Audi 5000 (amerikansk utgave av Audi 100) hadde en lei tendens til å kjøre over sine egne eiere.
Audi 5000 (amerikansk utgave av Audi 100) hadde en lei tendens til å kjøre over sine egne eiere.Vis mer

Tidenes 10 dårligste biler

Motorer som faller ut i fart, bensintanker som tar fyr, dekk som eksploderer, biler som kjører over sjåførene sine: her er Autofils liste over de ti verste doningene som noensinne er produsert!

La oss innse det: ikke alle modeller som har trillet ut av verdens bilfabrikker har fortjent terningkast seks. Noen er svært kjente oss bilinteresserte imellom, mens andre kommer kanskje som en overraskelse på selv den mest autofile sjel.

Noen var bra på mange måter, men hadde forferdelige kvalitetsproblemer. Andre var helt enkelt feilkonstruert, og noen stiller i klassen for gjennomført elendige på alle punkter. Velkommen til det autofile skrekk-kabinettet!

Med dødelige Firestone-dekk:

FORD EXPLORER

Denne tøffe firehjulstrekkeren er i utgangspunktet ingen dårlig bil. Sammen med Firestone utviklet Ford-konsernet et spesialdekk for Explorer i 1994. Det var feilaktig konstruert, og kombinert med et altfor svakt chassis i forhold til den sterke motoren, kom dødsulykkene raskere enn i et minevelt i Sudan.
Dekkene eksploderte i hytt og vær - og siden Explorer har høyt tyngdepunkt, veltet den på spektakulær manér. Et titall mennesker omkom og søksmålene haglet. Firestone gikk konkurs og Ford måtte betale millioner i erstatning. Et tragisk eksempel på at en god bil kan bli en av de dårligste grunnet små men farlige detaljer.

Gjorde firmaet konkurs:

NSU RO 80

Denne vakre tyskeren har mange tilhengere, også i Norge, og er en fabelaktig maskin når alt virker. Men det var det sjelden det gjorde da den var ny... i 1968 vant NSU Ro 80 den prestisjetunge tittelen Årets Bil, mye takket være nydelige linjer, god komfort, gode kjøreegenskaper og bra ytelser. At den hadde en nyskapende Wankel-motor, ble også positivt bemerket.
Men motoren var langt fra ferdig utviklet, og kollapset hurtigere enn svint. Eierne hilste hverandre med et antall fingre når de møttes i trafikken, for å signalisere hvor mange motorer de hadde skiftet. Reklamasjonene hopet seg opp og tok til slutt knekken på NSU. Hadde motoren holdt, ville bilen sannsynligvis blitt en enorm suksess. I stedet ble den firmaets undergang (NSU ble overtatt av Volkswagen i 1969).

Motoren falt ut i fart:

LANCIA BETA

Vakre Lancia Beta er nok et eksempel på at noe bra kan bli fryktelig dårlig. Den ble lansert i 1972 og fikk raskt positiv omtale, takket være sportslige kjøreegenskaper, god plass og lekkert design.
Men på grunn av pengekrisen i moderselskapet Fiat, måtte også Lancia ut og kjøpe superbillig stål. Enkelte Betaer begynte faktisk å ruste før de forlot forhandlerlokalene, og eierne kunne vantro konstatere hvordan bilen smuldret opp for hver dag som gikk. Rustproblemet var så omfattende at motorfestene gikk i oppløsning, slik at hele motoren kunne falle ut hvis Betaen kjørte over en hump i veien!

Kjørte ned eierne sine:

AUDI 5000

At tyskere ikke er så flinke til å konstruere automatkasser, ble tydelig for alle med megafloppen Audi 5000 som ble solgt i USA (den het Audi 100 på våre breddegrader fra 1982 til 1991). Av en eller annen grunn begynte bilene å rase framover (eller bakover) når man flyttet girvelgeren fra Park, med alvorlige skader og tidvis dødsfall som resultat. Et par av eierne ble til og med kjørt ned av sin egen bil og skviset opp mot garasjeveggen.
Audi forsvarte seg med at amerikanerne ikke kunne kjøre automatgir (ikke den mest troverdige forklaringen de kunne komme opp med...), men måtte snart tilbakekalle tusenvis av biler etter at CBS sendte et program om dødsbilen. Til slutt måtte Audi ta bort modellnavnet 5000 for evig tid.

Karosseri av papp:

TRABANT 601

Det østtyske fremkomstmiddelet ("bil" er vel å ta hardt i?) Trabant 601 holdt det gående i nesten 30 år, og er et tragisk eksempel på hva kommunismen førte med seg. Mens Vest-Tyskland produserte Mercedes-Benz 450 SL og Porsche 911, stilte Øst-Tyskland med Trabant og Wartburg. Den lille Trabanten hadde et karosseri laget av duroplast (en slags komprimert papp) og glassfiber, og den tosylindrede totaktsmotoren spydde ut mer røyk enn et industrianlegg i Murmansk. Legg til ufattelig dårlig kvalitet og den verste girkassa i historien, og du har et av tidenes absolutt dårligste fremkomstmidler.

Med billig stål fra Sovjet:

ALFA ROMEO ALFASUD

Da Alfasud kom i 1972, var den en sensasjon med lekre linjer og utrolig kjøreglede. Datidens tester skrøt uhemmet av den sportslige bilen. Alt var rosenrødt. Helt til noe brunt dukket opp. Rust...
I løpet av et par år rustet de fleste Alfasuder opp i småbiter. Kostnadskutt grunnet streiker gjorde at Alfa måtte handle inn billig stål fra Sovjetunionen, og stålet var at dårligst mulig kvalitet. Metallet var så sjabert at store rustflekker kunne åpenbare seg midt på panseret og taket. Da kan du selv tenke deg hvordan det så ut under... De prøvde å bote på skaden ved å isolere a-stolpene med skumgummi, noe som bare gjorde vondt verre siden det absorberte fuktighet. Resultatet ble at rusten kom enda fortere enn før. Alfasud er sannsynligvis en av historiens verste eksempler på hvordan rust kan ødelegge en glimrende bil.

Eksplosiv liten penis:

FORD PINTO

Lille, stygge Pinto (Pinto betyr forresten "liten penis" enkelte steder i Sør-Amerika) debuterte i 1971 og hadde en eksplosiv feil. Ble bilen påkjørt bakfra, ville ledningen som gikk fra bensinlokket til bensintanken knekke og bilen fort gå opp i flammer.
Det ble internasjonalt rabalder da det viste seg at Ford visste om feilen. De hadde oppdaget den under testing, men siden det ville koste 50 dollar per bil å ordne problemet gjorde de ingenting. Etter flere søksmål rettet Ford opp svakheten. Senere modeller var trygge, men ryktet om dødsbilen Pinto forsvant aldri.

Med fare for å drukne:

BRICKLIN SV-1

Vi liker denne bilen, men det har ingenting med kvalitet å gjøre. Bricklin SV-1 ble lansert i 1974 som det nye amerikanske sportsbilhåpet, med sexy måkevingedører og et nyskapende glassfiberkarosseri. Men måkevingene var håpløst konstruert og tok 15 sekunder å åpne, hvis de i det hele tatt åpnet seg. Mange eiere ble simpelthen innesperret i bilene når dørene sviktet.
Finishen var en tragedie på høyeste plan og bilen tok inn mengder med vann rundt døråpningene. En forhandler var faktisk villig til å bore hull i gulvet for å slippe ut alt vannet som raskt samlet seg der! Ta med karosseriet som sprakk raskerer enn ballonger i et barneselskap, og du har en rullende katastrofe.

Tidenes dårligste fjærer:

POLSKI FIAT 125P

Dette polske "mesterverket" var basert på Fiat 125P, men kvaliteten var så dårlig at Fiat etter hvert nektet konsernet å bruke navnet Polski Fiat (i stedet ble det hetende FSO).
Hva var det som skremte Fiat? Tja, hvor skal vi starte? De billige forgasserne gikk i stykker slik at metallbiter havnet i bensinforyningen - med påfølgende motorhavari. Fjærene bak var tidenes dårligste, og ofte kunne man se parkerte modeller hvor halve bakhjulet var skjult under karosseriet. Et sikkert tegn på at bakakselen hadde begynt å forsvinne opp under karosseriet, mens gulvet rundt ble spist opp av rust.
La du noe tungt i bagasjerommet på et slitent eksemplar, var sjansen stor for at bagasjen og det råtne gulvet falt rett ned og tok bensintanken med seg! Frykten til Fiat var altså ikke helt ubegrunnet...

Gjennomført møkkabil:

AUSTIN ALLEGRO

Allegro var en stygg bil da den kom i 1973, og holdt i tillegg sjokkerende dårlig kvalitet. Bagasjerommet var så dårlig tettet at vannet fosset inn. Jekket du opp bilen på feil sted, spratt vinduene ut. I tillegg var finishen så slurvete gjennomført at du kunne stikke hånda gjennom panelgapene i interiøret. Motorene, girkassene og fjæringen sto i stil - alt sammen noe av det dårligste som noensinne er konstruert. Her snakker vi gjennomført møkkabil!