Ullent i Tallinn

Estlands hovedstad arrangerer sannsynligvis Europas yngste julemarked. Etter et par gløgg går gavehandlingen glatt.


Det lukter liflig fra den lille boden som selger gløgg, pepperkaker, kaffe og te. Et krus med gløgg hadde gjort seg i kulda. Det er ikke mer enn en minusgrad, men det kommer sur og fuktig luft inn fra Østersjøen. 30 estiske krooni bytter hender, og et glovarmt pappkrus med gløgg overleveres. Her er det bare å putte i så mye rosiner, mandler valnøtter og peaøtter(!) som behager.

Ahh! En skikkelig god slurk ... Å fyttekatta, den satt! Dette er sterke saker. Her er det ikke mye annet enn rødvin og sprit, for å si det sånn. Og bare 15 kroner kruset? Et par av disse får nok fart på julehandelen.

Det gamle rådhuset rammer inn julemarkedet på bytorget.
Foto: Tallinn City Tourist Office/Toomas Volmer Vis mer



Nykommer på julemarkedet

Det er nemlig derfor DinSide er i Tallinn. Årets julemarked har akkurat åpnet, og vi er her for å se hva slags gaver den estiske hovedstaden har å by oss. Siden søndag før første søndag i advent har bodselgerne stått og hutret bak de 64 forskjellige bodene og bydd frem produktene sine til estiske og utenlandske julehandlere. Her sitter julenissen, som tar imot barnas gaveønsker, her troner et gedigent juletre, og her spilles det mer eller mindre fengende estisk julemusikk over stereoanlegget. Og slik skal det være helt til 1. juledag.

Det er lett å tro at slik har julenissen sittet, juletreet tronet og julemusikken fenget i hundrevis av år - men det er slett ikke tilfelle. Jöuluturg i Tallinn er ikke mer enn fem år gammelt. Dermed er det sannsynligvis Europas yngste julemarked.

- Men i dag er det vel slik at hvis noe er mer enn tre år gammelt, da er det tradisjon, sier Tauno Loodus, mannen som har ansvaret for julemarkedet, og smiler overbevisende.

Ikke for det, det mangler ikke på autentisk julestemning på bytorget i hjertet av Tallinns gamleby, som står på Unescos verdensarvliste og smykkes av hus helt fra hansatiden på 1400-tallet. Og selv om julemarkedet i den forstand er en ganske ny tradisjon, har det nok foregått julehandel på bytorget før i tiden, også. Esterne hevder nemlig at det var Tallinn som første gang plasserte en julegran på torget før jul. Det skjedde visstnok allerede i 1441. Så kan tyskerne godt mene at de var førstemann til å ta julegrana inn i stua.

Det var hotellentreprenøren Paul Oberschneider, mannen bak et av Tallinns flotteste hoteller, Hotel Schlössle, som kom på ideen om julemarked for fem år siden. Han hadde reist en del rundt i Europa, og fått med seg at andre byer trakk mange turister med sine julemarkeder. I fjor trakk Tallinns julemarked 250.000 besøkende, og 2/3 var turister.

>>Bilder: Julehandel i Tallinn

Strekker strikken

Ullsokker til far koster rundt 85 kroner, mens en strikkelue til mor koster 175 kroner. Vis mer


Det er ullstrikk som er den store salgsvaren på julemarkedet, selv om den brennsterke gløggen også er populær. Du får kjøpt treleker, julepynt og skinnluer også, men halvparten av bodene byr frem ullstrikk i form av fargerike sokker, votter, vanter, luer og skjerf. Mange av mønstrene er svært like norske, med reinsdyr, lus og snøroser. Innimellom har det sneket seg inn et og annet sokkepar dekorert med jordbær eller katter. Tovede luer á la de blånissene ved Blåfjell bruker, får du også.

Ved første øyekast ser utvalget helt fantastisk ut. Bod etter bod overlesset med strikkerier. Men ved nærmere ettersyn ser vi at det er de samme produktene som går igjen overalt. Det lukter masseprodusert og maskinstrikk, men hvem bryr seg om det, når barnesokkene med harepus koster 125 estiske krooni, litt over 60 norske kroner?

Fot i hose, sokk i pose

Raggsokker til alle i familien er kanskje ikke det mest oppfinnsomme. Heldigvis finnes det andre spennende butikker i Tallinn. Byen er kjent for sine mange håndverksbutikker, hvor kunstnerne sitter og jobber mens kundene kikker rundt. Her er hattemaker, trekunstnere, tekstilkunstnere, lappeteknikkeksperter og keramikere. I det estiske håndverkshuset Eesti Käsitöö Maja selges håndverk fra de mest kjente estiske kunstnerne sammen med mer tradisjonelle suvenirer som broderte tøfler og bunaddukker. Når du ser disse bunadene skjønner du at Estland har nære bånd til Skandinavia.

Og jaggu finnes det ikke raggsokker her også. Enda et par havner i handleposen. Kvoten med raggsokker er ennå ikke helt full, og blir den det, beholder vi sokkeparet selv.

Ulve Kangro er en kjent estisk designer med kjendiser på kundelista. Vis mer


Inne i gårdsrommet Meistrite Hoov holder Ulve Kangro til. Hun lager klær og pyntegjenstander dekorert med den tradisjonelle estiske broderingsteknikken setu fra sørøst i landet. Teknikken er gammel, men klærne Kangro lager er moderne. Og 800 kroner for en helt unik drakt i ull er ikke så galt. I Norge ville en tilsvarende kostet flere tusen. Kangros ulldrakter er populære. Til og med den finske presidenten Tarja Halonen har en.

- Jeg utvikler mine egne teknikker, men siden jeg er estisk, og det jeg lager er inspirert av estiske tradisjoner, er dette estisk håndverk, sier Kangro.

I arbeidsstua til Riina Maitus, Hilda Rütter og Liina Veskimägi-Iliste kan besøkende også utvikle sine egne håndtverksteknikker. Før jul kan du stikke innom og lage en nisse i ullfilt. Etter mye knoting blir det jo en slags nisse ut av filten. Men premiumplassering på peishylla blir det neppe for stakkaren.

Foto: Tallinn City Tourist Office/Toomas Volmer Foto: Tallinn City Tourist Office/Toomas Volmer Vis mer


Barnlig juleglede

Tilbake på julemarkedet har gløggen gjort at pengene har løsnet enda mer enn de lave estiske prisene allerede har forårsaket. Plutselig virker det fristende å kjøpe med seg estisk blodpølse til julelunsjen. Men nei, vi satser heller på estisk skogsblomsthonning. Det virker litt tryggere, selv om blodpølsa sikkert er god.

Borte ved julenissen har det samlet seg et estisk tv-team, og en kjekkas i hvit dress intervjuer nissen. For alt vi vet er han Estlands svar på Skavlan, eller kanskje heller Dan Børge. Uansett, mens vi står der og stirrer kommer en gammel kone bort og begynner å prate. Taleflommen er så stor at det ikke er tid til å skyte inn at vi ikke forstår estisk. Da blir nødløsningen å stå og nikke og smile der det virker passende. Kona peker på nissefar og viser to sukkertøy hun tydeligvis har fått av ham. Hun var vel bortom for å ønske seg noe fint til jul, hun også.

Vi blir vel aldri for gamle til å tro på julenissen.

>>Bilder: Julehandel i Tallinn

Nyttige adresser:

  • Eesti Käsitöö Maja, estisk håndtverkshus, Pikk 22
  • Ulve Kangro Setu Pits, Meistrite Hoov, Vene 6
  • Vildikoda, arbeidsstue filthåndtverk, Müürivahe 17
  • Mer info på nett: Tallinn - Medevial Europe