Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge StølenVis mer

Tommy Rustad tar livet av Autofil-Volvoen

Vår kjære Volvo 740 fikk avslag på grått papir da den skulle EU-godkjennes i vår. Vi henter inn Tommy "Svenskedödaren" Rustad og tar avskjed med gullvogna på ekte Autofil-vis!

Det finnes få Volvoer med bakhjulsdrift som ikke har blitt grisekjørt skikkelig en eller flere ganger i livet. Men hva skjer når du setter en ekte racingsjåfør bak rattet og gir vedkommende frie tøyler? Tommy planter gassen i gulvet (og nesten gjennom, takket være rusten). Gullvogna spinner av gårde i ekte rånerstil i et nokså udramatisk tempo, i alle fall så langt. De forsvinner rundt et sandtak, for så å komme tilbake i fullt firsprang få sekunder seinere.

Nittedølingen legger inn sladd etter sladd og bruker hele veibanen, og litt til. Grusen står til alle kanter, fotografene dukker febrilsk for å unngå prosjektilskader. Men Volvoen durer videre. Tommy legger alle kluter til og bruker sandtak-kantene for å få hjulløft. Hjulopphenget skriker i smerte under landingen, men ingenting knekker. Å brekksladde inn i europaller viser seg å heller ikke stoppe den gullfargede mursteinen. Her må vi skru opp temperaturen et par hakk...

Hva med en kollisjon?
Det kom kanskje ikke som en overraskelse, men det er altså ikke mulig å grisekjøre en Volvo i hjel. De ble jo bygd for sånt! En annen ting som merket alltid har vært kjent for, er passiv og aktiv sikkerhet. Noe som er en fordel når vi nå sender Rustad ut på neste øvelse. Her skal 740´en få et ublidt møte med stasjonære fysiske objekter - også kalt kollisjon. Vi har satt opp en provisorisk mur av europaller, som vår testsjåfør nå skal meie ned i høy hastighet. Først foreslår vi en fart på 50-60 km/t. Dette ble for slapt for Tommy.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

- Er ikke det litt treigt da? Vi må jo prøve 70-80, i alle fall! Som svar på forslaget tar alle involverte ytterligere femti skritt bort fra det tenkte ulykkesstedet. Det skal også nevnes at ingen av oss har fysikerutdanning (eller grunnleggende matematiske kunnskaper for den saks skyld), så vi har ingen som helst peiling på hvordan utfallet kommer til å bli... "Svenskedödaren" Rustad tar plass, kjører av gårde og forsvinner bak sandtaket. Vi gjør oss klare, både fysisk og mentalt. Så kommer han.

Aldri i verden om jeg hadde turt det der, rekker jeg å tenke mens han dundrer mot veggen av paller. PANG! Det hjaller mellom bergveggene og glass spruter i alle retninger. Pallene slås til pinneved og preller av Volvoen. Tommy bremser hardt og stopper bilen. Han er tilsynelatende like hel, selv om vi tydelig kunne se et par pinner treffe frontruta med stor kraft. 740´en ser derimot overraskende hel ut. Begge hovedlysene har knust og Volvo-diagonalen hoppet av i smellen. Ellers er det lite som vitner om at bilen nettopp smadret en hel haug tunge Europaller. Det kan ha noe å gjøre med at den allerede var relativt inntrykt i frontfangeren fra tidligere eventyr...

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Det sjebnesvangre svalestupet
Dette begynner å bli frustrerende. Volvoen tåler jo alt! Ingenting er mer kjedelig enn en bil som sakte forvitrer over tid mens rusten stadig spiser mer og mer av de bærende konstruksjonene. Vi håpte at det var mulig å avdekke andre svakheter som til slutt ville knekke bilen, men den gang ei. Den takler alle ubehagelige påkjenninger, inkludert å bli brukt som rambukk. Vi skulle likt å sett en Daihatsu Charade prøve det samme... Men det finnes fortsatt en prøvelse som få biler har overlevd: Å kjøre utfor en kant, sveve i luften i flere sekunder for så å merke gravitasjonens tilstedeværelse på verst mulig måte.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Vi har allerede bestemt oss for at Volvoen ikke kommer herfra i live. Klarer den neste utfordring, har vi derimot funnet verdens mest solide bil - noe som absolutt har livets rett. Vi står klar i bunnen av et juv, på toppen står en 740 med dødsangst og en diabolsk racerbilsjåfør. Ratt og pedaler festes og sikres med tau og planker. Motoren startes og nåla stanger umiddelbart i turtallssperra. Tommy setter giret i "drive" og kaster seg ut av bilen i det den raser mot kanten. Vi som står på nedsiden blir vitne til et spektakulært skue i det en gullfarget Volvo 740 bikker over kanten i rundt 50 km/t, for så å utføre et elegant svalestup med fin kurve og plante nesa hardt i bakken med et brak. Tjue i stil, ingen tvil! Røyken velter opp fra de forvridde restene som til slutt faller til ro på taket. Tommy dukker opp på kanten av stupet.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

- Nå er´n ikke god å kjøre, kommer det tørt fra bøddelen. Da gjenstår bare seremonien. Vi sa at Volvoen skulle bisettes på respektfullt vis, noe vi akter å gjøre. Derfor har vi dresset opp Lorden i fullt prestekostyme (litt paradoksalt siden han hører på dødsmetall og banner som bare en nordlending kan - eller kanskje akkurat derfor?) og utstyrt han med et svært kors. Med disse rekvisittene lyser han fred over gullbilen og forsegler et langt og hardt liv. Nå skal den hugges, resirkuleres og derfor også reinkarneres på hundrevis av forskjellige måter. Takk for alt, kjære 740!

Hvil i fred...

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Frank Bratland
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen