Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Bjørn Olav AmundsenVis mer

Fullstendig Boblemani

Han har Norges største samling av biler, deler, brosjyrer og ekstrautstyr til gamle luftavkjølte kjøretøy fra Volkswagen. Det finnes ingen over og ingen ved siden.

– Denne er jeg litt stolt av, for det er Norges eldste registrerte originale Boble, smiler Morten Lund fra Lier beskjedent og peker på en 1943-modell Boble. Den 66 år gamle bilen er ikke strøken, men den er kjørbar og verdt flere hundre tusen kroner. Dessuten har han originalmotoren, noe som i seg selv er svært sjeldent på en så gammel bil.

I Folkevogn-miljøet er Morten kjent for å ha mer av alt. Flere biler, mer deler, mer kunnskap, mer entusiasme og mer pågangsmot! Han tar alt flere steg lengre enn alle andre. Han ser restaureringspotensialet der andre rister på hodet, han har en tålmodighet til å pusle med samme prosjektet i flere tiår og han har kunnskap som imponerer selv de mest harbarkede i samlermiljøet.

Og om noen har fått nok og kaster inn Folkevogn-håndkleet, er Morten gjerne på pletten for å overta hele samlingen, slik han har gjort ved flere anledninger. Det har medført til at Morten i dag ikke bare har en stor park av unike Bobler og Transportere fra 50- og 60-tallet. Han har også kanskje en av verdens største samlinger av deler, reservedeler og brosjyrer.

Foto: Bjørn Olav Amundsen Vis mer

Redder biler av barmhjertighet
– Dessverre hives det altfor mye på fyllinga og etterkommerne får ikke ta del i det hvis ikke noen gærninger tar vare på det, sier Morten og ler litt selvironisk.
Derfor kjøper han gjerne vrak som har stått i skogen før de blir sendt til hugging og han har reddet biler fra å bli solgt ut av landet. Det har til og med hendt han har kjøpt nedrustete vrak av ren barmhjertighet.
– En gang tok jeg turen til Nordkjosbotn i Troms for å redde en Kübelwagen som hadde ligget i et elveleie siden tyskerne dumpet den der i 1945. Bilen var i så dårlig forfatning at den aldri kommer på veien igjen. Men det var verdt å kjøre nonstop i fire dager, kun avbrutt av tre timer med søvn iblant, for å redde den.
Samlingen har jeg kun til låns så lenge jeg lever og jeg ser på meg selv mer som en forvalter. Dette er et stykke historie og jeg håper barna etter hvert også fatter interesse for det, sier Folkevogn-entusiasten. Når det gjelder brosjyrer, så samler han ikke bare på brosjyrer til de ulike modellene, men gjerne også på så mange forskjellige språk som mulig.

Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

35 år i vann
Det er med andre ord lett å tro at det hersker mye kaos i samlingen. Men nei, her er det nemlig tatt bilder og katalogisert. Morten har også enorm kunnskap om de ulike delene han eier. For eksempel gikk han på et tidspunkt gjennom alle verkstedhåndbøker fra gammelt av, og fant ut hva slags tennplugger som er brukt til de ulike VW-modeller og årstall. Dette ble så møysommelig ført inn i Excel-skjema. Kjekt å ha for ettertiden…

Sånn orden gjør Morten i stand til å plukke opp et VW-lykteglass fra en hvilken som helst rotekasse på et loppemarked, og med ett kunne gjenkjenne årsmodell og type Folkevogn bare ved å se på merkingen. At han også har mer pågangsmot og tålmodighet enn de fleste, skjønner vi når vi ser på den enorme bilparken.

Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

Enkelte av bilene fremstår som temmelig sørgmodige utgangspunkt for restaurering. Av Transportere har han et par ganske sjabre skogsvrak, og sommeren 2009 fisket han opp en sjelden luksusbussversjon av Transporter fra Vråvatn i Telemark. Der hadde bilen ligget på bunnen i 35 år…
– Det er jo blitt sånn at jo dårligere utgangspunkt et prosjekt har, jo morsommere synes jeg det er.

Kjent selv i USA
Bare planleggingen av hevingen tok om lag 10 år.
– Det artigste var en nederlender som var i forbifarten på ferie. Det viste seg at han var medlem i det nederlandske Folkevogn-miljøet, og han tok derfor masse bilder. Saken spredde seg raskt videre til både Tyskland og England. Sist jeg sjekket, var det også skrevet 12 sider om det på et diskusjonsforum for Folkevogn-tilhengere i USA, forteller Morten.
– Noe av det spesielle med både Bobla og Transporteren er den luftkjølte motoren. Mange syntes Bobla var kald inni og hadde problemer med varmeapparatet, men bilen trenger litt turtall for å bli varm inni. I tillegg vil kjennere vite at det er et spesielt spjeld som har lett for å bli liggende nede og da trekker den ikke varm luft.

Mange kjørte slik, men det er lett å fikse for den som kjenner til det. Med ganske store hjul – 16-tommers felger til å begynne med og 15-tommers fra 1953 – smale dekk og motoren over drivhjulene tok den seg bra fram på snøføre. Dagens helårsbrukere feier fortsatt forbi de fleste i motbakkene, forteller Morten entusiastisk.

Foto: Bjørn Olav Amundsen Vis mer

Begynte i 1981
Rundt 40 Volkswagen i og utenfor låve og gårdsplass, altså. I tillegg til noen andre greier – tre Fiat 600 og en urestaurert Opel Kapitän som bestefaren hans kjøpte ny i 1961 og som Morten fikk kjøpt tilbake til familien ved en tilfeldighet i 1989. Halvparten av bilene står hjemme på Lierskogen, den andre halvdelen lagret i Hedmark.

Det er greit å ha en hang-up eller to, men mannen har jo Folkevogner nok til flere tiår med restaurering. Hvordan kan det ende slik?
– Det begynte med at søstera mi kjøpte en blå ’62-modell Boble i 1981. Hun brukte den som studentbil, og jeg måtte fikse ganske mye på den.
I militæret kom jeg i teknisk kompani, det var nok der jeg virkelig fikk interessen for bil. Så jeg tok det som Forsvaret hadde å by på av brevkurs i motor og mekking, sier Morten.
– Jeg syntes Bobla var morsom å skru på, og etter hvert ble det en fascinasjon. I 1989 kjøpte jeg min egne første Volkswagen – en '52-modell Boble – og siden har det gått slag i slag.
Pre-’63!

Foto: Knut Arne Marcussen Vis mer

– Så begynte jeg å reise på Folkevogn-treff. Jeg var ute etter ekstrautstyr til '52-modellen min, og kom i kontakt med veteranen Knut Andersen som jeg etter hvert fikk kjøpt en hel samling av ekstrautstyr av. Etter hvert satt jeg med fire Bobler av de 13–14 bilene jeg hadde, og jeg måtte begynne å prioritere. Og fra 1998 og utover begynte det å ta av på Folkevogn-fronten, forteller han.

– Så lenge vi hadde små barn, hadde jeg ikke så mye tid til å skru, men tid til å lete etter deler og utstyr, det hadde jeg. Og jeg ble enig med kona om at jeg kunne kjøpe en del biler for å ha noe å pusle med når barna blir voksne. Så nå har vi fire barn og jeg har rundt 40 biler…
– De fleste entusiastene er opptatt av bilene før 1967, for da gikk Volkswagen over fra seksvolts til tolvvolts drift. Jeg fokuserer på bilene fra før 1963, for året etter kom en del karosseriendringer, blant annet større vinduer. I 1964 kom også 1300- og 1500-motorene, mens før det var 1200 kubikk eneste mulighet, forteller Lund.

Foto: Bjørn Olav Amundsen Vis mer

Drømmer om museum
– Og de aller mest interessante bilene er fra før 1958. Kvalitetsmessig var Boblene på topp midt på 1950-tallet, spesielt ’56-modellen, som var de tighteste og beste å kjøre. Deretter begynte fabrikken å spare en del på materialene, forklarer Morten.
I tillegg til en haug med biler har han altså en stappfull låve (vi tuller ikke!) av reservedeler og ekstrautstyr. Drømmen er et museum. Folkevognmuseum!
– Foreløpig er det for kostbart, men jeg håper å få tak i passende tomt i løpet av maksimalt fem år, og ha en bygning klar i løpet av fem til ti år, sier han.

Mannen er jo en samler. Han har en sommerfuglsamling delvis basert på noen års arbeidsopphold i Hong Kong, og som geolog av yrke har han selvfølgelig en mineralsamling. og altså masse ekstrautstyr til Volkswagen. Etter Morten Lunds mening, er det et av merkene som det er produsert mest ekstrautstyr til noensinne.

Adrenalinkick
– Det er et adrenalinkick. Det er som basehopping. Blodpumpa går. Å finne noe rart og interessant på et delemarked, det er som en skattejakt!
– Noen bilmodeller du mangler i samlingen?
– Jeg er på jakt etter en standardutgave av ’58 til '62-modell Boble – den med hel, stor bakrute. Dessuten skal jeg ha en cabriolet en gang, fra 1963 eller eldre, men de er dyre. Og så hadde det vært morsomt med en meget tidlig Transporter varebil. Men de er sjeldne. Det finnes bare tre ’51-modeller i Norge, men så er det noen som sier at det skal ha vært en ’50-modell i et elveleie ved Minnesund en gang…

Foto: Bjørn Olav Amundsen Vis mer

Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Privat
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Bjørn Olav Amundsen
Foto: Knut Arne Marcussen
Foto: Knut Arne Marcussen

Mortens Bobler:
– '43-modell Kdf-wagen type 92
– '49-modell (fra mars) med karosseri av den eldste typen. Bruktimportert i 1954.
– 49-modell av de første som Møller importerte. 200 ble tatt til Norge i 1949 (og det var en byttehandel hvor tyskerne fikk råstoff til osteproduksjon).
– 51-modell standard Boble, laget for det tyske markedet.
– 52-modell som ble solgt som ny i Kongsvinger. 12 eiere i Norge. Morten har hele historien.
– Blå ’52 eksportmodell med grått interiør og hvitt ratt (andre fargevalg hadde brunt interiør).
– ’54-modell standard bruktimport. Ikke så vanlige i Norge.
– ’54-modell, eksport.
– ’55-modell, eksport.
– ’56-modell, eksport, tatt inn fra Sverige.
– ’58-modell, eksport, bruktimportert i 1960. Første modell med stor bakrute. Første eier var en av de første private som fikk importere bil til Norge etter krigen.
– ’58-modell med soltak.
– ’59-modell, eksport.
– ’62-modellen som søstera opprinnelig hadde.
– ’62-modell med soltak.
– ’75-modell med automatgir. Opprinnelig bygd som handikapbil med dobbel bremseservo osv.
– ’76-modell Jeans-Boble.

Mortens Transportere:
– ’52-modell varebil som er brukt som skogskoie i mange år
– ’53-modell varebil. Morten kjøpte den for å berge den fra å bli delebil. Den har originalmotor, og motor og chassisnummer matcher.
– ’53-modell varebil. Relativt lite rust, men mangler en del deler.
– ’53-modell varebil. Et relativt komplett skogsvrak.
– ’53-modell buss som ble levert som taxi
– ’53-modell kombi. Busskarosseri med seter som lett kan tas ut og inn.
– ’55-modell buss med taxihistorie fra Østfold.
– ’56-modell pickup.
– ’57-modell varebil med fin patina og mye rust i understellet.
– ’57-modell luksusbuss som ble fisket opp fra Vråvatn.
– ’57-modell luksusbuss (uten soltak). Svenskeimport med høyreratt.
– ’57-modell pickup.
– ’59-modell varebil som har gått som brannvesenbil i Østfold. Levert kun med grunning, ikke lakk, og Morten planlegger å beholde den slik også.
– ’60-modell varebil levert med kjøleromsinnredning. Gikk som isbil for det lokale firmaet Jotun Is på Fagernes til utpå 70-tallet. Relativt komplett, men manglermotor og girkasse.
– ’61-modell pickup.
– ’62-modell varebil ombygd til campingbil.
– ’62-modell varebil.
– ’62-modell buss
– ’62-modell dobbeltkabin (til salgs)
– Tidlig ’63-modell dobbeltkabin.
– ’63-modell ambulanse med full ambulanseinnredning.

Mortens diverse VW:
– Deler og rester av tre Kübelwagener, en tidlig ’42-modell, en sen ’42-modell og en '43-modell.
– ’43-modell Boble.