To turer på Europas tak

Gruppen er splittet. Noen synes det er for dyrt. Andre kan ikke tenke seg å dra hjem uten å ha gjort det - og et par synes det virker farlig... Tekst og bilder: Martin Hovden

Vi går ut gjennom en istunnel, og der ser vi den berømte kammen: Én meter bred, 200 meter lang og bratt. På venstre side er 1000 meter rett ned til den sikre død, selv om Daniel påstår at det faktisk er noen som har kjørt ned der på ski. Vi blir festet til hverandre med klatretau, og bakerst går Daniel med alle stavene våre på ryggen. Årsaken blir vi raskt klar over, for det er en prøvelse på gå ned kammen med ski i den ene hånden og et fast grep rundt sikringstauet med den andre.

>> Se bildene fra turene

Testing før tur

Her får gruppen forklart ruten. Foto: Martin Hovden Vis mer

To turer på Europas tak

  1. Bilder fra turen


Vel nede siler svetten av samtlige - vi har kledd oss godt. Daniel tar oppstilling på nedsiden av første heng. Én for én setter vi utfor, og så skal vi få vite hvor vanskelig løype han vil velge. Konklusjonen er at den nest tøffeste løypa burde være noe for oss. Vi setter utfor breen - og det er virkelig bratt. Det er over en uke siden siste snøfall og lite løssnø igjen. Men føret er fantastisk, skiene sitter og det er bare å slippe på det vi har nerver og vett til. Vi kjører så hardt og tøft vi kan. Pausene er korte og få; vi skal rekke en tur til.

Breen krymper

Omgivelsene kan nesten ikke beskrives - taggete fjelltopper hele veien rundt oss og spektakulære isbreformasjoner. Daniel krydrer det hele med en liten historie på hvert stopp:

- Ser dere de to prikkene på vei opp der? spør han og peker. - Det er to av mine gode kamerater som har en fridag. De skal klatre opp og stå ned - de får pudder!

Turen ned Valle Blanc tar halvannen time, og vi er utslitte. Så kommer overraskelsen: Det er i år 25 år siden de bygde gondolen som tar oss opp fra breen til toget som går ned fjellsiden til Chamonix. Hvert år blir breen fire meter lavere. Det betyr at vi har 100 høydemeter å gå i smale trapper, og vi har dårlig tid. Vi må rekke 11.30-toget. Alle biter tennene sammen og går det de makter.

3.850 meter over havet

Vi er åtte gutter i 40-årsalderen på egenkomponert pakketur. Flyet landet for fem dager siden i Milano, og derfra unnet vi oss limousinservice til Chamonix. Opprinnelig skulle vi til Val Gardena, men der var det nesten ikke snø. Heldigvis fikk vi booket den siste ledige leiligheten i Chamonix. Turen så langt har vært bra, med strålende sol, nok snø, lite kø i heisene og bratte bakker. Og endelig har vi klart å samle gruppen om å leie en egen guide og ta turen ned fra Aguille du Midi, 3.850 meter over havet. Guiden Daniel er 58 år, med et ansikt preget av et helt liv utendørs. Han serverer sin egen hjemmelagde krydderliklør og snakker med alle vi treffer. Noe sier meg at han er en kjent figur i byen, og en damenes mann. Det siste får vi bekreftet litt senere når han forteller at han nå er på fjerde kona. Men han håper det blir den siste, slikt tar visstnok på økonomien.

På vei ned kammen. Foto: Martin Hovden Vis mer


Løssnøkjøring på tur to. Foto: Martin Hovden Vis mer


Kilometer med løssnø

Toget stopper kun en kort busstur fra gondolen og vi er på vei igjen. Praten på vei opp går om hvilken rute vi skal velge denne gangen. Flertallet kommer til at en av de middels vanskelige rutene nok er et fornuftig valg, syrenivået i bena tatt i betraktning. Turen går i et helt annet landskap; her har det ikke vært så mange. Vi finner til sammen en kilometer med 20 cm løssnø - lykken er total.

>> Se bildene fra turene

The end

Trappene går litt saktere nå. Men vi har gjennomført med stil, og det er ikke noe stress til toget. Vi avslutter på Hotel Gustavia med et glass vin, øl og appelsinjucie til Daniel. Jeg tror han er fornøyd med turen - han ber i hvert fall om å få tilsendt noen av bildene vi tok på veien ned.