2004: Tjen på boligkjøp

KOMMENTAR/ANALYSE: Skulle du være så heldig å finne drømmeboligen nå i august, bør du slå til umiddelbart.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi er ikke så rent lite fornøyd med vår egen evne til å forutsi prisene i boligmarkedet her i redaksjonen. Så tidlig som i august 2002 skrev vi at boligprisene var for nedadgående, noe som viste seg å stemme langt inn i 2003. I begynnelsen av november i fjor begynte vi å advare om at vorspielet til en kommende prisøkning i boligmarkedet var i gang. I halvåret som har gått siden da, har kvadratmeterprisene økt med over 6 prosent, selv om Norges Eiendomsmeglerforbund la frem tall i går som viste en nedgang på 0,7 prosent fra juni til juli i år.

2004: Tjen på boligkjøp


Og vi har gode grunner til å tro på videre prisstigning i høst.

Nye forventninger

Hovedgrunnen er at det tar tid fra en situasjon endrer seg, til folk til omstiller seg til å tro at endringen vil vare. Vi sikter selvfølgelig til den lave renten, som analysemiljøene har gitt en stadig lengre levetid siden vi begynte å se den ved inngangen til 2003. I desember 2003 justerte Statistisk sentralbyrå ned forventet pengemarkedsrente i 2006 så langt ned som til 3,3 prosent. Et halvt år senere er spådommen om rentenivået enda et helt prosentpoeng lavere enn dette - 2,3 prosent. Forventet utlånsrente fra bankene ligger omtrent 1,5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten, noe som gir forventet utlånsrente fra bankene på dagens nivå i alle fall ut 2006.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trygghet på ny rente

Ettersom våre forventninger til fremtiden blir mer og mer lik ekspertenes prognoser, simpelthen fordi vi leser og hører så ofte om dem, er sannsynligvis vår/markedets tro på at rentenedgangen vil være langvarig blitt styrket i takt med analysemiljøenes. I løpet av vårmånedene i år har vi altså blitt mer og mer trygge på at den lave renta er mer enn et blaff, og disse forventningene har trolig ennå ikke rukket å slå inn i boligprisene.

Norges Banks signaler skremmer oss heller ikke til å tro på renteøkning fremover i år - tvert imot. Så sent som 1. juli uttalte sentralbanken at med en foliorente på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere. Dette gjør at vi forventer enda lavere rente til høsten enn vi allerede har.

Stabilt arbeidsmarked

Arbeidsledighetsspøkelset kan alltid smadre en ellers lyserød fremtidstro. Det er lett å forstå at analysemiljøene samstemmig understreker at sysselsettingen har svært stor virkning på boligprisene. Frykter folk å miste jobben, skrinlegger de fort planene om større bolig, og nøyer seg med å klore seg fast der de bor.

Forventningene til arbeidsmarkedet er omtrent de samme nå som for et halvår siden. SSBs tall viser en tro på at arbeidsledigheten vil stige ørlite, men ligge rundt fire prosent fra i dag og ut 2006. Markedet har derfor liten grunn til å tro at inntektsgrunnlaget for nye boligkjøp vil bli revet bort for folk flest.

Årets lønnsoppgjør har gitt store grupper en lønnsvekst på omtrent 4 prosent. Den lave prisstigningen gjør at økningen i folks disponible inntekt ligger omtrent på samme nivå.

Med andre ord føler folk at lønningsposen er både trygg og større enn i vår. Dette vil få konsekvenser for betalingsviljen for boliger i høst.

Uenige med oss

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I juni oppjusterte Statistisk sentralbyrå(SSB) sine forventninger til prisvekst for i år til 9,3 prosent. Dette er svært høyt til å komme fra det holdet. I slutten av 1999 spådde SSB boligprisvekst på 6,8 prosent det påfølgende året. Fasit for år 2000 ble over 14 prosent. Det er selvsagt mulig at SSBs verktøy for boligpriser har blitt mer sofistikerte de siste fem årene, men vi har ingen grunn til å tro at SSBs økonomer gir sterkere signaler om prisvekst i boligmarkedet enn de absolutt må.

Formann Øyvind Tandberg i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er ikke enig med oss i at prisene vil stige ytterligere i løpet av høsten:

- Vi ser at prisene har økt med 10 prosent fra i fjor allerede, og tror at dette prisnivået vil holde seg ut året, sier han.

Vanligvis vil boligprisene stå stille og synke i løpet av høsten, noe som har vist seg å stemme stort sett siden begynnelsen av nitti- tallet. Et unntak var i fjor høst, hvor prisene steg med 3 prosent i fjerde kvartal, etter en rentereduksjon på 1,5 prosentpoeng i tredje kvartal.

Til tross for NEFs beskjedne forventinger for høsten, velger vi å holde en knapp på at rentereduksjonen i mars og de nye forventningene til stabil lav rente ennå ikke har virket fullt ut, men vil gjøre sin virkning på prisene i høstmånedene i år.