UVA, UVB, filter og faktor: Hva betyr det?

Det er lett å gå surr i alle faguttrykkene som brukes om sol og solbeskyttelse. Her er korte forklaringer på de vanligste begrepene.


UV-stråling
Kommer først og fremst fra solen, men noe kommer også fra kunstige kilder (solarium, sveiseapparater, discolamper etc.). Strålingen kan skade huden og øynene.

Men UV-stråling har også en positiv konsekvens; at den stimulerer dannelsen av D-vitaminer. Små doser, tilsvarende 10-15 minutter tre ganger i uken om sommeren, er tilstrekkelig. Får du for mye sol, slik at du blir solbrent, bryter dette på sin side ned D-vitaminet.

UVA
Langbølget stråling som ikke gjør oss solbrente, men som skader huden dypere og kan føre til tidligere aldring enn normalt. UVA-stråling er også en medvirkende årsak til hudkreft, i og med at de kan absorberes i overhuden og ødelegge arvestoffet i cellene her. UVA-strålene går gjennom glass, skylag og atmosfære, i motsetning til UVB som blir absorbert.

UVB
UVB-stråling kan gi solbrenthet, som etter gjentatte ganger igjen kan føre til hudkreft. UVB-stråler fører til økt produksjon av pigmenter og en fortykkelse av huden, som igjen kan gi beskyttelse mot UV-stråling senere.

UV-indeks
Et mål på hvor sterk strålingen er, skalaen går fra 0 til 15. Midt på dagen ved ekvator kan strålingen være rundt 15, mens den i januar i Norge kan nå opp i 0,5.

UV-indeks
UV-indeksIntensitetSolingsråd
1-2LavDu kan trygt være ute uten solbeskyttelse.
3-5ModeratTa pauser fra solen. Husk solkrem, og at klær, solbriller og solhatt gir god beskyttelse for solen.
6-7HøyTa pause fra solen mellom 12 og 15. Klær, solhatt og solbriller gir god beskyttelse. Husk solkrem med høy faktor (15) og UV-A beskyttelse.
8-10Svært høyUnngå solen mellom 12 og 15. Søk skygge. Bruk klær, solhatt og solbriller.
>10EkstremUnngå solen mellom 12 og 15 og søk skygge. Klær, solhatt, solbriller og solkrem er absolutt nødvendig.
Felles, internasjonal enhet for UV-informasjon fra WMO (World Meteorological Organization). Informasjonen er hentet fra Kreftforeningen (kreft.no).


Kjemisk filter
Kjemiske filter trenger ned i huden og stopper solstrålene ved hjelp av en kjemisk prosess, slik at de ikke trenger ned i og skader huden. Denne typen filter kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte.

Fysisk filter
Fysiske filter blir liggende som et tynt lag utenpå huden og reflekterer solstrålene. De anbefales gjerne på små barn. Dette er kremer som inneholder stoffer som for eksempel titaniumdioksyd, sinkoksyd og jernoksyd. Kremer med fysisk filter er ofte fetere og føles mer klissete og er tyngre å smøre ut, enn kremer med kjemisk filter.

Solfaktor
Merket SPF. Angir beskyttelse mot solens UVB-stråler, som er den typen stråler som kan gi solbrenthet, som igjen kan føre til hudkreft.

Kilder: Mattilsynet, Kreftforeningen, Lommelegen.