<b>ELLE MELLE:</b> BMW stilte med det beste de hadde å by på. Foto: ERIK FIVE
ELLE MELLE: BMW stilte med det beste de hadde å by på. Foto: ERIK FIVEVis mer

Drømmedag med BMW på Rudskogen

Man sier ikke nei når BMW byr på banedag med alle de ferskeste nyhetene!

Sjekk hvilken bilpark som sto å ventet på oss.
i8, M3, M4, M5, X3, X4, X5, 2-serie Coupé, 2-serie Active Tourer, 4-serie Gran Coupé, 6-serie Gran Coupé, MINI Hatch Cooper og Mini Countryman John Cooper Works. Klikk på linkene om du vil lese mer om hver enkelt bil.

Jepp. Dette er en sikle-liste over biler jeg selv kunne tenkt meg å hatt i garasjen, stort sett alle sammen. På noen få timer skal jeg få kjempe om seteplass i de mest interessante av dem, og avslutte det hele med et race i Rudskogens egne raceriggede BMW 325. to sjåfører på hver bil, med førerbytte etter 15 min. MORO!

Oppmøte ved hovedkontoret på Fornebu 08 sharp. Utlevering av spitter nye Mini Cooper Hatch med fem dører og den akkurat like nye BMW 2-serie Active Tourer, BMWs første forsøk på en flerbruker som skal konkurrere med VW Golf Sportsvan og Mercedes B-klasse med flere.

Mini Cooper Hatch med fem dører er blåst opp ett hakk større og konkurrerer plutselig i kategorien til VW Polo, Ford Fiesta og Peugeot 208 - samt den neste Opel Corsa, som vi har kjørt et "hemmelig" eksemplar av.

Tre utgaver var tilgjengelig, Cooper, Cooper SD og Cooper S. Alle er splitter nye fra innerst til ytterst. Til og med motorene er nyutviklet. Les i linken over og sjekk ut hva vi synes om dem.

Kort tid til mye moro

Dilemma. Fra klokka 10 til 12 står alle førstnevnte biler tilgjengelige for oss... Med unntak av i8, M3, M4 og M5. Typisk.

Disse bilene får vi begrenset tilgang på. i8 er gjemt bort til den ordinære banekjøringen er over.

M5 er en original M5 uten endringer bortsett fra fire racingstoler, firepunkts seler og bur. Den blir kjørt av en proff. Først en rask runde, og en som går i sladd. M3 og M4 står vi i organisert kø for å få prøve.

FÅRETE: En real tur med folk som KAN kjøre, gjør sånne ting med gliset ditt. Foto: ERIK FIVE Vis mer

Jeg skal ut i M4 om et kvarter og løper febrilsk inn i godtebutikken av de andre bliene der jeg liker ALT. Jeg vet jeg ikke rekker alle, og kaster meg inn i Miniene først.

Begrensninger

Banekjøring er ekstremt belastende for "normale" biler og det er dekk og bremser som får gjennomgå mest. Det blir rett og slett glovarmt. Når dekk blir for varme, spises de fort opp.

Derfor er det maksimalt to runder pr. bil minus langsiden på siste runde før man må inn og bytte bil.

En kort oppsummering av banekjøringen for de ordinære bilene er: BMW 2-serie (Altså coupéen, ikke MPVen) er BMWs kjøreglade bil for øyeblikket. Akkurat passe stor, akkurat passe leken og ikke alt for polstret, slik alle andre BMWer er.

Og det var ingen toppmodell vi hadde tilgjengelig, men den minste bensinversjonen, en 220i på 184 hester med manuell kasse. Et svært trivelig bekjentskap på banen. Den foreløpige toppmodellen 135i med treliters turbo med 346 hester (mer enn forrige generasjon 1M), må være noe av det mest optimale BMW har å by på, til M2 kommer.

I motsatt ende finner vi sværingene X3 og X4. Her er det bare å holde igjen i svingene. 1,8 tonn som er plassert en halvmeter høyere, er ingen vinnerresept på bane. Det vil helst skli rett frem i svingene. Men de imponerer.

Selv om den beste følelsen uteblir fra førersetet, klarer X4 30d å henge på de 700 kilo lettere Mini Cooperne, først og fremst på grunn av massiv effektleveranse der banen ikke kroker seg for mye.

30 MIN RACE:5 stk, raceriggede BMW 325 sto til vår disposisjon. GØY. Foto: RUNE M. NESHEIM
SPORTSHYBRID: BMWs representant Kjetil Myhre, presiserer at dette ikke er noen banebil, men hadde deres andre modeller klart banekjøring like bra, hadde det ikke vært noe problem. Foto: RUNE M. NESHEIM
WELL DONE: Den tresylindrede motoren bak passasjersetet har et fett lydbilde og sammen med trekk på forhjulene skyver det rimelig greit unna. Foto: RUNE M. NESHEIM
SUKKERBITEN: Denne gjør mann til mus. Alle hjelpesystemer skulle være på. Vi prøvde uten og fikk kjeft. Foto: RUNE M. NESHEIM
KUPPELHUE: Ready to race. Foto: RUNE M. NESHEIM
X-FAKTOR: Dette er bilen kjendisene og wannabes vil bli sett i året som kommer. Foto: RUNE M. NESHEIM
FORNEYD: Selv folk med langt fremskredet måne blir som små unger i sandkassa når BMW sier værsågod til alt de har av utstyr. Foto: RUNE M. NESHEIM
MODIG: BMW trekker strikken langt på sine i-modeller. Skulle ønske de turte litt mer i sitt vanlige program. Foto: RUNE M. NESHEIM
SERIØST: En standard M5 med fire racestoler og helbur ble brukt som taxi for de som ville føle banen i sladd - som passasjerer. Foto: RUNE M. NESHEIM
PULVER: På papiret greier ikke M5 seg mot konkurrentene. Uansett er det en skikkelig kruttønne som evner å ommøblere innvollene dine. Foto: RUNE M. NESHEIM
DEKKFORBRUK: Kun to runder om gangen, så inn i pitlane igjen. Det gjalt for alle bilene. Banekjøreing er hardt for bremser og dekk, ikke minst på den nesten to tonn tunge M5en. Foto: RUNE M. NESHEIM
BREAFING: Viksne menn som tente lys før de slipper uttpå banen. Laginndeling er viktig for sluttplassering. Foto: RUNE M. NESHEIM
FÅRETE: En real tur med folk som KAN kjøre, gjør sånne ting med gliset ditt. Foto: ERIK FIVE
TIPS: Kunsten å få raske tider handller mye riktig sporvalg og om å ikke ville for mye. Foto: ERIK FIVE
SEIERHERRENE: To fornøyde herrer fra Finansavisen og NTB etter å ha kjørt bra og hatt et fenomenalt raskt førerbytte. Foto: ERIK FIVE
SMERTE: Det går på æren løs å tape. Den sure tredjeplassen sammen med bladet BIL er ingenting å feire, og plasseringen er ikke den andre sjåførens feil. Foto: ERIK FIVE
ELLE MELLE: BMW stilte med det beste de hadde å by på. Foto: ERIK FIVE
GRRRR: ALT er annerledes på M3/M4. ny veiv, stempler, råder og legering i sylindervegger. Andre topper, innsug og to turboer som trykker luft. Rå girkasse, krabon mellomaksel, aktiv diff, kraftige stikkaksler og hardere foringer. Og mye, mye mer selvsagt. RÅTT. Foto: ERIK FIVE

M4

Den foreløpige sukkerbiten i M-familien, bortsett fra at sedanversjonen på papiret har bedre grunnegenskaper, skal vi tro BMW selv. M4 trengte nemlig ekstra aerodynamisk hjelp for å holde følge.

Les full test av M3 og M4 her.

SUKKERBITEN: Denne gjør mann til mus. Alle hjelpesystemer skulle være på. Vi prøvde uten og fikk kjeft. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Det la ikke vi merke til på Rudskogen. To runder var hva jeg fikk bak rattet. Egentlig bare nok til å bli ertet opp, uten å rekke å utforske hva dette har å by på.

Èn ting er sikkert: Det er mer enn skjermbreddere og nye fangere som skiller M fra 3-seriebilene.

Motoren stammer fra treliters-familien, men stort sett alle bevegelige deler er egne. Toppen er omarbeidet, innsuget er annerledes.

Oljesystemet er såkalt tørrsump. Dels for å få motoren så lavt i bilen som mulig og dels for å sikre oljetilførsel når det går fort i svingene på bane.

Ingen har klagd på at den selvaspirerende V8-motoren på 4 liter er erstattet med en twinturbo rekkesekser på tre liter, et sylindervolum du må helt tilbake til 1995 for å finne i M3.

Som plaster på såret får du mer effekt, mye mer pulver på lave turtall og lavere vekt.

Girkassen er på hugget, bokstavelig talt. Den er hentet fra M5, sammen med diffen i bakakselen som varierer fra helt åpen til 100 prosent låsing, avhengig av hva forholdene tilsier. Kardang-akselen er i karbonfiber for å spare vekt og roterende masse. Drivakslene er også mye kraftigere for å tåle en helt annen kjøring.

Mye arbeid er også lagt ned i den gode faste følelsen. Det innebærer helt andre foringer i innfestninger.

Dette er en bil som er helt overflødig for vanlig dødelige. Det er først når du har 6+ i karakterboka bak rattet, du virkelig får utnyttet dette. Men for en bil!!

i8

Yess!! Dette er bilen med størst X-faktor i 2014. Den ligner ingenting annet, og svært lite vil dra mer oppmerksomhet når du svinger innom din lokale bensinstasjon. Forresten... Det trenger du ikke gjøre veldig ofte.

WELL DONE: Den tresylindrede motoren bak passasjersetet har et fett lydbilde og sammen med trekk på forhjulene skyver det rimelig greit unna. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Hybridbomben med råsprek 1,5-liter med hårete lydbilde går som ei kule sammen med elmotorene som driver forhjulene. Men den bruker nesten ikke drivstoff.

Les den fulle testen av bilen her.

Representantene fra BMW har vært påpasselige med å si at dette IKKE er en banebil, men i aller høyeste grad en sportsbil.

231 hester på bakhjulene og 131 på forhjulene gir imponerende aksellerasjon. BMW lover 4,4, og det føltes omtrent sånn også. Helt sømløst selvfølgelig.

Den skuffer ikke på banen, heller. Lav vekt er en god resept for å komme seg rundt svingene, og selv om 1485 kilo er tungt i banesammenheng, er det ikke mange av BMWs modeller i dag som veier mindre.

i8 er svært villig i sving, og selv om dette ikke er noen sladdebil, føltes den lett, styrevillig og kvikk på banekjøringen. Alle innbakte BMW-kvaliteter er på plass. i8 føles ikke som noen kompromiss på komfort, med unntak av inn- og utstigning selvfølgelig. Det er få som entrer lave biler med høye terskler på en grasiøs og elegant måte.

Banekjøring

Man må bare innse det: Normale biler er ikke det morsomste på bane. Da må du i så fall ty til det helt spesielle, som Lotus Elise, Caterham Super 7, Porsches Cup-modeller og andre likesinnede. Disse er litt for kompromissløse på veien for majoriteten.

På Rudskogen har de det vi savner. Ti stykk ribbede 325 med bur. Standard biler, med unntak av annen eksos, strammere understell, bur, racingstoler, firepunkts seler, sportsratt, kraftigere bremser, andre dekk og et flattjern som hindrer deg fra å bruke femte- og sjettegir.

Disse trenger du uansett ikke rundt Rudskogen. Den får deg opp i nærmere 200 på enden av langsletta på fjerde uansett. Det går hett for seg under hjelmen, så jo færre valg man har, desto bedre.

Alt annet er standard, inkludert aircondition og traction control. Den må vi ha på. Panelet for å koble den ut er flyttet så langt til høyre på dashbordet det er mulig å montere den. Langt unna rekkevidde når du er spent fast i sikkerhetsbeltet.

30 MIN RACE:5 stk, raceriggede BMW 325 sto til vår disposisjon. GØY. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Banekjøring i banebiler er gøy, men det handler om ære når motorjournalister kjører race. Det ble pall, men ikke øverst. Altså et skikkelig nederlag på tampen av en fantastisk dag på jobb.