Ekspertens sju grep for å snu økonomien din

Noen ganger kan det være greit at andre har funnet smarte løsninger som gjør at du kan spare penger på det som har størst konsekvenser for økonomien din.

SPARETRIKS: Det er mange små - og noen større - grep du kan gjøre for å snu om på økonomien i hverdagen. Les ekspertens beste råd. Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com/Shutterstock/NTB Scanpix.
SPARETRIKS: Det er mange små - og noen større - grep du kan gjøre for å snu om på økonomien i hverdagen. Les ekspertens beste råd. Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com/Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

- Jeg pleier å spørre meg selv: Hva kunne jeg ellers fått for pengene?

Magnus Månsson er økonomiekspert og landssjef i den uavhengige sammenligningstjenesten Zmarta som tar for seg flere områder innen privatøkonomi.

Og han har gjort det til en leveregel å stille seg nettopp dette spørsmålet: Hva kunne alternativet ha vært?

ØKONOMIEKSPERT: Magnus Månsson er landssjef for Norge og Sverige i Zmarta - og gir deg gode råd.
ØKONOMIEKSPERT: Magnus Månsson er landssjef for Norge og Sverige i Zmarta - og gir deg gode råd. Vis mer

- Hvis du er en familie på to voksne og to barn som har en vane med å gå på restaurant en gang i uka, går det an å heller sette pengene du ville brukt på restauranten inn på en sparekonto. Eller inn på barneoppsparinga. Etter ett år er det blitt til ganske mange penger, som det går an å bruke på å kjøpe noe alle kan ha glede av. Eller en sykkel til et av barna.

- Så blir man også klar over hvor dyre restaurantbesøkene faktisk er?

- Absolutt. Det samme gjør seg gjeldende om man har en vane med å kjøpe cola eller godteri hver fredag. Hva blir det når du ganger det med 52 uker? Det er ikke uvanlig at en barnefamilie bruker 150 kroner på godis før helga. På et år blir det faktisk et sted mellom 7000 og 8000 kroner.

- Wow, det er det nok ikke så mange som tenker på?

- Nei, ikke sant. Og gjør man dette, er det jo fort sånn at skiheisen på neste ferie allerede er betalt. For hele familien. Jeg har gjort det til en vane å tenke sånn over det meste, sier Magnus Månsson – og kommer med sine beste økonomitips i en travel hverdag:

1. Sjekk om du har for mange forsikringer

Om du skal ut og fly spør flyselskapet gjerne om du ønsker avbestillingsforsikring. Det koster ikke så mye, tenker du kanskje, og huker av på vei mot den digitale kassa. Men kanskje er du allerede forsikret?

- Det er ofte store penger å spare på dobbeltforsikringer, sier Månsson. – Det er en god idé å undersøke forsikringsbehovet sitt. Både for ikke å betale for mye, men like viktig for å få en visshet om at man ikke betaler for lite.

OVERSIKT: Skaff deg en oversikt over hva du faktisk er forsikret mot. Kanskje har du for mange forsikringer? Illustrasjonsfoto: bbernard/Shutterstock/NTB Scanpix.
OVERSIKT: Skaff deg en oversikt over hva du faktisk er forsikret mot. Kanskje har du for mange forsikringer? Illustrasjonsfoto: bbernard/Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

- Det er mange som ikke helt vet hva de er forsikret mot?

- Ja, det stemmer. Hvis vi tar reiseforsikringen som eksempel, kjøper du kanskje en forsikring hos flyselskapet, som du nevnte. Men man har også gjerne en reiseforsikring gjennom kredittkortet sitt og innboforsikringa.

Det vil si at du plutselig har tre forsikringer som dekker det samme.

- Det kan være smart å sjekke før man skal ut og fly neste gang?

- Ja. Det er også klokt å undersøke hva andre kunder synes om forsikringsselskapene sine. Gå inn på Trustpilot, for eksempel, og se hvor fornøyde folk er.

2. Avslutt abonnementer du ikke bruker

HBO, Netflix og TV2 Sumo. Abonnementstjenestene tikker og går, men bruker du dem? Og tenker du over hvor mange kroner og ører de blir til om du legger dem sammen?

- En øvelse som kan være smart, er å fjerne alle abonnementene sine en periode. Det er lett å komme inn i en vane med å ha dem, selv om man ikke bruker dem. Tar du bort alle, merker du lett hvilke du faktisk savner, sier Månsson.

- Vi har barn selv, og jeg prøvde å si opp alle abonnementene vi hadde i familien. Barnas etterspørsel er en god pekepinn på om noen i familien din faktisk bruker abonnementene. Om de ikke maser, så er det ingen vits i å skaffe det tilbake.

SPARETIPS: Følger du Zmarta-ekspert Magnus Månssons råd, får du litt mer å rutte med. Illustrasjonsfoto: Mladen Mitrinovic/Shutterstock/NTB scanpix.
SPARETIPS: Følger du Zmarta-ekspert Magnus Månssons råd, får du litt mer å rutte med. Illustrasjonsfoto: Mladen Mitrinovic/Shutterstock/NTB scanpix. Vis mer

- Det er også mulig å dele abonnementet sitt med naboen eller en venn?

- Ja, så lenge man følger reglene hos de forskjellige strømmeleverandørene. Men om det er én serie som flere ser på, går det jo også an å invitere folk hjem for å se sammen. På den måten blir det litt sosialt også.

3. Sørg for at du har best mulig rente på forbrukslånet ditt

Om du følger rådet om å samle lånene dine i ett, kommer du ganske snart til neste punkt: Får du den beste renta på forbrukslånet ditt? Det er ikke utenkelig at du kan spare en god slump penger på å undersøke hva konkurrentene tilbyr.

- Om du bruker Zmarta, får bankene en sjans til å presentere sine aller beste tilbud for deg. De vil jo gjerne ha deg som kunde.

- De er klar over at de konkurrerer mot et tjuetalls andre?

- Nettopp. De vet at de vil komme til å slåss med de andre om å gi deg det aller beste tilbudet.

- Hvor lang tid tar det å få svar?

- Det er veldig enkelt å bruke sammenligningstjensten på nettsidene våre. Vi har også kundebehandlere som kan hjelpe deg på telefon. Men det viktigste er ikke at det går fort.

- Nei?

- Et lån koster alltid penger, og derfor er det selvfølgelig best å ikke ta dem. Derfor er det viktig at du tar deg tid til å tenke grundig over hva du skal gjøre. Om det er sånn at du fortsatt vil låne, handler det deretter om å sørge for at du får den lavest mulige renta.

4. Se over de månedlige lånekostnadene dine

Det er minst tre fordeler med å samle forskjellige smålån i ett større lån, i følge Månsson. La oss si du har tre-fire mindre kredittkortlån. Da betaler du gjerne tre-fire månedlige avgifter.

- Om du samler alle lånene i ett lån, sitter du ganske logisk igjen med bare én månedsavgift. For det andre får du samtidig mye bedre kontroll over lånet ditt. Om du har mange lån, kan et av dem gjerne bli dyrere, uten at du oppdager det. Med ett lån, er det lettere å følge med. Du får rett og slett bedre oversikt over hva lånet koster deg.

- Og den siste fordelen?

- Hvis du samler alle lånene dine hos én långiver, bør du også få en bedre rente enn du hadde, sier Månsson og påpeker at det lønner seg å bruke en sammenligningstjeneste.

- Det enkleste er å bruke en sammenligningstjeneste som Zmarta, som sammenligner så mange ulike banker som mulig. Hos oss har vi nå 21 forskjellige låneinstitusjoner som kommer med et tilbud dersom du taster inn opplysningene dine. Og det er helt kostnadsfritt å bruke.

- Men man må kanskje si ja til ett av tilbudene?

- Nei, det må du ikke. Om du ikke finner et tilbud som er bedre enn dem du har, kan du bare si nei, ellers takk.

5. Betaler du for mye for mobilbruken din?

Med mobilabonnementer blir det fort litt som med forsikringer: Vi vet ikke helt hva vi betaler for.

Betaler oldemor for 100 GB data i måneden, kanskje? Hva med barna – når de sjekker Snapchat og WhatsApp i skoletida?

- Også her handler det om å undersøke hva man betaler for, sier Magnus Månsson. Et annet godt råd er å spørre seg om man kan samle flere abonnementer i ett.

- Mange selskaper tilbyr familieabonnementer, og det kan være en veldig god idé å undersøke om ditt telefonselskap har en sånn pakke. Et annet råd er å sjekke om ungene dine bruker Wifi eller data når de leker hos kompisene sine.

6. Ikke betal for mye for strømmen

Det har vært atskillige skriverier om årets strømpriser. Jungelen av strømleverandører i Norge vokser for hvert år som går, og det er ikke bestandig lett å sette seg inn i hvor du får den beste prisen akkurat der du bor.

SMÅBELØP? Jo, kanskje. Men mange bekker små gir en stor å. Eller som Onkel Skrue ville ha sagt det: Penger spart er penger tjent. Illustrasjonsfoto: Singkham/Shutterstock/NTB Scanpix.
SMÅBELØP? Jo, kanskje. Men mange bekker små gir en stor å. Eller som Onkel Skrue ville ha sagt det: Penger spart er penger tjent. Illustrasjonsfoto: Singkham/Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

- Det er faktisk vanlig at mange ikke engang vet hvilken strømleverandør de har, sier Månsson. Det betyr at de ikke har noen sjans til å vite om prisen de betaler er for høy eller lav. Det kan også være en god øvelse for samvittigheten å gå inn og sjekke prisene regelmessig. Sånn finner du ut hvordan din leverandør ligger an sammenlignet med konkurrentene.

- Hos Zmarta har vi samlet 120 strømleverandører i Norge.

- Du går bare inn og skriver postnummeret ditt, og får en oversikt over hvilke leverandører som kan levere strøm til huset ditt. På den måten slipper du å ringe rundt til mange forskjellige selskaper, du får en tydelig oversikt over mulighetene dine. Så kan du ta stilling til om det skal være fastpris, spottpris – og om avtalen er miljøvennlig. Du får mest mulig informasjon til å gjøre det du synes er riktig. Om det viktigste er prisen – eller at strømmen du får er bærekraftig, det er opp til deg å avgjøre.

- Men er det ikke vanskelig å gjennomføre et bytte?

- Nei, om du finner en pris i vår sammenligningstjeneste som du er fornøyd med, ordner vi byttet, sier Månsson.

- Det tar mindre enn fem minutter. Vi har flere tusen kunder i Norge som allerede har vært inne og prøvd. Det kommer ekstra godt med nå som strømprisene er så høye. Du kan kanskje få opp en leverandør som tilbyr en strømpris på 50 øre per kWh – og lenger nede på lista er prisen kanskje 80 øre per kWh. Det er en forskjell på nesten femti prosent. Her er det med andre ord mange penger å spare.

7. Handle stort inn når du kjøper mat – og unngå dårlige vaner

Uff, middag i dag igjen. Men hva skal du lage? Og til frokosten i dag oppdaget du at dere ikke har mer yoghurt igjen! Det er lett å havne i en rutine der man handler mat hver dag. Det er så lett, bare å svippe innom butikken og fylle handlevogna med det fornødne. Men det koster.

- Mitt aller beste råd er å ikke handle når du er sulten! sier Månsson og ler.

- Da er det så lett å komme hjem med en masse ting du egentlig ikke behøver. Det lønner seg å handle stort inn. Store pakker, og sjeldnere. Da unngår du å kjøpe «det lille ekstra» hver eneste gang du er i butikken, som det er så lett å plukke med seg i farta.

- Butikkene har jo også skjønt hvor de skal plassere godteriet – tett på kassene!

- Ja, ikke sant. Og da er risikoen stor for at du rasker med deg noe. Det kan lønne seg å tenke litt på hva slike småkjøp betyr om du gjør som med helgegodteriet eller restaurantbesøkene, sier Zmartas økonomiekspert.

- Gang dem med 52 uker, så ser du hvor mye penger du bruker på det i året. Da blir du fort overrasket.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.