Verdens dødeligste ulykker

Vi mennesker er gode til å lage katastrofer, og vi lærer aldri av historien...

Det er ikke manko på dimensjonale feilgrep begått av oss tobente på denne planeten. Det har vi bevist til det ytterste, og fortsetter og bevise til stadighet.

Det er likevel vanskelig å utarbeide en topp 10 liste, hvor du bedømmer en menneskeskapt katastrofe mer eller mindre alvorlig enn en annen. Exxon Valdez-ulykken var en kolossal ulykke, men med en dødlighetsrate på null mennesker. Hvordan kan den ranke høyere enn for eksempel dødståken i London, som drepte 12.000 mennesker?

Vurderingen er subjektiv og det er nettstedet AskMen.com som har utarbeidet en oversikt over de ti mest alvorlige menneskeskapte ulykkene hvis negative effekt hadde enorm innflytelse på folk og miljøet rundt dem. Krig, terrorisme og transportulykker er ekskludert fra den følgende listen:

Nummer 10

Dødsskyen sniker seg innover London i 1952. Vis mer


Dødståken i London
Vinteren 1952 var en typisk kald en for Londons befolkning, og mange gjorde som de pleide når kulda la seg over hovedstaden - de brant kull i ovnene sine. Røyken møtte byens ikonske tåke, og temperaturen falt ytterligere. Innbyggerne brente enda mer kull. Luften ble tung og stillestående, falt ned på gatenivå og skapte dårlig sikt.

Den verste var likevel den drepende effekten luften fikk. Fylt med svoveldioksid, nitrogendioksider og sot, ble byen raskt lagt i mørke. Tåken var så intens og tykk at den til og med fant veien inn blant bokhyllene i British Museum. Etter fire dager forsvant den, men skaden var gjort. De neste månedene ble resultatet av den ekstreme forurensningen at 12.000 liv gikk tapt.

I etterkant
Folk i London, som var vant med tåke, fikk ikke panikk da den svarte skodden kom sigende. Det til tross for at over 4.000 mennesker døde i løpet av de fire dagene den vedvarte. Uten at at noen alarmerte situasjonen...

Nummer 9

al-Mishraq brannen
24. juni 2003 oppdaget NASAs satellitter en massiv røyksky som kom sigende ut i nærheten av Mosul i Nord-Irak. Nærmere undersøkelser viste at røyken kom fra det statlige svovelutvinningsverket al-Mishraq. Forskere begynte å se nærmere på røyken, og hva de kom frem til var sjokkerende.

Brannen, som varte i en måned, var ansvarlig for det største utslippet av svoveldioksid gjort av mennesker noen sinne i atmosfæren. Mer enn 600 000 tonn av det farlige stoffet ble pumpet ut .

I etterkant
Svoveldioksid ble brukt av Napoleon til å henrette tusenvis av slaver. Siden stoffet kan totalødelegge avlinger, gi pusteproblemer, og fører til sur nedbør når det oksiderer, skulle en større innsats ha blitt gjort for å stoppe brannen tidligere.

Nummer 8

Fra den store eksplosjonen med enda større konsekvenser i Jilin. Foto: Xinhua Vis mer


Jilin kjemikalieeksplosjon
Petrokjemiske stasjon nummer 101 i Jilin, Kina, produserte enorme mengder aneiline, et kjemisk stoff som brukes til å lage blekemidler, polyurethane og tylenol. I prosessen brukte de benzen og nitrobenzen.

I november 2005 førte en rekke større eksplosjoner til at seks mennesker døde på verket. Men skadene skulle ikke gi seg der. En 80 kilometer lang strøm av dødelige avfallsstoffer, i hovedsak Benzen, begynte å sige nedover Songuha-elven og drepte alt liv. Forurensningen nådde Det japanske hav og tvang mange byer til å stenge vanntilførslene sine, noe som førte til panikk i mange kinesiske byer langs elven.

I etterkant
Ulykker skjer, men hemmelighetskremeriet til kinesiske myndigheter hindrer en rask og effektiv reaksjon på ulykken.

Nummer 7

Utbrente trestammer etter Yellowstonebrannene. Vis mer


Yellowstone-brannene
I mange områder som Yellowstone nasjonalpark i Wyoming og Montana, er branner en forventet ting i tørrsesongen, og blir overvåket deretter. Men våren 1988 ignorerte myndighetene mange illevarslende indikatorer på hva som var i vente. Noe som skulle bli en katastrofe av rang. Når høsten endelig kom og stoppet skogbrannene som oppstod på naturlige måter med snø og regn, var det for seint.

Over 800.000 mål, eller en tredjedel av parkområdet, var gått opp i flammer.

I etterkant
Den foregående vinteren hadde sett en tredjedel av vanlig snømengde i Yellowstone, samtidig som godt regnfall i løpet av våren førte til stor plantevekst før sommeren og tørrsesongen satte inn. Dette ga enda mer grobunn for brann når regnet uteble og luftfuktigheten var unormalt lav.

Nummer 6

Demningsulykken i St. Francis
Den største glippen sett i USAs historie av sivilingeniører, skjedde tidlig på 1900-tallet.
Det hele begynte med ideen om å lage en demning for å forsyne Los Angeles med vann. Den selvlærte ingeniøren William Mulholland ved Los Angeles Department of Water and Power fikk ansvaret for tegning, bygging og kvalitetskontroll.

Dammen ble stadig større enn planlagt når den diktatorske Mulholland styrte med jernhånd. Det ingen visste var at fjellet demningen ble bygget på ikke var egnet i det hele tatt for en konstruksjon av slike dimensjoner.

Ved midnatt den 12. mars 1928 brast demningen og 45 milliarder liter vann flommet ut i dalen under. Rundt 600 mennesker døde kun 12 timer etter sjefen hadde inspisert dammen og erklært den trygg.

I etterkant
Uegnet fjell til siden. Mulhollands konstruksjon var ikke engang oppdatert den gang da. Han skulle aldri blitt gitt så mye makt og fått lov til å være eneste person til å overvåke både design og konstruksjon.

Nummer 5

Minamata-forgiftningen
I 1932 startet selskapet Chisso Corporation i Minamata by på den japanske øyen Kyushu å slippe ut det giftige stoffet Methyl Mercure i Minamata-bukten. Det fortsatte de med i over 24 år, helt til en ung jente med flere defekter på sentralnervesystemet sitt stod frem.

Frem til 1956 ble over 40 flere tilfeller avdekket i etterforskningen på syndebukken, 15 av dem allerede døde. Til stor forundring, valgte Chisso å tømme giften i den lokale elven i stedet for bukten når de var under etterforskning. Elven forgiftet alle som bodde nedstrøms fra fabrikken, og over 1.800 mennesker døde.

I etterkant
Folk hadde observert villkatter som spiste død fisk i bukten, ble gale og døde i mange år før kilden ble funnet. Faktumet at Chisso fortsatte å spre giften i elven er sjokkerende, og det at ofrene ble ignorert av de japanske myndighetene på samme måte som hiroshima- og nagasakioffrene, er forferdelig.

Nummer 4

Castle Bravo ødela Bikini Atollet for evig og alltid. Her et bilde av den enorme soppskyen etter tilsvarende 15 milliarder tonn TNT går i luften... Vis mer


Castle Bravo
I mars 1954 var amerikanerne mer "triggerhappy" enn noen sinne. De detonerte en hydrogenbombe i Stillehavet med kodenavn Castle Bravo. De forventet at den skulle frigjøre ikke mindre enn åtte megatonn (tilsvarende en eksplosjon av åtte milliarder kilo TNT) i styrke. Selvsikre i matten, tente de lunta.

Istedefor 8 megatonn, utløste bomben en styrke på 15 megatonn. Noe som er 1.000 ganger mer enn Hiroshima. Det utløste en ildkule som var over 5 kilometer bred innen et sekund, og en enorm soppsky som gikk 14 kilometer opp i atmosfæren og var 11 kilometer bred.

Avfallsstoffene som blåste ut av den store skyen med pågående vind, falt ned på nærliggende øyer og fiskebåter. Mye av området er forurenset den dag i dag.

I etterkant
Det kunne kanskje lønt seg, før man detonerer en hydrogenbombe, å dobbelsjekke mattematikken. Istedenfor hadde de det alt for travelt i våpenkappløpet med USSR.

Nummer 3

Luftfoto fra Chernobyl etter ulykken. Vis mer


Chernobyl
Arbeidere på Chernobyl kjernefysiske kraftverk i Ukraina var i gang med å utføre noen tester da, akkurat som i en kjernefysisk reaksjon, flere fatale feil skjedde etter hverandre.
Alt endte en dampeksplosjon i reaktor nummer fire, som førte til videre smelting av atomavfall og brann. Et mareritt av dimensjoner var i gang.

Eksplosjonene sendte mengder med atomavfall ut i atmosfæren, men det gamle Sovjets hemmelighetskremmeri vil ikke gi ut noen eksakte tall på hvor mange som har tatt skade av ulykken. Estimater tilsier imidlertid at sirka 6,6 millioner mennesker har blitt og mange tusen fortsatt er berørt av ulykken.

I etterkant
I dag blir skylden lagt på dårlig reaktorkonstruksjon eller menneskelig svikt. I likhet med Castle Bravo, skulle man ønske at landene hadde brukt mer tid på sikkerhet for sine egne prosjekter og innbyggere enn på å "konkurrere" mot andre land.

Nummer 2

Exxon Valdez
Oljetankeren Exxon Valdez reiste fra Valdez i Alaska klokken ni den 3. mars 1989. Lastet med 53 millioner fat råolje som skulle leveres til de 48 mer sørliggende statene. Klokken 11 gikk kaptein Joseph Hazelwood tilbake til lugaren sin etter å ha jobbet et hardt totimers skift... Han overlater styringen av skipet til en usertifisert offiser når båten skal mellom det notorisk vanskelige Prins William sundet.

Rett etter midnatt viser offiseren hvorfor han ikke er sertifisert og kjører Valdez på grunn ved et stort kartlagt rev. Supertankeren sprer 11 millioner liter olje ut i sundet og dreper så godt som alle økosystemer og ødelegger strendene i hundrevis av mils omkrets.

I etterkant
Kaptein Hazelwoods førerkort var inndratt for fyllekjøring på tidspunktet for ulykken, men en oljetanker kunne han fortsatt styre... Det at han sov på vakt og fordelte ansvar uklokt, er en annen sak.

Nummer 1

Tusenvis døde på grunn av utslippet i Bhopal. Foto: The Bhopal Medicine Appeal Vis mer

Bohpal

I 1969 bygde det amerikanske firmaet Union Carbide Corporation en sprøytemiddelfabrikk i Bohpal i India. En by med over 900.000 innbyggere. De neste 15 årene vokste en stor slum opp rundt fabrikkene.

Tidlig på morgenen den 3. desember 1984, ble en tank som inneholdt giftig metyl isocynate (MIC) overopphetet og slapp ut en gass som var tyngere enn luft. Gassen rullet som en bølge inn over slummen og byen. Tusenvis ble drept momentant og panikk oppstod ettersom andre ble blindet og kvalt.

Frem til i dag har verdens verste industrielle ulykke drept så mange som 20.000 mennesker, og 120.000 lider fortsatt av forferdelige bi-effekter fra utslippet.

I etterkant
De lokale myndighetene skulle ha kontrollert spredningen av slummen så nære fabrikken, men Union Carbide har det meste av skylden. Åpningen av fabrikken førte til produksjonskostnader i hundremilliondollarklassen, men selskapet fant fortsatt utallige snarveier som gikk på bekostning av sikkerhet, utstyr, opplæring og kvalitetskontroll i årene før ulykken.