verdt her – og gang med 2,5 prosent