- Ungdom med maskingevær er helt normalt

I helgen ble nordmannen Trygve Killingtveit skutt av en bande i et av Rios mange slumstrøk. De samme favelaene er merkelig nok populære turistmål.

«- Hvis dere ser ungdommer som går rundt med maskingevær, så vær vennlig å ikke ta bilder av dem... Favelaguiden Ferdinan»


Å besøke favelaene kan kanskje høres dumdristig ut - spesielt etter forrige ukes medieoppslag om nordmannen Trygve Killingtveit (24) og vennene hans som ble beskutt av gjengmedlemmer i favelaen Nova Holanda utenfor Rio de Janeiro.

Vennegjengen var på tur hjem fra det populære strandstedet Buzios, da de kjørte feil og havnet inn i slumområdet, eller favelaen som disse områdene blir kalt i Brasil. Etter å ha blitt beskutt med automatvåpen fra en bil som forfulgte dem, klarte Killingtveit og vennene å slippe unna med relativt små fysiske skader fra kulene.

Den brasilianske avisa Globo skriver at gangstere skøyt på nordmennene da de kom på ville veier etter at det hadde blitt mørkt.

Skuddvekslinger mellom politiet og lokale gangstere er hverdagskost i favelaene. Foto: Wikipedia.com Vis mer


Reiser du på dagtid, skal imidlertid områdene være svært trygge, ifølge den lokale turistindustrien - om du gjør det med en guide!

Såkalt favelaturer er en av de mest populære tuirstattraksjonene i Rio. Stadig flere turister ønsker å oppleve "den andre siden" av Rio.

DinSide Reise tok turen i Den Røde Kommandos territorium.

Se store bilder fra favelaen her...


Bevæpnede barn

Rio de Janeiros slumområder, også kalt favelaer, blir i hovedsak styrt av tre forskjellige gjenger. De lever av kjøp og salg av kokain og marihuana, og holder orden i bydelene med militær struktur, taktikk og rang.

Polititet viser seg sjeldent her, og har liten eller ingen innflytelse på hva som foregår innenfor de forskjellige områdene. Kokainsoldatene bestemmer alt, og nye generaler klatrer og faller fra makten like fort som salsarytmene svinger på Copacabana en sen karnevalskveld.

- Hvis dere ser ungdommer som går rundt med maskingevær, så vær vennlig å ikke ta bilder av dem. De kan tro at dere gir bildene videre til polititet, og da er de ikke redde for å bruke noen skudd for å stoppe det.

Vi har akkurat kjørt inn i Rio de Janeiros største favela, og mannen som gir formaninger er Ferdinan, en gråskjegget brasilianer i midten av 40 årene. Han bor selv i favelaen, som så mange andre vanlige mennesker i Rio, og lever av å guide turister gjennom jungelen som så mange frykter.

Kameraene blir i baggen til vi er forbi utkantstrøket av favelaen, hvor det meste av dopet blir omsatt og derfor er lite attraktivt som fotoobjekt.

- Vi går og venter på at det skal komme en invasjon snart. I forrige uke prøvde Tereceiro Comando, Den Tredje Kommando, å innvadere nabofavelaen her. Det var skuddvekslinger, men de klarte det ikke. Grunnen til invasjonen vet alle - de prøver å nærme seg Rochina, som er den største av Rios favelaer og naturlig nok der det er mest penger å hente, sier Ferdinan og begynner å fortelle den blodige favelahistorien.

Favelane i Rio oppstod på slutten 1800-talllet, da soldater og flyktninger etter den brasilianske borgerkrigen i nord, trengte et sted å bo. De fant tilhold i de ubebygde åsene rundt Rio de Janeiro fordi staten ikke hadde noe annet sted for dem. Etter hvert flyttet også mange løslatte svarte fanger inn i de samme områdene, noe som økte fattigdommen betraktelig.

Ferdinan forklarer livet i favelaen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Favelane ble også et praktisk oppholdssted for de fattige. De jobbet inne i byen, hvor de var uønsket bortsett fra for arbeidskraften sin, og bodde i de bratte åssidene rett ved som ingen rike ville bo i på grunn av hyppige jordskred. Noe som skapte det enorme klasseskillet du kan se i Rio i dag.

Det var elektrisiteten som skulle gjøre favelaen til fast eiendom for den fattige lokalbefolkningen, i dag er den en dødsfelle mange steder. - Skulle det vært advarselskilt for alle de farlige byggene i favelaen, hadde det ikke vært plass til annet enn skilt, ler Ferdinan. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


På 40 og 50-tallet kom teknologien til å bygge trygt i de bratte åssidene, og staten ville ha tilbake de beste tomtene som byen hadde å by på, men som de ikke hadde brydd seg om tidligere. Store kampanjer ble gjennomført for å flytte innbyggerne i favelaene til mindre attraktivt land på utsiden av byen, men suksessen var moderat.

Innbyggerne ble tvangsflyttet av politiet om dagen, men når mørket kom snek de seg tilbake og inn i hjemmene sine. Noe som for så vidt var forståelig med tanke på at en bussbillett fra omplasseringsområdene og inn til byen, hvor de fleste hadde arbeid, kostet en god dagslønning.

Til slutt ga staten og politiet opp.

Noen år senere, kom noen kvinner i en favela på hvordan de skulle få bo på Rios beste tomter uten bekymringer. Den brasilianske eiendomsloven sier at alle som kan bevise at de har bodd i en selvbygd bolig på offentlig land i mer en fem år, har rett på eiendommen. Ikke lenge etter ble strøm lagt inn i flere deler av favelaen, og regningene ble betalt til kraftselskapet. Fem år med bevis i form av betalte regninger førte til at mye av åssidene ble privateide av favelados.

Gatene som dreper i Panama...

Gatas geriljakrigere


På 80-tallet utviklet en ny og farlig hverdag seg for favelados, som innbyggerne i favelaene blir kalt. En gjeng med fengslede geriljasoldater satt sammen i det beryktede Cândido Mendes-fengselet på paradisøya Ihla Grande utenfor Rio.

Den tidligere opposisjonsbevegelsen til militærdiktaturet, som Brasil var på den tiden, planla å styrte så store deler av fengslet at de ble skilt fra hverandre og plassert ut blant de andre fangene. Konsekvensen ble at de lærte opp medfanger i taktisk kriminalitet og krigføring.

Etter hvert som medlemmer ble sluppet løs, dannet de grupper som tok kontroll over favelaene og alt som skjedde der. Finansieringen har siden da bestått av salg av dop til den brasilianske middelklassen, og månedsomsetningen av salget har blitt anslått av brasiliansk media til å være rundt 150 millioner dollar i måneden.

I dag er det i hovedsak tre kommandoer som styrer Rios nesten 200 favelaer. Comando Vemelho, Tereceiro Comando og Amigos de Amigos

Skilt - et sjeldent syn i favelaen...Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Kokainens Kardemommeby


- Hvis dere ser flygende drager eller kinaputter som gir farget røyk, er det dop på innmarsj. Det er slik troppene kommuniserer for å fortelle at det kommer nye forsyninger, sier Ferdinan.

Bli med til Sør Amerikas mest hardbarkede fengsel...

Vi står på toppen av favelaen og ser utover den enorme utsikten med små mursteinhus og blikktak - ned til den hvite Ipanema-stranden. Vi er i kjernen av Rios kriminelle verden, men surrealistisk nok, mener turlederen vår at vi er mye tryggere her enn vi ville vært nede på den patruljerte stranden der nede i horisonten.

- Det er gjengene som setter lover og regler i favelane. Tyveri, ran, voldtekt og annen kriminalitet favelados mellom, blir hardt slått ned på. Og dop er det ikke mange som har råd til av de som bor her - ingen gir det jo bort gratis.

Kriminaliteten i selve Rio blir ofte utført av fattige folk som bor her, men de tør ikke gjøre noe på eget terriotorium. De driter ikke i sin egen hage, sier han med et lite smil om munnen.

Kommandoene er også kjente for å tilføre favelane sine mye med narkotikafinansene. Medisinsk hjelp, mat, sportsfasiliteter og vei- og husbygging er noen av dem. Men det burde på langt nær gi Robin Hood-assosiasjoner, ettersom de også blir koblet til våpensmugling, bankran, kidnapping og mord.

Favelanes trange smug er ikke et sted en turist bør gå på egenhånd, selv om det visstnok skal være tryggere her enn på gaten, ifølge guiden Fredinan. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Politiet - største skurkene av alle

Vi følger Ferdinan tett nedover en hovedgate midt i favelaen, hvor dagliglivet kan minne om det du finner i urbane Rio. Mekanikere skrur på motorsykler, dagligvarebutikker selger melk og brød, frisører tuperer og barn leker.

- Her er det trygt, dere kan ta bilder, det er ikke noe stress, får vi høre.

Så svinger vi inn i noen trange passasjer og havner i et uendelig nettverk av små hus som sitter tett i tett. Det er i disse labyrintene 30 prosent av Rios befolkning bor. Alt fra bussjåfører og slaktere, til de harde kriminelle som styrer alt i favelaene.

- Det finnes ingen gatenavn i favelane, hadde det vært det, så hadde dødsskvadronene hatt mye lettere for å navigere her inne når de kommer på rassia, sier Ferdinan.

Han sikter til politiet som jevnlig kommer inn i områdene for å jakte på narkotika og gjengmedlemmer. Ikke bare for å opprettholde brasiliansk lovgivning, men også for å spe på sine egne lønninger.

- Det er en veldig komplisert balanse med politiet og de kriminelle i favelane. Politiet er korrupte og en like stor del av alt det illegale som foregår her, som gjengmedlemmene selv.

Vi nikker tvilende, før vi får høre det Ferdinan kaller en helt hverdagslig historie.

Historien om bestemoren Dona Victoria, som i en årrekke filmet aktiviteten på gaten utenfor huset sitt i utkanten av Rochina. Hun så seg lei på alt bråket om natten med biler og folk, og sendte til slutt inn filmen for å anmelde husbråket som ødela nattesøvnen hennes.

Da filmen kom til den lokale politistasjonen, ble flere kriminelle som drev narkotikahandel gjenkjent. Da filmen også lakk ut til media, måtte saken rulles opp. Resultatet var ikke så overraskende for favelados. 14 av de 27 tiltalte var militærpoliti.


Hvem er slem?


Siste stopp på turen vår går til et lite hull i favelaen hvor vi møter kontrastene nok en gang.

- Dette er et senter for barn og ungdom. Sentret blir finansiert av turister som velger å bli med på guide turer som denne. Her har barna tilbud som skal holde dem borte fra gata når de ikke går på skolen.

Se intervju med medlemmer av kommandoen i videoen til høyre:

Men går virkelig alle barna i favelaen på skole, lurer vi?

- Den brasilianske stat har de siste årene prøvd å forbedre situasjonen i favelane ved å sørge for skolegang til barna før de blir fanget opp som ærendløpere og barnesoldater i de kriminelle gjengene.

Et program som gir foreldre en fast sum i måneden når barna deres møter opp på skolen, men gir trekk i utbetalingen hvis de ikke møter opp, har hatt positive virkninger, forklarer Ferdinan.

Foran en datamaskin sitter en gutt i 14-årsalderen og spiller dataspill.

Hva vil du bli i livet dit?

Ferdinan lener seg over gutten og spør ham retorisk.

- Vet ikke, men jeg vil ut av favelaen i hvert fall, svarer gutten.

På vei ut av Rochina passerer vi en politipost. Vi blir stoppet av de uniformerte, som skuler inn i bussen bak store ray ban-briller, før vi blir vinket videre.

En liten klump i magen løser seg opp. Vi vet jo ikke lenger hvem vi skal stole på?

Se store bilder fra favelaen her...




Deler av denne artikkelen ble publisert første gang i mars 2008.