2003: Alt klart for boligboom

I høst ser vi starten på en sterk prisoppgang i boligmarkedet. Neste år er den i gang for fullt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Alt ligger til rette for en boligboom de nærmeste årene. Spørsmålet er bare hvor stor den blir, og når den setter inn for fullt.

Forklaringen er at vi har høye forventninger til framtiden.

Forventningsstyrt

Fra før vet vi at forventninger spiller en avgjørende rolle for prisene på boligmarkedet. Det store spørsmålet er hvor forventningene kommer fra, og hvor de bringer oss.

Erlig Berrum i Norsk Gallup
Erlig Berrum i Norsk Gallup Vis mer


Erling Berrum er senior prosjektleder i TNS Gallup med ansvaret for Forventningsundersøkelsene til Norges Bank, og mener at vi blir mer og mer lik de økonomiske ekspertene.

- Økonomiske nyheter trenger nok gjennom i nyhetsbildet langt større grad enn før. Dette synes å være en klar tiltagende tendens de siste ti årene. Konsekvensen er at nordmenn blir mer økonomisk orientert, mener han.

Berrum mener at våre forventninger til fremtiden blir mer og mer lik ekspertenes prognoser, simpelthen fordi vi leser og hører så ofte om dem - vi gjør dem til våre egne.

Professor Agnar Sandmo
Professor Agnar Sandmo Vis mer


Professor Agnar Sandmo ved Norges handelhøgskole er enig med Berrum.

- Folks forventninger er nok mer strukturert og mer lik hverandre enn for noen år siden, sier han, og understreker at vi danner våre egne forventninger også ut i fra hva vi forventer av andre.

De av oss som representerer dette "økonomiserte" samfunnet, vil dermed ha et ganske lyst syn på fremtiden. På grunn av de mange oppslagene i pressen og media om prognosene fra Statistisk sentralbyrå, DnB Markets m.fl., tror vi følgende om de neste to - tre årene:

Hvor stor blir boomen?

Alt ligger dermed til rette for en boligboom de nærmeste årene. Spørsmålet er bare hvor stor den kan bli, og når den setter inn for fullt.

Av en hundrelapp i år, brukte du cirka 15 kroner til å finansiere boligen, og 85 kroner til annet forbruk (kilde: SSBs forbruksundersøkelse).

Med en lønnsvekst på 4 prosent til neste år blir den samme hundrelappen etter skatt til 102,50. Med 86 kroner vil du kunne kjøpe de samme varene og tjenestene som i år, og ha 16,5 kroner igjen til boligformål. I så fall har du økt utgiftene til bolig med 10 prosent. Mange vil heller bruke den økte kjøpekraften til å øke annet forbruk, men vi vet at mange nordmenn føler de bor for trangt. Blant annet viste SSBs undersøkelse om boligpreferanser i fjor at godt og vel to av tre nordmenn ønsker bedre plass.

Statistisk sentralbyrå har nylig anslått at boligprisene vil øke med 6,8 prosent i løpet av neste år. Sist gang SSBs modellverktøy spådde boligprisvekst på 6,8 prosent påfølgende år var i slutten av 1999. Fasit for år 2000 ble 14,1 prosent.

Og når kommer den?


Per Richard Johansen, leder for seksjon for makroøkonomi - står ved sine prognoser, men bekrefter at vi akkurat har begynt på en oppgang i prisene:

- Vi regner med at folk vil ta innover seg det nye og lavere rentenivået i løpet av høsten, og at boligprisene vil begynne å stige i månedene fremover, sier han og mener tilvenningsprosessen til et nytt rentenivå så vidt har begynt.

Eiendomsmeglerforbundet melder om 0,8 prosent prisvekst fra august til september- en periode som vanligvis gir svak prisvekst.