Frank Williams' karriere er over 40 år lang. Han angrer ikke på mye, men kjørestilen som til slutt satte ham i rullestolen, ville han gjerne ha vært foruten.
Frank Williams' karriere er over 40 år lang. Han angrer ikke på mye, men kjørestilen som til slutt satte ham i rullestolen, ville han gjerne ha vært foruten.Vis mer

Styrer Williams-teamet fra rullestolen

Sir Frank Williams er Formel 1-sportens utrettelige sliter, som aldri gir opp uansett hvilke odds han har imot seg. Vi fikk et eksklusivt intervju med legenden.

Du har sikkert sett ham i Williams-depotet under Formel 1-sendingene. En tynn, tilsynelatende sliten mann som sitter i rullestol. Et resultat av en bilulykke i 1986. En ulykke som han så vidt kom levende fra, og som gjorde ham lam fra brystet og ned. Han har så vidt litt bevegelse i armene, men er avhengig av hjelpepersonell 24 timer i døgnet. Bare det å prate er en anstrengelse, og da er det ikke rart man ser sliten ut. Men Sir Frank Williams klager ikke.

Han har gått den harde skolen, og nekter å gi opp. I dag leder han fortsatt det eneste uavhengige teamet i Formel 1, etter å ha vært involvert i sporten i over 40 år. Fire tiår som har gitt 113 Grand Prix seire, 9 konstruktørmesterskap og 7 VM-gull for førere i motorsportens øverste divisjon. Her snakker vi om en av motorsportens største legender, en legende som jeg nærmest omtaler i ærefrykt idet jeg får lov til å gjøre et eksklusivt intervju med ham.

- God dag Sir Frank Williams. Som en livslang Formel 1 fan, er det et privilegium å få lov til å intervjue deg.
- God dag ja. Det er alltid hyggelig å prate med noen som er oppriktig interessert i sporten.

- Jeg får prøve å holde meg sånn noenlunde kronologisk. Du grunnla teamet ditt i 1966, og dukket opp i Formel 1 i 1969. Utover 70-tallet deltok du med mange ulike innkjøpte chassis, uten de helt store resultatene. Det må ha vært utrolig vanskelig å få det til å gå rundt i disse årene?
- Det var tøft ja. På den tiden var det ikke noe Formel 1 på TV, så det var vanskelig å få tak i sponsorer. Dermed ble det også vanskelig å få endene til å møtes. Men i 1977 begynte ting å snu. Patrick Head kom inn og fikk ansvar for å tegne og bygge bilene, samtidig som det ble lettere å få tak i sponsorpenger siden Formel 1 dukket opp på TV.

Frank Williams var den første som ga Ayrton Senna en Formel 1-test i 1983. Her er de to fotografert sammen etter testkjøringen. Vis mer

- I 1979 vant Clay Regazzoni det første løpet for dere, og Alan Jones fulgte opp med flere seire det året. I 1980 og 1981 ble Carlos Reutemann teamkamerat til Jones. Jones og Reutemann dominerte racerbanene, men gikk dårlig overens. Hvordan var disse årene?
- Det var gode år med tanke på resultatene ute på banen. Alan vant jo VM i 1980. Det er riktig at de to ikke gikk godt overens, de var to helt forskjellige karakterer.

- Før det siste løpet i 1981-sesongen ledet Reutemann VM. Men fra Pole Position leverte han et aldeles forferdelig løp hvor det virket som han bare cruiset rundt. Dermed tok Piquet tittelen. Hva skjedde egentlig med Carlos den dagen?
- Det er et godt spørsmål, for det lurer vi også på. Det var ingenting galt med bilen i hvert fall. Sannheten er vel at Carlos var emosjonelt veldig svak. Han hadde en skjør psyke, og presset ble for mye for ham.

- I 1982 tok dere et nytt VM-gull med Keke Rosberg, og sammen med McLaren dominerte Williams Formel 1 de neste årene. Men så ble alt snudd på hodet en vårdag i 1986. Hva skjedde?
- Jeg var på vei til flyplassen etter at vi hadde drevet med testkjøring nede på Paul Ricard-banen i Frankrike. Jeg kjørte en leid Ford Sierra, med en journalist i passasjersetet. I årevis hadde jeg kjørt altfor fort på vanlig vei, og egoet mitt gjorde det enda verre. Vi dro av veien og landet på taket. Passasjeren var uskadet, mens jeg ble fraktet til et sykehus. Nakken min var brukket, og jeg har siden tilbrakt livet i rullestol. Men som sagt, det hele var et uungåelig resultat av å kjøre som en hooligan.

- Mange sliter sterkt med den voldsomme overgangen fra å være funksjonsfrisk til å måtte leve i rullestol. Hvordan taklet du det?
- Det var en fascinerende jobb, og krevde at jeg var fullt involvert. Det høres kanskje litt overdrevent macho ut, men sannheten er at jeg klarte overgangen overraskende bra. For teamet sin del var jeg fraværende i 2-3 uker, og kom tilbake til England GP den sommeren.

- 1986 og 1987 var jo to år hvor Williams dominerte, og dere hadde to fantastiske førere i Nigel Mansell og Nelson Piquet. De var jo ekstremt raske, men også kjent for å mislike hverandre intenst. Hvordan var det å ha de i samme team?
- De var to særdeles hurtige førere. Nigel var mer målrettet og bestemt, mens Nelson var mer rutinert. De gjorde livene vanskelig for hverandre, og jobbet overhodet ikke sammen for vår felles sak. Men det betydde også at de fyrte opp under hverandre, og således ga de verden en del fantastiske oppvisninger.

- Nigel Mansell er jo en Williams-legende, og ble verdensmester for teamet ditt i 1992. Er han din favoritt Williams-fører?
- Nei, mannen jeg har de beste minnene fra er Alan Jones som ble verdensmester for oss i 1980. Han var virkelig en manns mann. Han var fantastisk selskap, og svært positiv. En aldeles fabelaktig fyr. Jeg ble svært overrasket da han la opp etter 1981-sesongen, det var altfor tidlig. Men han hadde hjemlengsel, og flyttet tilbake til Australia. Dessverre.

- Hvem ranker du som den beste Formel 1 føreren gjennom alle tider, uansett team eller tidsperiode?
- Det må være Ayrton Senna. Han var den raskeste og mest komplette fører jeg noensinne har sett. Jeg vil også trekke fram Jochen Rindt, som var utrolig rask. Men han døde jo dessverre altfor tidlig.

- Apropos Ayrton Senna. I 1994 fikk dere endelig tak i ham, men så gikk det fryktelig galt under San Marino GP, det tredje løpet den sesongen. Hvilke tanker gjør du deg om den forferdelige dagen?
- Sennas død var et forferdelig tap. Jeg tror alle som var der den dagen følte dette tapet. Senna var en fantastisk fører, utrolig intelligent, og med et intellekt og en sjarm uten like. Hadde han ikke dødd, er jeg sikker på at han kunne vært en politisk leder i Brasil i dag.

- Jeg har inntrykk av at Damon Hill gjorde en solid jobb med å samle teamet i tiden etter Sennas død. Er det et riktig inntrykk?
- Så absolutt. Damon var særdeles rolig og samlende. Han ledet teamet videre med sin positive tankegang. Han fikk jobben gjort hver gang.

- Damon Hill tok VM-tittelen i 1996, og i 1997 kom den foreløpig siste tittelen til en Williams-fører med Jaques Villeneuve bak rattet. Hvordan var han?
- Jaques var en svært talentfull fører, og jobbet hardt. Men jeg må innrømme at vi ikke gikk spesielt godt overens. Hans personlighet klikket rett og slett aldri med min.

- På tidlig 2000-tall var Williams fortsatt et toppteam, med BMW-motorer og Juan Pablo Montoya bak rattet. Hvorfor ble det aldri noe VM-gull med BMW som partner?
- Man må være to for å danse tango som vi sier her i England. BMW er et fantastisk selskap, og et fantastisk merke. Men alle har sin jobb å gjøre, og det ble et skuffende resultat. Dermed bestemte BMW seg for å prøve å gjøre hele jobben på egenhånd.

- Det må vel ha vært litt tilfredsstillende å se at BMW feilet så voldsomt som de gjorde når de prøvde seg på egenhånd?
- Nei, vi tenker ikke på sånt. Vårt mål var kun å slå dem.

- Hva med Montoya. Hvordan var han?
- En fantastisk sjåfør, med de største baller du kan tenke deg. Han var utrolig rask, men vanskelig å håndtere. Så han følte han kunne gjøre det bedre andre steder, og forlot Williams.

- I 2003 skulle han jo vært verdensmester for dere, men en skandaløs lovendring av FIA helt på tampen av sesongen, gjorde at Michelin-dekkene ikke var konkurransedyktige lengre. Dermed gikk gullet til Ferrari, Schumacher og Bridgestone. Hva er ditt syn på dette?
- Jeg har all respekt for Ferrari, og FIA produserer reglene. Det var imidlertid en merkelig avgjørelse, for å si det mildt. Men FIA lager reglene, og vi må danse etter deres pipe.

- Etter Montoyas seier i Brasil GP 2004 har dere ikke vunnet noe løp. Hva er årsaken til dette?
- Jeg må være ærlig og si at vi rett og slett ikke har gjort en god nok jobb. Vi må bare prøve å ta oss sammen, og få gjort jobben på skikkelig vis. Til neste år får vi Renault som motorpartnere igjen, det ser vi frem til. De har alltid vært gode og rettferdige partnere for oss.

- Når det gjelder fremtiden, dere jobber jo også sammen med Jaguar om utviklingen av den nye superbilen deres. Hva kan du fortelle om det?
- De fleste team prøver å finne en sekundær inntektskilde, og denne avtalen bør være suksessfull for firmaet vårt, samtidig som den ikke tar bort oppmerksomhet fra Formel 1-satsingen. Jeg kan ikke si stort om selve bilen, men tanken er jo at litt Formel 1-teknologi skal dryppe ned i Jaguaren.

- Patrick Head har vært din trofaste kompanjong siden 1977. Hvordan har dere klart å samarbeide så lenge?
- Vi delte selskapet i to, og han fikk eneansvar for den tekniske siden. Dermed ble vårt forhold tydelig markert fra første dag, og vi trenger ikke legge oss opp i hva den andre gjør. Vi har stor respekt for hverandre.

- Du har hatt en lang karriere som har pågått i nærmere 40 år. Hva er det du angrer mest på?
- Min måte å kjøre bil på. Det måtte gå galt til slutt. Det kostet meg dyrt, både for meg selv og for teamet med tanke på tapte sponsorpenger. Jeg har ingen å skylde på, ulykken var ene og alene min feil.

- Du er en særdeles ærlig mann, det må jeg si. Tusen takk for praten, det har vært en ære å prate med en Formel 1 legende som deg.
- Takk det samme. Det har vært hyggelig å prate med deg.