<b>VIRUS-MYGGEN:</b> Vestnilfeber er oppdaget i Hellas. Syndebukken er vanligvis mygg av Culex-arten. Foto: Dept. Medical Entomology, ICPMR
VIRUS-MYGGEN: Vestnilfeber er oppdaget i Hellas. Syndebukken er vanligvis mygg av Culex-arten. Foto: Dept. Medical Entomology, ICPMRVis mer

Virussmitte fra mygg i Hellas

Mygg sprer virus.

Folkehelseinstituttet advarer mot myggstikk i Hellas. Det er oppdage flere tilfeller av virussykdommen Vestnilfeber, som spres av mygg. Det finnes per i dag ingen vaksine mot sykdommen til bruk for mennesker.

Sjekk DinSides vaksineguide: Hvilke vaksiner trenger du?

Nordlige Hellas

Folkehelseinstituttet anbefaler norske reisende til nordlige områder i Hellas om å beskytte seg mot myggstikk for å unngå virussykdommen Vestnilfeber.

Det er rapportert om 21 tilfeller med denne diagnosen i områdene Thessaloniki, Imathia, Serres, Pieria, Kilkis og Pella siden begynnelsen av august.

Nordmenn mer utsatt for denguefeber enn malaria

Sykdommen spres med mygg

Myggen er den store stygge ulven, eller rettere sagt smittesprederen i denne sammenhengen. Dersom du er på reise i de utsatte områdene i Hellas, bør du derfor ta forholdsregler for å forsøke å unngå myggstikk. Folkehelseinstituttet anbefaler for eksempel bruk av myggnett, beskyttende klær og myggmidler - spesielt i skumring og like før soloppgang, når myggen er spesielt aktiv.

Folkehelseinstituttet presiserer imidlertid at faren for smitte anses som liten. Likevel får ikke nordmenn som har vært i de aktuelle områdene, gi blod før minimum 28 dager etter utreise fra området.

Dette må du vite om reisevaksine

Få symptomer

De fleste som blir smittet med viruset blir ikke syke, men noen kan få en mild febersykdom som går over av seg selv. En sjelden gang kan smitten føre til mer alvorlig sykdom med nevrologiske symptomer.

Inkubasjonstiden er fra to dager til to uker, men vanligvis er det to til seks dager. Ifølge Folkehelseinstituttet er 80 prosent av infeksjonen asymptomatiske, det vil si at du ikke har noen symptomer på at du er smittet. Rundt 20 prosent får en mild og uspesifik sykdom som går over i løpet av tre til fem dager. Symptomer kan være feber, hodepine, smerte i øynene, mage-/tarmsymptomer, generell sykdomsfølelse, slapphet og hudutslett. Barn får generelt mildere sykdom enn voksne.

Under 1 prosent utvikler alvorlig nevrologisk sykdom (meningoencefalitt). Dette kan arte seg som meningitt med hodepine og nakkestivhet, eller encefalitt med hodepine, forvirring og koma (mer sjeldent). Andre nevrologiske funn kan være akutt slapp lammelse, bevegelsesforstyrrelser og parkinsonliknende symptomer i form av stivhet, sene bevegelser og ustøhet. Nevrologiske følgetilstander av alvorlig sykdom kan ses hos omtrent halvparten. Dødeligheten av meningoencefalitt øker med økende alder og kan komme opp i 10 prosent.

Sjeldent i Vest-Europa

Vestnilfeber er en arbovirusinfeksjon og er anerkjent som årsak til alvorlig meningoencefalitt (nevrologisk sykdom) under et utbrudd i Israel i 1957. Det forekommer sjeldent i Vest-Europa, men etter et stort utbrudd i Romania i 1997 har det blitt registrert flere mindre utbrudd i ulike europeiske land.

Det har også vært rettet internasjonal oppmerksomhet rundt sykdommens forekomst i USA, hvor det i 2008 ble meldt 1356 tilfeller. Ingen tilfeller er noen gang rapportert hos nordmenn som har vært på reise i områder med Vestnilfeber.

Det har vært kjente utbrudd i Romania 1996, Tsjekkia 1997, Kongo 1998, Russland (Volgograd og Astrakhan-området) 1999, Israel 2000 og Frankrike 2003.

I 1999 ble det for første gang påvist vestnilfeber på østkysten av USA. Innen 2003 hadde sykdommen spredt seg til de fleste statene i USA og til sørlige provinser i Canada. I tillegg til at antallet smittede har økt år for år siden 1999, har en også sett at sesongen for smitteoverføring har blitt lenger. I USA ble det i 2008 meldt 1356 kliniske og asymptomatiske tilfeller hos mennesker (hvorav 44 døde).

(Kilde: Folkehelseinstituttet)