Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge StølenVis mer

Autofil på verdens villeste superbiltreff

Fartsgrenser, miljøbevissthet, avgifter og jantelov truer med å kvele det siste som finnes av den ekte, ville bilgleden. Men det finnes et sted der alt fortsatt er lov: Viva Polonia!

”Bare stå i gata og vent! Du kommer ikke til å angre!” Jeg sitter i en bil på vei fra flyplassen utenfor studentbyen Poznan og tenker over briefingen arrangør Jens Sverdrup i Gran Turismo Events ga meg før jeg hoppet på flyet til Polen noen timer tidligere. Minutter senere står jeg og gjør akkurat som han instruerte. Med gul refleksvest og kamera rundt halsen speider jeg nedover polsk asfalt i ei folketom gate, uten å helt vite hva som skal skje.

Fortauene på begge sider er sperret av sikkerhetsgjerder, av den kraftige typen du vanligvis ser på store festivalkonserter. Forskjellen er at her bare fortsetter de så langt øyet kan se. Gata vi snakker om er en av Poznans hovedveier, midt i bydelen Malta. Slik jeg har forstått det, skal et hav av superbiler fra hele Europa kjøre i langsom kortesje gjennom byens gater og ende opp her, hvor de vil stå på utstilling langs den store parkeringsplassen i enden, mens tung teknomusikk spilles over høyttalerne. Dette høres egentlig bare ut som et harry rånetreff for de privilegerte - er det egentlig verdt flyturen hit? Jeg sukker tungt og sjekker at kameraet har batteri. Jeg har ingen anelse om hva jeg har i vente…

Spenning i luften
To timer senere har de fleste bilene ankommet, en enorm folkemengde har også stimet til bak gjerdene for å få med seg levenet når verdens råeste superbiler nipper litt ekstra på gassen for å vekke smilene hos det bilinteresserte publikummet. Men det ligger noe i luften. Jeg kan se det i de forventningsfulle øynene på tilskuerne. Det er nemlig ikke første gang Gran Turismo Polonia har snudd byen på hodet; dette er arrangementets femte år i Poznan. Og det kan virke som det har satt sitt preg på folket, for nå er det like før de sprekker av spenning. Og så skjer det.

Motorene startes, en representant for arrangørene stiller seg opp og vinker de ut, en etter en. I det øyeblikket forhjulene treffer hovedgata, klampes pedalen i bånn. En knallrød norskregistrert Ferrari F430 spinner sidelengs og skyter fart bortover asfalten, helt til enden av gata der gjerdene og folkemengden innhyller veien i et halvt kvadrat på omtrent tjue meter, i praksis en lekegrind for sjåførene.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Det tar ikke mange sekundene før blårøyken stiger til værs i kor med jubelen fra de elleville polakkene. Når Drammenseren bak rattet er fornøyd, finner bakdekkene feste og sender Ferrarien i forrykende fart bortover gata. Ekstrem fart. Skal han ikke bremse snart?! Når den røde bilen forsvinner bak den slakke svingen en drøy kilometer unna, har han fortsatt åpne spjeld. Det overrasker meg ikke hvis speedometeret passerer 200 km/t.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Twilight Zone
Når det første sjokket har lagt seg, begynner tankene å summe. Det demrer at slik aktivitet på ingen måte kan kalles lovlig etter normale trafikkparagrafer. Og da kommer sjokk nummer to; for innimellom folkemengdene, bak dekkrøyken, står det fullt uniformert polsk politi og holder vakt. Femti meter bak sikkerhetsgjerdene, lenger oppi gata, står det politibiler og sperrer trafikken. Hva er det som skjer her?

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Norge kan ikke akkurat kalles en politistat, men mange føler seg nok bundet av byråkratiets pekefinger når de en sjelden gang skulle være i besittelse av et spennende kjøretøy. Det er derfor jeg får litt ”Twilight Zone”-følelse her jeg står, bare en kort flytur unna med dusinvis av sportsbiler i en kontrollert, lovlig og spinnvill autofil ønskedrøm. En ting er sikkert – hvis politiet bare står smilende og ser på all denne villmannskjøringen, skal jeg jaggu meg være en del av den! Jeg legger på sprang for å finne en bil jeg kan sitte på med.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Køen av utrolige drømmebiler som skal ut og legge fra seg gummi, er herlig lang. En av disse må ha et passasjersete ledig. Etter et par minutter får jeg napp; en svenske ved navn Fredrik Borgegård i en sort Nissan GT-R – en bilmodell jeg allerede har stiftet et kjært bekjentskap med av den røykfylte sorten. Den blonde, polske funksjonærdamen vinker oss nærmere. Det er vår tur. Hun ser på sjåføren og gliser. Vet hun noe jeg ikke vet? Fredrik gliser tilbake og får signalet…

Et snev av Gruppe B
Det tar to sekunder før hele verden blir et inferno av ekstreme G-krefter og grå dekkrøyk. Fredrik kaster den sinnssvake GTR’en inn i en runddans jeg aldri har opplevd maken til. Jeg ser publikum, horisont, publikum, horisont og publikum igjen, før han retter bilen opp og lar alle fire hjulene grafse tak i Poznans grove veidekke. Innvollene trykkes mot ryggraden med voldsom kraft mens vi dundrer nedover gata. Hundre og tjue, hundre og femti, hundre og åtti… Når vi passerer to hundre slutter jeg å se på instrumentene, og fokuserer hardt på veien. For knappe tre meter fra bildøra som verner meg fra elementene, står publikum. Hvis jeg hadde åpnet døra nå, hadde jeg i beste fall gjort krøpling av funksjonæren som står på vår side av sikkerhetsgjerdet.

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Hadde jeg hatt tid til å reflektere over opplevelsen, ville muligens tankene gått til den sinnssvake Rally Gruppe B-tiden på tidlig åttitall, der publikum kunne berøre de sinnssvake effektmonstrene som dundret gjennom folkemengdene. Aldri i livet hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve tilsvarende galskap. Nå klamrer jeg meg fast i en gateregistrert bil med like mye effekt som Gruppe B-monstrene, med en privatperson bak rattet, i godt over 200 km/t – i ei bygate!

Lovlig galskap
I stedet for å trosse myndigheter og kjøre sitt eget løp, har arrangørene valgt å spille på lag med lokalbefolkningen i Poznan. Resultatet er et ryddig og stuereint opplegg som, takket være polakkenes liberale innstilling til fart og spenning, fortsatt er klin hakke sprøtt. Og her trenger du ikke være Hilton-arving for å delta; arrangementet koster rundt 20 000 kroner og dekker banekjøring, fire netter på firestjerners hotell med mat og underholdning. (Drikke kommer i tillegg, men det er tross alt Polen vi snakker om. Fludiumet kommer ikke til å ruinere deg, for å si det sånn…)

Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Det hjelper så klart å være i besittelse av en sportsbil som tåler å bli brukt, men det er jo et prioriteringsspørsmål – du må ikke nødvendigvis være overlesset med penger for å ha en morsom bil. Det er åpenbart at Gran Turismo Polonia er et event for entusiaster, ikke posører. Og så langt har det vært en godt holdt hemmelighet blant et par hundre autofile sjeler.

Hvis du har sans for ekstreme bilopplevelser, men vil ikke ofre liv, lemmer eller sertifikat, er Gran Turismo Polonia stedet for deg. Vårt tips: Dra nå, mens det fortsatt er lov! For dette er virkelig en av de siste spinnville bilopplevelsene du kan ha på europeiske veier.

Les mer om treffet på Gran Turismo Events' websider.

Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen