SVENSKEHANDEL AV SENGETØY? Svenske sengetrekk, dyner og puter er i andre størrelser enn i Norge. Skal du kjøpe sengetøy i Sverige, bør du ha en dyne og pute med svenske mål å legge det på. Ellers blir det fort mismatch som for trangt for puten eller for løst for dyna. Foto: Berit B. Njarga
SVENSKEHANDEL AV SENGETØY? Svenske sengetrekk, dyner og puter er i andre størrelser enn i Norge. Skal du kjøpe sengetøy i Sverige, bør du ha en dyne og pute med svenske mål å legge det på. Ellers blir det fort mismatch som for trangt for puten eller for løst for dyna. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Svenskehandel av sengetøy?

Dette må du sjekke før du kjøper sengetøy i Sverige ... eller på Ikea

Skal du kjøpe med deg sengetøy på svenskehandel bør du passe på målene!

Det er mye som er billigere og bedre i Sverige: Julematen er billigere, godteriet er billigere og glutenfri og laktosefri mat er både billigere og finnes i bedre utvalg enn i Norge.

Leker er derimot sjelden billigere i Sverige.

Og når det gjelder sengetøy så bør du holde tunga rett i munnen:

Det er nemlig ulike mål både på både dyner, puter og sengetøy i Norge og i Sverige.

Har du en dyne fra Ikea?

Har du en dyne fra Ikea eller et sengesett derfra, har du allerede hatt muligheten til å irritere deg over det:

Ikea er en av flere svenske kjeder som selger dyner, puter og sengetøy med svenske mål i Norge – og dette er altså ikke forenlig med norske mål på dyner og puter.

I Sverige er standarden på dyner 150x210 centimeter.

I Norge er standarden enten 140x200 centimeter eller 140x220 centimeter.

Prøver du å legge et norsk dynetrekk på en svensk dyne vil det bli trangt i bredden og muligens en del løsthengende tøy i lengden.

Setter du et svensk dynetrekk på en norsk dyne vil det bli for løst i bredden og enten for kort eller for langt i lengden.

Også størrelsen på norske og svenske hodeputer er forskjellig:

Svenskene kjører også her én størrelse: 50x60 centimeter

Norske puter er normalt sett 50x70 centimeter – men det finnes flere offisielle størrelser.

SVENSK STANDARD: Svenskenes dyne er bredere enn den norske og kommer i kun en størrelse - mens den norske dynen kan være i to størrelser. Putestørrelsen er også forskjellig. Foto: Berit B. Njarga
SVENSK STANDARD: Svenskenes dyne er bredere enn den norske og kommer i kun en størrelse - mens den norske dynen kan være i to størrelser. Putestørrelsen er også forskjellig. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Det finnes faktisk en Norsk Standard for dyner og puter!

Når det gjelder mål på norske dyner og puter, finnes det offisielle standarder:

NS 2920 om størrelse på puter og NS 2921 om størrelser på dyner og fylte sengetepper.

Disse standardene er ifølge Standard Norge fra 1975 og 1976, men de ble utgitt i første utgave i 1970.

Men noen felles europeisk eller internasjonal standard finnes ikke.

– Det finnes ingen felles europeisk eller internasjonal (ISO) standard som dekker dette fullt ut. Det skyldes nok at tradisjonene for hva slags type sengetøy vi bruker er ganske forskjellig rundt om i verden, fra enkle nærmest «laken» til tepper og dyner som er vanligst her i landet. I tillegg er også tradisjonene for senger ganske ulike, ikke bare i utforming, men også i mål. Dette har medført at det stort sett er nasjonale standarder vi forholder oss til. Deler av opphavet til disse igjen ser ut til å være behov innenfor helsevesenet. Alt dette har medført at vi har ulike nasjonale standarder for dyner og puter sier Einar Morten Lassesen, PR-rådgiver i Standard Norge, til Dinside.

– Et virvar av størrelser

Mascot Høie var første norske bedrift som satset på produksjon av ferdigsydde sengetøy i 1951 og i dag produserer de sengetøy, dyner og puter som selges i 19 ulike land.

– Det er et fullstendig virvar i størrelsesguiden for ulike land i verden – men også Norge, Sverige og Danmark har forskjellige størrelser, sier Erna Therese Widerøe, markedssjef i Mascot Høie til Dinside.

Sverige og Finland har i dag lik størrelse på dyner, puter og sengesett – men de har en egen putestørrelse. Danmark samme størrelse på dyner som i Norge men ulik putestørrelse.

Mascot Høie produserer 5.000 dyner og 7.000 puter daglig, i 18 forskjellige dynestørrelser og 15 putestørrelser.

HVA HETER DET PÅ SVENSK? Påslakan er dynetrekk og örngott er putevar. Foto: Berit B. Njarga
HVA HETER DET PÅ SVENSK? Påslakan er dynetrekk og örngott er putevar. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Tilfeldig at størrelsen ble slik den ble

Erna Therese Widerøe, markedssjef i Mascot Høie, sier til Dinside at de ikke kan si med sikkerhet akkurat når størrelsene på dyner og puter ble bestemt.

Men ifølge Morten Berg som for 30 år siden grunnla det som i dag heter Mascot Høie, hadde valg av bredde på sengetøy en sammenheng med produksjon og hva som var mest effektivt i forhold til økonomi.

Hovedårsaken er faktisk vevemaskinene som vever stoffet til sengetøyet.

Høie hadde drevet med produksjon av tekstiler siden 1850 og vevemaskinene som allerede var på plass ble benyttet da de startet med produksjon av sengetøy i 1951.

– Vevemaskinene som ble valgt å satses på produserte en bredde på 150 centimeter. Når man så trekker fra nødvendig søm, ender man opp på sengesett som er 140 centimeter brede. Og da ble dette fort standarden for Norge, sier Berg.

Berg forteller at de i Sverige hadde en bredere vevemaskin på 160 cm – som gjør at de endte opp med en bredde på 150 centimeter.

– Og i stedet for å satse på to lengder, har man i Sverige enes om en felles lengde. Både for lager og produksjonsmessig er jo dette mye mer effektivt, påpeker han.

Lettere å sammenlikne

Generelt utarbeides standarder fordi bransjen eller markedet har behov for felles systemer som kan gjentas.

Standarder er i utgangspunktet frivillig å bruke dersom ikke lover eller forskrifter viser til standardene.

Men standarder gjør det lettere å sammenlikne ulike produkter – og kjøp og salg blir enklere.

– Når det gjelder dyner og puter spesielt, var nok behovet for å redusere antall forskjellige varianter grunnen til at det ble laget en standard. Med standard-mål blir det lettere å masseprodusere, og det betyr reduserte kostnader i form av mer effektiv produksjon og mindre lagringsbehov, sier Lassesen.

Han bemerker at det er gunstig for forbrukerne fordi det blir færre varianter å forholde seg til og de slipper å kjøpe flere ulike sett og størrelser med dyner, puter og passende sengetøy.

Sjekk den smarte måten å legge på sengetøy: