Lorden er Autofils ekspert på sære og spesielle kjøretøy. Han eier blant annet bilen på bildet, en Bond Bug fra 1970. Foto: Jamieson Pothecary
Lorden er Autofils ekspert på sære og spesielle kjøretøy. Han eier blant annet bilen på bildet, en Bond Bug fra 1970. Foto: Jamieson PothecaryVis mer

Tidenes 10 rareste biler

Hva tenkte de på? Her er bilverdenens særeste, rareste og sprøeste biler. Satt sammen av mannen som virkelig kan kalles ekspert på særhet - Lord Arnstein Landsem!

Som mange sikkert har fått med seg, har jeg en litt bisarr sans for autofile rariteter, noe som ga seg utslag i at jeg kjøpte en Bond Bug, som du kunne lese om i Autofil nr 5/2013.

Noen mente bilen måtte være det rareste noensinne laget, men da måtte jeg slå i bordet. Det finnes nemlig biler som er så reinspikka galskap at selv min Bond Bug fremstår som fullstendig normal konformitet. Her er min liste over de ti rareste biler noensinne bygget.

1. Arbel-Symetric
På femtitallet kunne besøkende se ulike Arbel-biler på diverse bilutstillinger. Stort sett dreide det seg om diverse prototyper for diverse eksperimentering (her kan nevnes en hybrid med en 1100-kubikks motor som drev fire ulike elmotorer i hvert sitt hjul i 1953). Men kreativiteten tok fullstendig overhånd da man presenterte sin Arbel-Symetric i 1958.

Foto: Arkivfoto Vis mer

Bak de amerikansk-inspirerte linjene fant man elleville science fiction-ideer. Askebegrene tømte seg automatisk ned på veien, og spylevæsketanken ble fylt opp med regnvannet som falt. Toppen av kransekaken var bilens motor: En Genastatom atomreaktor(!) som brukte radioaktive patroner laget av diverse atomavfall. Ikke uventet syntes ikke den franske regjeringen at dette var noen spesielt fornuftig ide, og ville ikke gi sin støtte til prosjektet.

2. Car-Cycle
Amerikanske Bob Stuart kom i 1986 opp med sin lille snertne Car-Cycle. Med tre hjul og kevlarkarosseri var den lett. Noe som var en fordel, siden føreren måtte tråkke bilen framover med sine egne bein på samme måte som Fred Flinstone gjorde. For å hjelpe føreren var det en liten elektromotor med litt ekstra krefter, samt en vifte for å kjøle ned personen bak stikka (intet ratt her i gården).

Foto: Arkivfoto Vis mer


Bakerst på karosseriet satt en høy halefinne med tre godt synlige røde lys som tentes opp og ned i rekkefølge i takt med pedaltråkkingen. Merkelig nok fikk ikke Stuart tak i investorer til å sette sin Car-Cycle i produksjon…

3. Mota
Mota… Powered by Polade… The magnetic force of the Universe.
Det er nesten så ord ikke strekker til, noe det definitivt ikke gjorde i reklamematerialet for den spennende sportsbilen fra Banning Electrical Products Corporation i New York. For her snakker vi avanserte saker:

Foto: Arkivfoto Vis mer


Den røde sportsbilen hadde ingen forbrenningsmotor og ingen girkasse, og ble vist frem på en utstilling i 1953. Ifølge produsenten kom bilens krefter fra en patentert Polade Power Plant. Visstnok hadde bilen ”flashing acceleration” og ”breath-taking speed”, takket være at bilen ble ”motivated by the magnetic forces which produce the speed of light.”
Polade Power systemet omformet altså passiv energi til positiv energi umiddelbart, uten at noen hadde aning om hvordan eller hvorfor.
Den sjeldne brosjyren (som jeg selvsagt har i samlingen min) vitner enten om en avansert teknologi som resten av verden aldri fikk ta del i, eller så vitner den om svindel på høyt plan. Du får være dommeren…

4. Aurora
Bak det hyggelige navnet skjuler det seg en virkelig godbit. Den katolske presten Alfredo Juliano bygde i 1957 sin egen bil, basert på tankegangen om sikkerhet foran alt. Det innebar en frontrute som var buet bakover for å gi bedre sikt i regnvær, (og gjorde vindusviskere overflødige) masse polstring på ulike steder innvendig, teleskop-rattstamme og sikkerhetsbelter, samt en solid veltebøyle inne i Astrodome-taket. Hydrauliske jekker gjorde hjulskift enkelt, og setene kunne dreies til å peke bakover hvis en kollisjon var nært forestående.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Aurora var kanskje godt ment, men med et design som best kan kalles ”kreativt” og en stiv prislapp fant bilen ingen kjøpere. Kun en bil ble laget og presten ble sendt til fengsel for regnskapsrot.

5. Quasar-Unipower
For den som synes at en Volvo 740 blir altfor myk og rund i linjene er det håp. Prøv å finne en Quasar-Unipower, for mer firkantet enn dette er simpelthen umulig, siden bilens karosseri faktisk består av nøyaktige 90-graders vinkler.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Bilen ble bygd i 1968 på chassiset av en Mini av sportsbilfabrikanten Unipower på oppdrag av motedesigneren Quasar Khanh. Han ønsket et dristig design som ville vekke oppmerksomhet for en av sine klienter i Paris.
Blant bilens fortrinn var en fantastisk snuradius, samt en fullstendig overlegent oversikt fra førerplass. I tillegg var den ekstremt kompakt, med en lengde på 1,62 cm, en bredde på 1,67 cm og en høyde på 1,88 cm. Noe som må være de merkeligste mål på en bil noensinne. Når så du sist en bil som er bredere enn den er lang? For ikke å snakke om en bil som er høyere enn den er lang? Den herlige kassen ble laget i seks eksemplarer.

6. Charbonneaux Ellipsis
Ikke alle biler på denne listen er over 30 år gamle. Denne franske diamanten fra 1992 ble tegnet av industridesigneren Philippe Charbonneaux (ansvarlig for designet på Renault 8, Renault 16 og Renault 21), og hadde sine fire hjul i en diamantformasjon, hvor de to midterste ble drevet av en VW Boble-motor.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Denne formasjonen gjorde bilen i stand til å ta en U-sving på litt over to ganger sin egen lengde, mens den spydaktige kevlarformen visstnok var av sikkerhetsmessig verdi.
Charbonneaux er en dyktig designer, det kan det ikke være tvil om (mange av hans verk har vært utstilt på Museum of Modern Art i New York), men det spørs om ikke Ellipsis var et steg eller ti for drøyt for de store massene…

7. Ikenga
Den herlige Ikenga (opprinnelig en gud med horn fra Nigeria) dukket opp fra England i 1967. Med håndbanket aluminiums-karosseri på et McLaren chassis, og med Rover 3,5-liters V8. Den første versjonen (Mk 1) skulle ligne på en moderne afrikansk maske på hjul som pekte mot himmelen.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Året etter kom Mk 2, som var langt bedre på finish, og som også dukket opp på coveret av Car and Driver i 1969.
Den endelige versjonen (Mk 3) fra 1969 hadde et særdeles strømlinjeformet karosseri hvor hele fronten (og bakenden) var hengslet forover (og bakover) for å gi lettere adgang.
Med på kjøpet kom et ryggekamera, og lydsensorer for å hjelpe til med parkering. Ting som vi kanskje tar for gitt i dag, men som var ren science-fiction i 1969.
Hvis noen vet hvor det har blitt av Ikenga Mk I og Mk 2 er jeg mer enn interessert i en handel…

8. Tuscan Gyro X
Bilen for alle konspirasjonsteoretikere. Dette er nemlig bilen som er innhyllet i mysterier, og som forsvant uten et spor. Hvis den i det hele tatt eksisterte da… I 1967 dukket doningen opp i bladet Science and Mechanics, som gjorde en større sak på den. Den var bygget av Gyro Transport Services i California, og var drevet av en 1,3-liters BMC-motor i hekken, som igjen drev det frontmonterte gyroskopet. Dette roterte på 6000 omdreininger og holdt visstnok bilen fullstendig stødig. Takket være suveren luftmotstand kunne den klare 200 km/t.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Men til tross for slike imponerende fakta, og det faktum at den var designet av selveste Alex Tremulis (som hadde jobbet for flere ulike bilprodusenter) forsvant bilen uten et spor.
Når man så vet at det amerikanske forsvaret var mer enn interessert i gyroskop-teknologi (som er hyperviktig i alt fra tanks til slagskip), og at Tremulis visstnok har vært involvert i UFO-prosjekter for den amerikanske regjeringen, ja da begynner konspirasjonsteoriene å flomme…

9. Herzog Conte
Amfibiebiler er ingen dårlig ide i utgangspunktet. Hva skulle vel de allierte styrkene ha gjort på Normandie uten slike kjøretøy? Men det betyr ikke at Herzog Conte fra 1979 var en god idé. For her er det snakk om et stort båtlignende karosseri, fylt med diverse Ford-deler rundt omkring. (Granada Mk 1 grill som et eksempel) Drivverket kom fra en Taunus, med 2,3-liters V6 på 135 hk.

Foto: Arkivfoto Vis mer


Den ene propellen gikk forover, og den andre bakover, slik at doningen faktisk var ganske manøvreringsdyktig i vannet. På motorveien skulle den visstnok være i stand til å nå 160 km/t. I hvert fall ifølge produsenten…
Interiøret var særdeles smakfullt og luksuriøst, men interessen uteble, og etter at noen få biler hadde blitt bygget la firmaet ned produksjonen i 1980.

10. Leyat
Ingen over, ingen ved siden. Leyat er kanskje den sprøeste bil noensinne, og i motsetning til de fleste andre på denne listen, fant bilen faktisk en del kjøpere. Marcel Leyat var i tiden etter første verdenskrig ekstremt opptatt av å overføre flyteknologi over til biler.

Farkosten Leyat ble konstruert lenge før fotgjengersikkerhet ble et tema. Dette er i prinsippet en diger kjøttkvern på hjul. Foto: Arkivfoto Vis mer


At karosseriene dermed ble svært aerodynamiske var ingen dum idé. Men å la bilene bli drevet av en 8-hesters motor med en gigantisk propell foran var intet sjakktrekk.
Bilen gikk riktignok forover, men for de som satt inne i den var det en ekstremt bråkete og trekkfull affære. Frontruten ble raskt dekket av skitt, støv, olje og alt annet som propellen blåste mot den, og man kan jo bare tenke seg hva som ville skje hvis man kjørte på en fotgjenger…
Overraskende nok ble det solgt rundt 30 biler mellom 1919 og 1925, og kanskje enda mer overraskende oppnådde en Leyat i 1927 en topphastighet på 171 km/t. Det var utvilsomt en bråkete affære…