Boligkjøpere må ta det de får

BOLIG: I et glohett boligmarked trenger ikke boligbyggerne tenke på hvordan kjøperne vil at kåken skal se ut. Boligene selges uansett. Derfor spør OBOS aldri sine medlemmer hvordan de vil bo.

Bor du på landet, kjøper en tomt og får bygd din egen enebolig, ja da kan du selv bestemme ganske mye om hvordan hjemmet ditt skal se ut. Du kan bestemme fargen på veggene, hvor stort kjøkken du skal ha, om du skal ha fliser på badet og hvor mange soverom du skal ha.

Bor du derimot i byen, er sjansene små for at du får bygd din egen enebolig. Her bor de fleste i rekkehus, blokker, bygårder eller eneboliger som er satt opp av andre. Du må mer eller mindre innrette deg etter hvordan byggherren mener at du skal bo. Men tar byggherren hensyn til deg? Spør de sine potensielle kjøpere hvordan de vil bo?

Selges uansett

– Vi har ikke sett behovet for å gjøre markedsundersøkelser for å finne ut hvordan folk vil at boligen skal se ut. Vi ser at boligene vi bygger blir solgt uansett. Markedsundersøkelser er dyre, og vi klarer oss uten. Vår kunnskap om markedet er tilstrekkelig, sier informasjonssjef i OBOS, Åge Pettersen.
Med sine 153.388 medlemmer er OBOS det største boligbyggelaget i Oslo-området. De planlegger å legge ut 700 nye boliger for salg i år. Medlemmene i OBOS betaler for medlemskapet. De får førsterett til å kjøpe OBOS-boligene, men ledelsen i OBOS spør dem altså ikke hvordan de vil bo.
–Hvem bestemmer da hvordan boligene skal se ut?
–Vi bygger på erfaring og markedskunnskap når det skal bestemmes. Vi ser at folk har ulike behov. Hvor mye kjøperen kan velge selv til sin nye bolig, varierer sterkt. Kjøperne av nye OBOS-leiligheter kan oftest velge kjøkken og type parkett, sier Pettersen.

Enorm etterspørsel

Hos USBL, et annet stor boligbyggelag i Oslo, har de ikke gjennomført markedsundersøkelser på hvordan folk vil bo det siste året.
– Jeg tror vi gjorde en undersøkelse for halvannet år siden, der vi stilte spørsmål omkring standard og størrelse, sier Kjell Jakobsen som er direktør i USBL.
Jakobsen tror ikke slike undersøkelser er nødvendige for å få solgt boligene.
– I Oslo er det for tiden bare om å gjøre å få bygd nok boliger. Etterspørselen er så enorm at det meste av boliger blir solgt svært raskt, uten at utformingen er avgjørende, sier Kjell Jakobsen.

Høyere standard

Boligbyggelaget USBL hadde 115 boliger under bygging i fjor.
– Hva legger dere vekt på når dere bestemmer hvordan boligene deres skal utformes?
– Vi ser jo på statistikk. For eksempel vet vi at 50 prosent av alle husholdninger i Oslo er enslige. Vi ser dessuten på etterspørselen i markedet, sier Jakobsen.
– Hva sier etterspørselen i markedet dere?
– Vi ser at det er lettere å omsette små leiligheter enn store. I byene har folk rett og slett ikke råd til å kjøpe 4-roms leiligheter lenger. I tillegg ser vi en tendens til at folk ønsker høyere standard. Parkett i stua, garasje i kjelleren, heis i høye gårder og balansert ventilasjon er en standard folk ønsker, sier Jakobsen.

-Har vår standard

I Block Watne som i fjor satte opp 1047 boliger, er de mer opptatt av hva kundene vil ha enn i boligbyggelagene.
– Vi gjennomfører markedsundersøkelser jevnt en gang i året. Vi har egne arkitekter som tegner ut fra disse analysene. Vi spør stort sett om hvor mange rom potensielle kjøpere vil ha, og hvilken kvalitet de ønsker på for eksempel gulv og kjøkken, sier Bjørn Rustad som er administrerende direktør i Block Watne.
– Har kjøperne noen mulighet til å velge standard og innredning i leilighetene de kjøper?
– Vi har vår standard, men de kan ofte velge mellom ulike typer innenfor denne standarden, sier Rustad

Velge innredning

I Selvaagbygg som etter opp en rekke boliger i Oslo-området bruker de både tid og penger på å finne ut hvordan folk vil bo. Først spør de folk i nærliggende områder til et boligprosjekt om de kan tenke seg å bo i byggeområdet. Videre spør Selvaagbygg hvilken størrelse de interesserte ønsker på boligen, og hvilket prisnivå de er villige til å strekke seg til.

– Etter at vi har funnet fram til den gruppen som er interessert i de nye boligtypene våre, går vi inn og gjør en kvalitativ markedsundersøkelse. Vi har da samlinger, ”fokusgrupper” med 10-15 personer, der vi ber dem velge mellom ulike typer planløsninger og innredninger. På denne måten får vi klare signaler på hva majoriteten ønsker seg, sier markedssjef i Selvaagbygg, Kari Lill Ljøstad.