Wadi Rum - verdens vakreste ørken

Beduinkaravaner, arabisk te og en soloppgang du aldri har sett maken til.

- Se, se, beduiner med kameler!

Dæven, hvilken fotomulighet! Som en saueflokk og dumme som kameler løper vi i retning beduinkaravanen for å knipse dem.

- Wow! For et fantastisk skue!

Men vent litt, var det ikke litt mystisk at de skulle komme forbi akkurat her, hvor vi turistene stoppet og tok pause?

Vis mer
Guiden vår, Ahmad Al-Khalidi. Vis mer

Jaja, så var det arrangert av guiden vår, men hvem bryr seg om det, bildene ble kjempefine. Og det er klart at lokalbefolkningen
skal ha litt for at turistene kommer for å fotografere det magiske ørkenlandskapet.

Det er jo deres ørken, deres dal, deres Wadi Rum.

Se bildene fra Wadi Rum

Enestående ørken

Som norsk er jeg mektig stolt av de norske fjellene, viddene, fjordene og skjærgårdene. Det skal litt til å imponere en nordmann. Men Wadi Rum gjør meg salig. Dette ørkenområdet, som ligger i Jordan i Midt-Østen, er ikke som noe annet jeg har sett før - ikke engang på bilder.

Det overrasker vel ingen at Wadi Rum, som betyr noe sånt som høy dal, står på Unescos naturarvliste, i likhet med Geiranger, Nærøyfjorden og Vegaøyene i Norge.

Noen kjenner sikkert igjen det marsaktige landskapet fra filmklassikeren Lawrence of Arabia fra 1962, der blåøyde Peter O'Toole i T.E. Lawrences skikkelse leder an beduinenes kamp mot tyrkerne. Store deler av filmen ble nemlig spilt inn i Wadi Rum. Selve krigingen foregikk i 1917 og 1918.

Vi befinner oss på sandgrunn der mennesker har slåss, handlet og tilbedt sine guder i tusenvis av år.

Det virker utrolig at det er liv laga her ute i ørkenlandskapet. Hvordan får dyrene tak i mat? Hvordan er det mulig å holde ut i den stekende solen?

- Te, fremmede?

Vi fortsetter videre langs usynlige veier gjennom sanddynene, og gjør et stopp ved en provisorisk beduinleir som noen beduiner har satt opp, ganske sikkert i anledning vår ekskursjon. Gjestfrie beduiner tilbyr alltid tilreisende den varme og søte teen de er så kjent for, og det er ikke høflig å la være å ta imot, eller tilby betaling. Til gjengjeld blir det satt pris på om man kjøper noe av det de selger - smykker, røkelse, duker og skjerf, blant annet.

Turismen er fortsatt ganske liten i Wadi Rum, men Jordan er i ferd med å seile opp som den nye store destinasjonen, ikke minst etter at klippebyen Petra ble stemt frem som et av verdens nye underverk i fjor.

De seminomadiske beduinene som bor her har fortsatt dyrehold som hovedgeskjeft, og da går det i kameler, sauer og geiter. Vi ser noen ensomme kameler vandre rundt i ørkenen, og guiden vår, Ahmad Al-Khalidi, forteller at kamelene gjerne vandrer rundt som de vil. Det er ikke uvanlig at en beduinervenn i Saudi-Arabia ringer og forteller at han har sett en kamel som tilhører en av Wadi Rums beduiner i nabolandet. Da er det bare å vente noen uker, så kommer den før eller senere traskende hjem igjen av seg selv. Kameler vet nemlig hvor de hører hjemme.

Det er fristende å si at du bør skynde deg å reise hit før masseturismen fester sitt klamme grep om ørkensanden, men det vil jo bare fremskynde denne prosessen. Nei, vi håper at jordanske myndigheter skjønner at det unike med Wadi Rum nettopp er at det ikke er så mye turisme her.

Se bildene fra Wadi Rum

Under åpen stjernehimmel

Ikke elg i solnedgang, men kamel i soloppgang. Vis mer


Etter å ha beskuet den berømte solnedgangen i Wadi Rum, bærer det til en beduinleir der vi skal overnatte i beduintelt. Captain's Desert Camp ligger helt oppunder et av de fascinerende røde fjellene, og består av svarte telt, enkle fellestoaletter, et spisetelt, og et stort leirbål.

Etter at solen har gått ned blir det raskt kjøligere, og det eneste som lyser opp leiren er lyktene, leirbålet og en stjernehimmel som ingen ende har.

Ved syvtiden gjøres det klar for middag, og den graves frem fra den røde sanden. Der nede har nemlig to store tønner med glødende kull sakte forandret rå kylling til saftig og duftende arabisk gourmetmat.

Det er ingenting å si på maten her ute i ørkenen. Det går mye i grillet kjøtt, med lam og kylling som hovedingredienser. I tillegg blir vi servert typisk arabisk mezemat, forskjellige sauser, hommous, linser, bønner og nybakt brød. Jordan er himmelriket for vegetarianere, men de går glipp av veldig godt kjøtt! Captain's Desert Camp er alkoholfri, men det viser seg senere på kvelden at dette absolutt ikke legger noen demper på stemningen.

Vi har selskap i leiren av to jordanske familier som er på ferie her fra Amman. Det er ingen overdrivelse å si at jordanere er et av de hyggeligste og mest imøtekommende folkeslagene jeg har truffet. De fleste, i hvert fall de yngre, snakker godt engelsk, og vi blir fortalt at familieferien er en samling av familiene til to brødre, hver med fem barn, pluss søsteren til den ene kona, og hennes lille datter.

Familien al Mousa forteller villig at far er fra Palestina, men flyttet til fredelige Jordan, i likhet med veldig mange andre palestinere, for over 20 år siden. Han viser stolt frem sin vakre kone og sine fem barn. Fru al Mousa bruker hijab, mens tenåringsdøtrene går i moderne klær. Jeg spør om det er slik at jentene dekker seg til når de blir gifte, men får forklart at jentene vanligvis går med hijab hjemme i Amman, men ikke nå når de er på ferie.

Fru al Mousa har forresten jobbet som engelsklærer i ti år, før hun fikk barn, og søsteren har studert økonomi og jobber hos finansministerens kontor. I Jordan har kvinnene karrierer, skjønner vi.

Arabisk dans i natten

De to jordanske familiene vi har besøk av i leiren får opp stemningen med sang og dans. Vis mer


Etter middag setter to karer seg ned og begynner å spille tradisjonell jordansk musikk for oss, og det tar ikke mange strofer før gutta i søskenflokken er oppe og danser. Der får de med seg herr al Mousa selv, og så - om enn litt mer nølende - kaster jentene seg utpå. De voksne kvinnene blir sittende, men klapper begeistret, og synger med.

Nå synes jentene at det er på tide at vi utlendinger også blir med og danser. Den arabiske hoftevrikken ser avansert ut, og jeg gjemmer meg bak kameraet og sier at jeg heller vil ta bilder av dansen, men andre av gjestene er tøffere og prøver seg utpå teppegulvet, til stor jubel fra jordanerne.

Morgenen etter er det opp klokken fem, man er ikke i Wadi Rum uten å få med seg soloppgangen! Fra stupende mørke våkner verden gradvis til dag. Stjernehimmelen viskes ut, og erstattes av et rødlig lys, før solen titter opp over fjellene i horisonten. Den kjølige natteluften viker, og nattens kryp gjemmer seg for den stekende solen.

Nok en gang skal solen gjøre at luften dirrer, falkene skal seile på de varme oppdriftsvindene på jakt etter mat, billene skal lage nesten usynlige spor i sanden, og beduinene skal ut i ørkenen med kamelen sine og jakte på turistene.

På nett: Wadi Rum

Se bildene fra Wadi Rum

Slik kommer du deg hit:

Wadi Rum ligger sør i Jordan, en times kjøretur nord for badebyen Aqaba ved Rødehavet. Du kan enten fly til Aqaba (som hovedsaklig er en charterflyplass), eller til hovedstaden Amman i nord. Herfra er det en tre-fire timers kjøretur til Wadi Rum. Du må fly via en av knuteflyplassene i Europa for å komme deg til Amman. Billettene koster fra rundt 5.000 kroner.

Det finnes flere turoperatører som arrangerer turer til Jordan og Wadi Rum. Blant annet følgende: Penguin Travel, Apollo, Tema og Discover Travel (som del av rundreise i Jordan og Egypt).

Se bildene fra Wadi Rum

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.


Mer fra Jordan:
  1. 1001 fnatt