Autofil-Mersja: Slik skal du IKKE behandle en bil!

Vår kjære E-klasse, som vi kjøpte for 7500 kroner og en flaske Cola, ble nylig tauet til hugging. Vi ser tilbake på et noe annerledes eierskap... Ikke gjør som oss!

Det var tydelig fra første øyeblikk den sto i Autofil-garasjen: Mersja kom ikke til å få det lett med oss bak rattet. Den stakkars stasjonsvogna ble kjøpt inn for å se hvor mye bil en kan få for under 10 000 kroner, noe som betyr hard testing.

I utgangspunktet gjorde vi alt riktig. Mercedes E-klasse av type W124 er viden kjent som noe av det mest skuddsikre og solide som bilverdenen noensinne har skrudd sammen. Vår bil hadde en evighetsmaskin av en motor under panseret, en firesylindret 2,3-liter på 136 hester matet til en seig automatkasse.

Mersja møtte Volvoen
Det første vi gjorde, var å sette den opp mot Volvo 740'en i en skikkelig billigbil-duell. (Hvis du lurer på hva som skjedde med den - ta en kikk på denne videoen!) Begge bilene overlevde, men bar preg av mishandlingen i lang tid etterpå...

Så fulgte en rolig periode som A-til-B-bil, der hele redaksjonen byttet på å teste ut hverdagsegenskapene. Her fikk den gamle sliteren full pott. Tonnevis av plass, rimelig i drift, svært støysvak og overlegen komfort. Det eneste som plaget oss, var den rare lukten i interiøret...

Frontalangrep på store mengder snø
Vinteren kom og Autofildagen sto for døra. En perfekt sjanse til å teste bilens sladde-egenskaper. Og for noen egenskaper! Satt opp mot resten av redaksjonsbilene var det ingen tvil: Mersja er morsomst på glatta, selv med automatkasse! James toppet dagen med å plante vogna godt inni ei fonn...

Men nå begynte formen å gå nedover for den stakkars bilen. Automatkassa slurte mer og mer, spesielt når en svingte til høyre. I tillegg fant vi ut at kjølevifta hadde tatt kvelden, noe som resulterte i imponerende temperatursvingninger under køkjøring. Gjorde vi noe med det? Neida!

Kjørt i fillebiter og beskutt
Men pinselen ville ingen ende ta. I sammenheng med reportasjen "Den store brødreduellen" lot vi Sagen-brødrene gå berserk på den med hvert sitt paintballgevær. Dette gjorde for såvidt ingenting for utseendet på bilen, siden oppmerksomheten nå ble trukket vekk fra rusten og den rimelig dårlige hjemmelakkeringen som Mersja dessverre var prydet med. Og nå kunne den for første gang kalles direkte oppsiktsvekkende i trafikken..!

Etter hvert tårnet problemene seg bare mer og mer opp. Sidedekslene på dørene bestemte seg for å gi etter og utvikle en slags Gullwing-funksjon der de stilte seg på høykant i skarpe svinger.

I tillegg begynte den å lage merkelige lyder i tide og utide. Ikke klakking eller klonking, harking eller sputting. Nei, lydene fra dasjbordets indre hørtes mest ut som et merkelig vesen fra en annen planet. Klikk på videoen og hør selv. Har du peiling på hva dette kan være? Vennligst forklar i kommentarfeltet under. Vi har ingen anelse!

Så, hva har vi å si til vårt forsvar?
Ingenting, egentlig. Vi har bevist at en bil til 7 500 kroner kan duge som cruisebil, som a-til-b-bil, som banebil på snøføre og som reportasjebil. Mersja har vært gjennom mer på dette året enn en vanlig bil får oppleve gjennom et helt liv.

Derfor er det med god samvittighet vi sender bilen til hugging, slik at alle de trofaste komponentene kan reinkarneres og gi glede til folket på mange andre måter. Takk for alt, og hvil i fred!