Vått, blått og helt rått

Norske Baard fant drømmejobben i Mexico. Bli med på den flotte bildereisen.

Midt inne i jungelen kommer vi over et hull. Guiden vår, Jacobo, kaster en stein ned. Det går noen sekunder, så hører vi et plask. Vi er fremme ved cenoten. Vårt underjordiske eventyr kan begynne.

>BILDESPESIAL fra grottene (cenotene)

Vi klatrer ned en bratt stige i et hull noen meter bortenfor, og planter beina på fuktig kalkstein nede i den svale grotten. En flaggermus flakser oppunder det overraskende høye taket i grotten, som er omtrent på størrelse med en stor kinosal. Blikket dras mot det lysegrønne vannet.

Vått, blått og helt rått

  1. BILDER fra cenotene


Dette er altså Tak Bi Ha, en av Yucatanhalvøyas mange cenotes. En cenote er en underjordisk grotte fylt med vann, men de kan også åpenbare seg som kilder i jungelen, dersom grottens porøse kalksteinstak har kollapset.

Vannet er så klart at sikten er opptil 100 meter. Stalaktitter og stalagmitter dekorerer cenoten, som ligger blikkstille og venter på å bli utforsket. Her er det bare å få på seg svømmeføttene.

- Vannet er litt kaldt, sier Jacobo.

Nåja, 25 grader er ikke akkurat kaldt for oss vikinger, og jeg har til og med våtdrakt på. Her er det bare å hoppe uti.

Yucatanhalvøyas grottesystem er et eldorado for eventyrlystne dykkere. Foto: Marc Torrecillas Vis mer


Baard Hermansen Vis mer


Fant drømmejobben

For dykkere må Baard Hermansen ha drømmejobben. Han jobber som dykkeguide hos Hidden Worlds, som arrangerer dykke- og snorkleturer inn i cenotene. Baard begynte å dykke for tre år siden, ble bitt av basillen, og utdannet seg til å bli dykkeinstruktør. Nordmannen reiste til Yucatanhalvøya på ferie i februar 2005, fikk høre om grottedykking i cenotene, og gjorde seks dykk på noen få uker.

- Jeg bestemte meg for at hit skulle jeg tilbake. Jeg dro hjem til Norge, og hadde flere dykkekurs i Norge i mars. Det vær j.... kaldt, så litt impulsivt sendte jeg en e-post til Hidden Worlds og ba om jobb, og det fikk jeg.


Baard solgte alt han eide hjemme i Norge, og dro ned til Yucatanhalvøya i mai samme år. Han ble i over ett år, før han reiste tilbake til Norge for å jobbe seg opp noe penger, før han var tilbake i Mexico i desember 2006.

Sammen med kameraten Pål Andre, har Bård utforsket en cenote ingen andre hadde besøkt tidligere.

- Vi hadde brukt Google Earth for å finne sorte hull i jungelen, og kjørte til ett av dem. Vi kom frem til et steinbrudd, og sjefen der viste oss tre cenoter som lå på eiendommen. Cecáre, som eide tomten, hadde vært nede i to av dem, men ikke den tredje. Så vi går inn, tråkker gjennom masse flaggermusdritt, snorkler videre innover, og finner en grottegang vi kan utforske.

Baard og Pål André kommer tilbake med dykkeutstyr og en 200 meter lang line.

- Det er det heftigste jeg har vært med på, da vi dykket innover der, og visste at ingen andre hadde vært der før oss.

- Var det ikke skummelt?

- Nei, men en annen gang jeg dykket alene, gikk lykten. Jeg hadde ikke med meg noen ekstra. Jeg visste at jeg hadde rundt 45 minutter med luft igjen, og snudde for å finne veien ut. Det var heldigvis en sikringslinje jeg kunne følge, men grottegangen var veldig kronglete, og i bekmørket gikk det veldig sakte, fordi jeg kræsjet i stalaktitter og stalagmitter hele tiden.

Å dykke i cenotene er tydeligvis ikke for den lettskremte. Jeg har uansett ikke dykkelappen, så jeg får nøye meg med å snorkle.

I undervannsverden

Jeg har allerede vært og badet i en av de åpne cenotene. Også det var en fantastisk opplevelse. Cenoten Eden var full av planter og småfisk, og det føltes som å svømme i et akvarium. Men dette er noe helt annet.

Så snart snorkelmasken er på, og jeg kikker ned i det glassklare vannet, er jeg i en annen verden. Alt virker veldig nært i det klare vannet, men stalaktitten jeg strekker hånden ut for å berøre, befinner seg til min overraskelse langt, langt der nede.

Det er en stille verden, og ikke en eneste plante er å finne, bortsett fra røttene til enkelte trær, som har stukket seg ned i vannet fra grottetaket. Men plutselig dukker det opp noen nysgjerrige, og nesten gjennomsiktige småfisk. De kretser rundt oss snorklere, og tar seg friheten til å smake litt. Man må nesten ta det man får her nede, det kan ikke være mye mat å finne.

Undervannslyskasterne lyser opp mørke hull der vannet forsvinner inn i endeløse grotter. Det grøsser litt på ryggen når jeg svømmer forbi, for selv om fornuften sier noe annet, kan jeg ikke la være å tenke på at det muligens bor noen mystiske uhyrer der nede.

Har du ikke dykkelappen, kan du snorkle i stedet. Foto: Marc Torrecillas Vis mer


>>BILDER fra cenotene

Sterke opplevelser

Snorkleguiden Jacobo, som opprinnelig er fra Mexico City, har bodd på Yucatanhalvøya i 20 år, og dykket i cenotene like lenge. Nå har øreinfeksjoner satt en stopper for flere dykk, og Jacobo holder seg til snorkelguiding. Som dykker har han utforsket de fleste av cenotene i området rundt byen Tulum, som ligger på Yucatanhalvøyas karibiske kyst. Han forteller om smale grotteganger som har endt i store, underjordiske haller som kunne rommet flere fly.

- Jeg har aldri følt meg mindre ubetydelig enn da. Og aldri har jeg sett noe vakrere enn krystallene på slike grottevegger.

Etter en times snorkling mellom stalaktitter og stalagmitter i Tak Bi Ha, setter vi kursen mot en annen cenote, Hillario's Wells. Her åpenbarer det seg ingen hule ved enden av stigen. Vi kommer rett inn i et smalt grottesystem som utvider seg som en labyrint når vi kommer lenger inn. Annenhver snorkler får en lommelykt, og så følger vi etter Jacobo innover.

Mørkeredd?

Her gjelder det å holde hodet lavt og armer og ben mest mulig inntil kroppen. Hvis ikke er det fort gjort å kræsje med grottetaket eller i en stalaktitt. Jeg er nummer to i rekken, og svømmer på for å holde følge med Jacobo, som leder an. Utover lommelyktens lys er det bekmørkt her inne. Jeg har liten lyst til å svømme feil, og ikke finne tilbake til de andre.

Et stykke inn i systemet samles vi, før guiden ber alle slukke lommelyktene. Aldri har jeg opplevd et mørke som dette. Det hjelper ikke med godt nattsyn når det ikke finnes en eneste lyskilde. Tenk om vi ikke får på lyktene igjen?

Det gjør vi heldigvis, og vel ute i sollyset skulle jeg ønske jeg hadde dykkelappen, så jeg kunne dykket inne i grottegangene. Jeg tror jeg hadde turt ...

>>BILDER fra cenotene