Våte marokkanske drømmer

Marokko er bedre kjent for sine medinaer, hasj og kameler enn 3.500 kilometer kystlinje med perfekt bølger. Merkelig nok.

Surfesporten kom til Marokko i 1952. Da tok en amerikansk soldat stasjonert i Agadir med seg brettet over og var pionér for det som senere skulle bli en fast stopp for tusenvis av reisende surfere.

Det var likevel ikke før på 70-tallet at europeiske surfere virkelig skulle oppdage Marokko som det sanne bølgeparadiset det er. Flaskegrønne bølgevegger som ruller seg rundt rødglødende klipper og strender hele kysten fra Tanger og forbi Taghazoute.

En lokal surfer i sin "jelaba". Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Det var ikke til å unngå. Siden den gang har Marokko blitt den optimale surfedestinasjonen for mange bølgeryttere verden over.

Å komme seg dit er forholdsvis enkelt. Norwegian flyr til Marrakech for under 1000-lappen (se mer nederst i saken).

Bildespesial: Surfing i Marokko...

Enden av hippie-stien

- Særlig de siste fem årene har surfing i Marokko blitt ekstremt populært blant utlendinger. Er du i vannet når et godt svell treffer ”Killer Point” en dag i desember, vil du høre franske, arabiske, tyske, portugisiske, spanske og engelske stemmer i australsk, britisk og amerikansk versjon, sier Youness Arabab.

Den lokale marokkaneren jobber for selskapet Africa Extrem, som er en av flere arrangører som tilbyr ekspertise for reisende surfere i Taghazoute. Jeg har akkurat blitt stuet inn blant en haug surfebrett i en klassikk surfmobil i Agadir, og er på vei nordover for å finne den perfekte bølgen.

Underveis får jeg enda en klassiker.

- Du skulle vært her i går, da tok det helt av. Bølgene gikk som damplokomotiv nedover pointene.

Og slik hadde det visstnok vært hele den siste uken, men Yousef lover meg fortsatt en bølge selv om alt ser ganske labert ut denne morgenen, noe som ikke er vanlig på denne tiden av året i Marokko.

Desember, januar og februar er de beste månedene for surf i Marokko og Taghazoute – den lille avdankede hippiebyen som har blitt landets surfemekka de siste 30 årene. Det var her ”the hippi trail” endte på 60- og 70-tallet, noe som heller ikke var grunnløst.

Den horisontale livsstilen og avslappede holdningen, blandet med billig og god hasj fra Rif- fjellene, gjorde dette til et perfekt sted å henge for typer som Jimmi Hendrix og andre marokk’n rollere.

Youness Arabab på en hemmelig bølge i nærheten av Agadir Foto: Privat Vis mer


Bildespesial: Surfing i Marokko...

Nå har ting forandret seg litt, men ikke alt for mye, skal jeg finne ut da vi setter oss ned for å få litt frokost. Ved siden av oss sitter to engelske surfere som er på god vei ned i den tredje appelsinjuicen, hvor kun de blodsprengte røde øynene stopper hodet deres fra å forsvinne ned i glasset. Veggen i restauranten er prydet med innskriften: sleep, smoke, eat, surf, smoke, drink, sleep – good system.

Youness tar med surfere rundt i sin autentiske surfmobil. Vis mer


- Det er stor toleranse for røyking av hasj her, og når bølgene ikke bryter, er det ikke stort annet å finne på for mange. Rett ved stranden i Taghazoute har vi en bølge som kalles ”Hasj Point”. Det er fordi mange av surferne som bor her røyker så mye tjall at de ikke gidder å reise de få minuttene det tar å komme til mye bedre bølger bare noen kilometer nordover, ler Youness.

Konstant karusell

Når vi sitter i bilen på vei videre nordover en berbersk omelett senere, ser jeg også en annen grunn til at kanskje mange trenger litt sentralstimulerende i hverdagen. Motorveien som snirkler seg oppover kysten er full av lastebilsjåfører med selvmordstendenser og blir jevnlig krysset av kamikaze-fotgjengere.

Gjetere med saueflokken på slep, overlastede eselvogner og folk som hopper ut i veien og vil selge deg ferske muslinger, gir kjøreturen en adrenalinfaktor langt høyere enn karusellen i Tusenfryd.

Når jeg vender blikket bort fra veien, ser jeg en kystlinje som består av små og store strender komprimert av steinete halvøyer som stikker ut i havet. De fungerer som naturlig brekkmiddel for dønningene som kommer fra stormer i Nord-Atlanteren.

Noe som også gjør at surfespottene ligger som perler på en snor. Anchor Point, Killer Point, Boilers og Panoramas – de er alle bare noen få minutters kjøretur fra hverandre.
Dette er også noe av det som gjør Taghazoute så attraktiv som surfedestinasjon, forteller Youness.

- Du kan bo i Taghazoute og ikke være avhengig av å ha egen bil. Det er veldig få andre steder i Marokko og verden for den saks skyld, at dette er mulig. Mange av bølgene ligger i gangavstand, eller en kort busstur fra byen. Leiebil er ganske dyrt i Marokko og det er også langt mellom taxiene når du kommer på utsiden av Agadir, forteller han.

Bildespesial: Surfing i Marokko...

Alltid en mulighet


Etter en halvtimes kjøretur, ruller vi inn på en flott sandstrand hvor noen små bølger med 20 entusiaster boltrer seg fritt. Stranden heter Tamri Plage, og funker ifølge Yousef alltid når det er små bølger alle andre steder.

Ikke lenge etter fanger vi bølger og smiler sammen med en gjeng spanjoler fra Baskerland.

- Marokko og området rundt Agadir er fantastisk for surfing. Vi reiser ned hit fast hvert år i februar, sier Manuell Alcoba.

Han og kjæresten kjører fra Spania og ned i en all inclusive campingbil. De advarer mot en del tyveri ut av parkerte biler, men ellers holder levekostnadene og kulturen en ganske avslappet profil.

Les også: Beste surf på Iberiahalvøya

- Marokko er bare noen dagers kjøretur eller en kort flytur unna Europa, men med tanke på kultur, klima og bølger, er det en hel verden unna, sier Manuell.

Jeg er enig, og begynner og planlegge en lengre surfetur tilbake allerede før jeg er ute av vannet.

Bildespesial: Surfing i Marokko...

Tips: surfing rundt Agadir


De fleste som reiser for å surfe i Marokko har naturligvis en tendens til å havne i Taghazoute. Mange surfere ser også etter de store utfordringene når det gjelder bølger, men området har likevel bølger som brekker over myke sandstrender som appellerer til den helt ferske i gamet.

Banana Beach er et tettsted mellom Agadir og Taghazoute, som rommer de fleste surfeskolene i området og gir gode forhold for å lære i.

Den beste tiden å reise på er i november, desember, januar og februar. Da varierer temperaturene i luften mellom 20 og 26 grader. Vanntemperaturen har et gjennomsnitt på 18 til 20 grader og påkrever en våtdrakt i kategorien 3,2 tykkelse i denne perioden. Agadir har 300 soldager i året.

Youness Arabab i Africa Extrem kjenner kyststrekningen bedre enn baklommen i sin egen boardshorts, og kan anbefales som guide for eksperter samt nybegynnere. Han tar 400 dirham (280 nok) for en guidet dag med bil og kan organisere lengre opphold og undervisning. Tlf: +21 078761047.

Andre surfeskoler i Agadir: Calima Surf School , eller sjekk www.surfingholidays.net

Boforholdene kan variere en del i området rundt Agadir. Velger du et bedre hotell i byen, vil du får god standard i chartermekka, men lite lokale surfeviber. Det beste alternativet for deg som vil bo i god standard og med direkte tilgang til bølger i verdensklasse, er Killer Point Apartments. Prisene ligger på rundt 1200 kroner for én natt i en leilighet med plass til fire personer. Vel verdt pengene.

Å komme seg til Marokko og Agadir er forholdsvis enkelt. Norwegian flyr som kjent til Marrakech for under 1000-lappen. I tillegg må du regne 4 timer kjøring for å komme deg videre til kysten og Agadir. Flere norske charterselskaper flyr hit i sommermånedene, men da er ikke bølgene like gode som på vinteren.

Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2008.