Erlend Dammen med sin ganske nye Lada 111 fra 2003, den eneste som finnes i Norge. Foto: Geir Hovensjø
Erlend Dammen med sin ganske nye Lada 111 fra 2003, den eneste som finnes i Norge. Foto: Geir HovensjøVis mer

Erlend (27) kjører russisk stasjonsvogn med et smil

En 27-åring med bildilla kjører sjølsagt rundt i en sporty, styla GTI-bil, eller har han i stedet valgt Norges eneste, nesten nye Lada..?

Faktisk er det sistnevnte sant når det gjelder Erlend Dammen fra Elverum. På bakruta står det tydelig og stort «Made in Russia». Og det er ingen skabbete, tilårskommen Lada han viser fram, men en skinnende, strøken mørkerød stasjonsvogn.

– Dette er en Lada 111 1,5 GTE 16V fra 2003, lekser han opp.
Altså 111-modellen, som betyr stasjonsvogn, mens sedan heter 110 og kombi med skrå hekk heter 112. Bilen har 1,5 liters motor med 16 ventiler og 91 hester, greier 185 km/t og bruker drøyt 12 sekunder til hundre. Ganske normalt alt sammen, også sett med vestlige øyne.

Lada-dilla går i arv
Og det er ingen tilfeldighet at Erlend kastet seg over nettopp denne bilen.
– Nei, jeg har hatt dilla på Lada og andre øst-biler så lenge jeg kan huske, iallfall siden jeg var 13-14 år gammel. Bestefedrene mine hadde tre Ladaer hver. Jeg falt spesielt for modellen 1500 S med diger kromgrill og sporty instrumenter med blank ring. Og slik ble det Lada på meg.

Ikke mange greier å gjenkjenne denne bilen på veien. Foto: Geir Hovensjø Vis mer

Erlend kom over sin Lada 111 i Bodø i 2005. Dit var den blitt importert ny fra Danmark i 2003. Lada importeres nemlig fortsatt til mange vesteuropeiske land, men i Norge tok det slutt ved årtusenskiftet.

– 64 500 kroner er da ikke ille for en to år gammel bil med 62 000 kilometer bak seg? spør Erlend. Nå har den rullet drøyt 90 000, uten særlig trøbbel.

Interiøret er holdt i solid hardplast, akkurat som på Honda CR-V eller Toyota RAV4. Foto: Geir Hovensjø Vis mer

Helt som en moderne, vestlig bil, altså?
– Neeei… Erlend drar litt på det.
– Ikke helt. Den mangler en del når det gjelder sikkerhet. Det fins verken ABS-bremser eller kollisjonsputer.
– Ikke har den servostyring heller. Og girskiftet er heller slaskete. Men til gjengjeld har den noen andre uvanlige finesser. For eksempel manuell startsperre som hindrer tyveri. Og den har varmeanlegg som stilles inn på antall grader. Og hydrauliske løftere på motorpanseret er jo nesten luksusbetont. Elektriske vinduer på alle dører, men merkelig nok ikke varme-seter, enda den er beregnet for Sibir.

Hvis noe skulle skje, er vel Hedmark som før full av Lada-kyndige mekanikere..?
– Nei, langt i fra, opplyser Erlend.
– Gamle Ladaer går nok greit, men ikke denne. Nærmeste verksted ligger 35 mil unna, i Bredsjø midt i den svenske ødemarka. Deler er derimot ikke vanskelig å skaffe.

En 1,5 liters motor med 16 ventiler og 91 hester lurer under panseret. Den greier 185 km/t og bruker drøyt 12 sekunder til hundre. Foto: Geir Hovensjø Vis mer

Har også to veteraner
Ladaen vi alle husker, den gamle, kantete ur-ladaen som kom i 1971, ble faktisk produsert helt til i 2012 – altså 41 år. Og Erlend har to eksemplarer. Er man Lada-mann, så er man Lada-mann.
– Det var jo her Lada-interessen begynte, forteller han.
– Jeg lette overalt etter en 1500 S, og så fant jeg en 80-modell på vestsida av Glomma i 2003, sterk blå i fargen, men ikke akkurat strøken. Det måtte omfattende restaurering til. Den trengte mye karosseriarbeid, og jeg måtte lete en god del etter gode deler som manglet, småplukk som klips og lister er det verste. Men to år etter var jeg ferdig, og nå går den som bare det.

Den andre er ett år yngre, en rød 1300 S som dukket opp i god originalstand.
En vestlig bil blander seg også inn i samlingen. En Neckar fra 1965, en tyskbygget versjon av Fiat 600, liten tass med hekkmotor.

Og noen mopeder...
- Tempo Corvette fra 1964, Honda CD50 fra 1975, Suzuki FZ50 fra 1985, ramser Erlend opp. Far Bjørn Dammen blander seg i samtalen:
– Det er vel litt min skyld, sier han.
– Jeg har riktignok aldri hatt stor sans for disse øst-bilene. Men jeg har en 54-modell amerikansk Ford, en Opel Olympia 1200 fra 1961 og ei folkevognboble fra 1966. Pluss tre mopeder.
– Ungdommer som Erlend kan drive med atskillig verre ting enn å samle på og pusse opp gamle biler, sier Bjørn.
Erlend er medlem i den norske klubben MIG-registeret, som ikke har noe med inkontinens å gjøre.
– Det betyr Moskvitch, Izh og Gaz, tre sovjetiske produsenter som leverte diverse merker og modeller. Vi hjelper hverandre med råd og tips og deler.
– Erlend er rene sentralen i den forbindelsen, legger far Bjørn til.

Stasjonsvognen Lada 111 rommer 450 liter bagasje. Firedørs sedan heter 110 og femdørs kombi 112. Foto: Geir Hovensjø Vis mer

På tysk treff
- Jeg har ikke akkurat mange likesinnede i Norge, iallfall ikke i min aldersgruppe, medgir Erland. - Jeg må utenlands for å treffe slike folk.
Da tenker han først og fremst på OMMA-treffene i det østlige Tyskland. Ost-Mobile-Meeting-Magdeburg, og OMMA lyder i tillegg litt som Oma som betyr bestemor.
– Jeg har vært der med blå-ladaen to år på rad, som eneste nordmann. Hit strømmer 700-800 biler fra mange land. Alle østsonebiler i årsklassene fra 1946 til Berlin-muren falt i 1991 kan delta. Her kommer det Tsjaika, Sachsenring, Saporoshez, Zil, Tatra og alt det andre østfra. Skjønner…?
Ikke helt. Men det høres interessant ut.
– Du har aldri hatt lyst på noen annen bil enn Lada, da Erlend..?
– Jo... Har spekulert litt på gammal Skoda.

LADA 111 16V
Debuterte i 1995.
Motor: Tverrstilt 4 syl. 1,5 liter.
Drift: Forhjulsdrift
Effekt/moment: 91 hk/128 Nm
Toppfart: 185 km/t
0-100 km/t: 12,5 sek.
Forbruk: 0,75 liter/mil
L/B/H: 429/168/148 cm
Akselavstand: 249 cm
Vekt: 1130 kg