SMART SKRUE: Gjenger i begge ender gir sterke sammenføyninger. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
SMART SKRUE: Gjenger i begge ender gir sterke sammenføyninger. Foto: Øivind Lie-JacobsenVis mer

Velg riktig skrue:

Disse smarte skruene burde alle hobbysnekkere kjenne til

Riktig skrue og et par enkle knep er alt som skal til for at du får sammenføyninger som aldri gir seg.

TORX-SPOR: Det ser ut som en sekskantet stjerne med avrundede kanter.
TORX-SPOR: Det ser ut som en sekskantet stjerne med avrundede kanter. Vis mer

Det finnes et utall av skruetyper, men skal du skru i treverk er det selvsagt treskruer vi snakker om. Skruehodene har ulike spor, men her har produsentene klart å samle seg om én type skruespor: Torx-sporet.

Det har også kommet en ny type skrue med doble gjenger. Den er en skikkelig livredder på de mer krevende sammenføyningene.

Hvilken skrue?

Riktig type og dimensjon bør være på plass før du begynner å skru. Skruen bør være dobbelt så lang som emnet du skal feste. Så må du også ta hensyn til diameteren på skruen.

Er det stor belastning går du for en så stor diameter som mulig, uten at det sprekker opp. Bruker du en dobbeltgjenget skrue klarer den mye større belastning enn en enkeltgjenget.

SELVBORENDE: En moderne treskrue har et skarpt spor i spissen som kutter fibrene slik at skruen borer seg inn i treverket. Deretter har den en gjenget del og en glatt del. Under hodet har den spor som freser ut treverket slik at hodet blir forsenket.
SELVBORENDE: En moderne treskrue har et skarpt spor i spissen som kutter fibrene slik at skruen borer seg inn i treverket. Deretter har den en gjenget del og en glatt del. Under hodet har den spor som freser ut treverket slik at hodet blir forsenket. Vis mer
DOBBELTGJENGET: Den ene gjengedelen sitter i delen det skal festes i, og den andre delen sitter i det som skal festes. Det gjør at emnene klemmes sammen når du skruer. I tillegg gir gjengene mye bedre hold enn et skruehode. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen
DOBBELTGJENGET: Den ene gjengedelen sitter i delen det skal festes i, og den andre delen sitter i det som skal festes. Det gjør at emnene klemmes sammen når du skruer. I tillegg gir gjengene mye bedre hold enn et skruehode. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen Vis mer

Det finnes skruer for alle forhold. Sjekk pakken slik at du får en skrue som er tilpasset klimaet den skal brukes i.

Oppsprekking

Forboring er stikkordet når du skal unngå oppsprekking. Selv om skruene er selvborende bør du forbore i noen situasjoner. I de fleste tilfellene holder det å bore i det emnet som skal festes, men i noen tilfeller må du også bore i det emnet du skal feste i for at det ikke skal sprekke opp.

Det er særlig når du jobber med lister og tynne dimensjoner at du må frem med boret. Harde tresorter slik som eik krever også forboring om de ikke skal sprekke.

Dårlig klem

Sitter gjengene i begge bordene blir de ikke klemt sammen. Hele gjengepartiet skal sitte i den delen som det skal festes inn i. Først da får du trykket delene skikkelig sammen. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen
Sitter gjengene i begge bordene blir de ikke klemt sammen. Hele gjengepartiet skal sitte i den delen som det skal festes inn i. Først da får du trykket delene skikkelig sammen. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen Vis mer

Noen ganger vil du oppleve at emnene ikke blir skikkelig klemt sammen, og skruen forsvinner inn i treverket om du prøver å skru hardere til. Da får du en slarkete sammenføyning.

Problemet er at den gjengede delen sitter i både det emnet som skal festes, og det emnet du skal feste inn i. Første råd er å bytte til en skrue der den glatte delen er lengre, eller du kan bruke en dobbeltgjenget skrue.

Har du ingen av delene kan du forbore i emnet som skal festes. En siste utvei er å klemme emnene sammen med en tvinge før du skrur i skruen.

STIKKSKRU: Når du skrur i endeved får du en svak sammenføyning. Løsningen er å stikkskru (t.h.), det gir en sterk sammenføyning. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen
STIKKSKRU: Når du skrur i endeved får du en svak sammenføyning. Løsningen er å stikkskru (t.h.), det gir en sterk sammenføyning. Illustrasjon: Øivind Lie-Jacobsen Vis mer
ENDEVED: Skal du skru i endeved er det lurt å forbore og forsenke. Har du mulighet får skruen bedre hold om du vinkler den 30 grader eller mer.
ENDEVED: Skal du skru i endeved er det lurt å forbore og forsenke. Har du mulighet får skruen bedre hold om du vinkler den 30 grader eller mer. Vis mer

Endeved

Når gjengene sitter i enden av et bord får de dårlig feste, og sammenføyningen blir ikke sterk.

En bedre metode er å stikkskru. Da skrur du skruen skrått inn slik at den får feste i tverrved. Jobber du med grove dimensjoner går dette greit på frihånd, men er du over på tynne bord finnes det jigger slik at du får riktig vinkel på skruene, de kalles gjerne lommehullsjigger.

Er du nødt til å skru i endeved er det viktig at gjengene ikke begynner å grave i veden når du skrur til. Dette kan du motvirke ved å forbore og forsenke hullet i emnet du skal feste. Vinkler du skruen gir det også bedre feste. Samtidig må du stoppe å skru med en gang skruehodet har riktig dybde.

Bruk lim

Skal du lage møbler er lim skruenes beste venn. Limet gjør sammenføyningen supersterke, og skruene klemmer emnene godt sammen slik at limfugen blir sterk.

Drilltips

Det er viktig å skru skruene akkurat passe langt inn for å unngå at festet for gjengene ødelegges, eller at hodet ikke kommer for langt inn. Er det mange skruer som skal inn kan du bruke momentinnstillingen som sitter på drillen. Stiller du den riktig begynner drillen å slure når skruen er passe langt inn.