Beskjære, så og plante

Dette kan du gjøre i hagen nå

Fem gode råd til deg som ivrer etter å sette i gang.

BESKJÆRE? Pass på hva du beskjærer. Noe er det for tidlig å ta nå, om det allerede har begynt sprette. Foto: Kristin Sørdal
BESKJÆRE? Pass på hva du beskjærer. Noe er det for tidlig å ta nå, om det allerede har begynt sprette. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

OK - dere nordlendinger får ha oss unnskyldt, vi vet dere har mye snø mange steder, mens mange søringer opplever vårlige tilstander. Og når vi samtidig blir bedt om å holde oss hjemme, er anledningen perfekt til å begynne å tenke på det første hagearbeidet.

Pass bare på: Selv om det er mye du kan begynne med, er det også noen ting du bør vente med, enn så lenge. Det er også noe du kan være for seint ute med!

Plenen er noe du kan hende bør vise litt tålmodighet med og avvente - og det samme gjelder rosene.

Men når det kommer til vårblomstrende busker og planter og beskjæring av eple- og pæretrær, kan det hende at du rett og slett er for seint ute!

Det er selvsagt store klimaforskjeller i vårt langstrakte land, og ulikt når det er tid for å starte hagearbeidet.

- Her er dato og måneder mindre viktig enn utviklingen. Mange steder i landet er våren kommet langt, og når planteveksten er i gang og telen er borte fra jorden er det mye man kan begynne å gjøre, sier Tove Ladstein i Opplysningskontoret for blomster og planter.

Orker du egentlig ikke å ta fatt på hagen ennå? Det kan hende at du gjør det helt riktige, flere av hageekspertene Dinside har snakket med anbefaler nemlig en kaffekopp:

- Det er en fin tid å ta ut litt hagemøbler og begynne å kose seg litt; ta med kaffekoppen og bare nyte det. Det skal ikke være noe stress å ha hage, det skal være kos også, sier Tonje Bergh i planterådgivningsselskapet Plantmania.

Her er fem ting du kan gjøre i hagen nå:

#1: Planlegging

- Ta med kaffekoppen ut, finn en fin plass i solen og se for deg sommerhagen, og hvordan den kan planlegges, og hva som er realistisk å oppnå, anbefaler Ladstein.

Dinside har skrevet om gode tips til hvordan du med enkle grep kan planlegge hagen.

Tonje Bergh i Plantmania anbefaler å gå litt i hagen og få en oversikt over hva som eventuelt har begynt å spire og gro. Og at du bør forsøke å huske hva man har satt ned hvor, slik at du ikke begynner å grave der du for eksempel har satt ned blomsterløker.

#2: Rydding

Du kan fint begynne å rydde i hagen, men vær forsiktig dersom det fremdeles er frost i bakken eller det ikke har tørket helt opp.

Bergh sier til Dinside at man bør være litt obs på plenen, og at man ikke begynner å rake før den er ordentlig tørket opp.

- Begynner du nå, mens det ennå er vått og litt frost, kan du ødelegge plenen. Har det akkurat begynt å tine, bør du ikke begynne å tråkke rundt før det har tørket opp, så her kan det hende man må smøre seg med tålmodighet, sier hun.

Du kan også begynne å se på staudebedene, men vær forsiktig:

- Du kan gjerne begynne å rydde litt i bedene, begynne å ta bort blader, men ta med forsiktighet; vårblomstrende stauder kan ha begynt å komme opp, og du vil ikke ødelegge noe, sier Bergh.

#3: Planting

Om du ikke kan begynne å rake, kan du kanskje heller begynne så smått å plante i krukker:

- Stemor og tusenfryd, ranunkler og løkblomster tåler en nattefrost eller to, og du kan eventuelt legge et laken over om natten eller skyve krukken inntil veggen. Selv om stemoren ser tufs ut, vil den komme seg utover dagen, sier Bergh til Dinside.

Lurer på om du bør kjøpe ny jord til krukkene dine? Ifølge ekspertene kan du like gjerne beholde den jorden du har og heller tilsette næring og bytte på hvilken vekst du har i den aktuelle krukken. Men skal du kjøpe ny jord, er det en ting som gjelder: - Kjøp god jord!

- Plant gjerne i store krukker i begynnelsen. Stemoren kan vare hele sommeren, også tusenfryd, om du kniper av blomstene etterhvert som de visner, sier Bergh.

Har du drevet frem planter i drivhus som skal plantes ut, så husk at de som har blitt drevet frem i drivhus trenger akklimatisering.

Dette kan du gjøre ved å sette dem ut en stund av gangen og ta dem inn om natten i starten for eksempel. Da tilvenner planten seg klimaet.

Ta hensyn til din egen høyde og styrke når du kjøper spader og andre hageverktøy. Hageblogger Anne Havåg Holter-Hovind gir deg tipsene. Video: Endre Vellene Vis mer

#4: Beskjæring

- Finn fram greinsaks og sag, nå er det tid for beskjæring, sier Bergh.

- De fleste busker og trær kan beskjæres nå, men vent til høsten med plomme, pære, bjørk og lønn, siden disse lett «blør» - som vil si at de mister mye sevje hvis beskjæres om våren, sier hun videre.

Eple- og pæretrærne kan du beskjære så fremt at ikke blomstringen har kommet i gang ennå. Har den startet, må du vente.

Du kan også beskjære sommerblomstrende busker og hekker som ikke har satt i gang, men vær forsiktig med de som er vårblomstrende. De blomstrer på fjorårets skudd og må derfor beskjæres rett etter blomstring. Om du beskjærer de nå, vil du skjære bort det som har begynt å komme. Så om de har begynt å spire, må du vente til etter blomstring.

Ifølge Bergh gjelder dette for eksempel gullbusk (Forsythia), syrin, søtmispel (Amelanchier), gyvel (Cytisus), blodrips (Ribes sanguineum), brudespirea, og Rhododendron.

- Det er flere grunner til å beskjære: For å redusere de i størrelse, ta bort døde og svake greiner, tynne ut slik at det kommer mer luft inn i kronen, og tynne ut antall fruktgreiner, forklarer Bergh, og understreker:

- Husk at beskjæring stimulerer til ny vekst. Tar man vekk mange greiner vil treet svare med å sette mange nye skudd.

Klaseroser og storblomstrende roser skal klippes ned til cirka 15 centimeter på våren.

- Når rosene begynner å skyte ut nå, kan du begynne å beskjære, men man sier at rosene ikke skal beskjæres før bjørka begynner å få museører. Så der bør man vente litt - det er kanskje litt tidlig nå, sier Bergh.

Du kan tynne ut busk- og klatreroser ved å ta bort døde, skadde og tynne grener. Ønsker du en kraftigere vekst fra bunnen av kan du klippe busk- og klatreroser helt ned. Bruk en skarp beskjæringssaks, og ellers kan alt av døde og skadde greier beskjæres.

#5: Gjødsling

Ja, du kan begynne å gjødsle, men husk da dette:

Plenen kan du begynne å gjødsle med fullgjødsel i april. Om du lurer på kalking, er det ikke sikkert du trenger det.

For å vite om plenen er kalkfattig, kan du sende inn en jordprøve.

Bergh sier at det er like viktig å passe på å gjødsle godt gjennom sesongen, for på den måten å gi gresset gode forhold, slik at den kan utkonkurrere mosen.

- Man må kalke mye for å heve surhetsgraden opp nok til at mosen skal forsvinne, sier Bergh.

Men husk også: Det er ingen vits i å gjødsle hvis ikke plantene kan nyttiggjøre seg næringen:

- Du kan gjødsle planter når veksten har kommet ordentlig i gang. Plantene kan ikke utnytte næringen hvis ikke planteveksten er startet skikkelig, sier Ladstein.

Berghs gjødselråd er som følger:

Gjødsle gjennom hele sesongen, og veksle mellom fullgjødsel og kalksalpeter, annenhver gang: Fullgjødsel i april, så gjødsle i juni, kanskje litt i juli - og ikke etter 20. august.

Og du må gjerne benytte en regnværsdag nå til å gjødsle.

- Blir det en regnværsdag nå, er det kjempefint å gjødsle. Dette gjelder også kalking om man skal det: gjør det når det er nedbør, så ikke gjødsel blir liggende oppå og svi plenen, sier Bergh.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!