Ulp, kjente jeg romling i magen nå? Foto: Hanne Haugen
Ulp, kjente jeg romling i magen nå? Foto: Hanne HaugenVis mer

Til India uten magetrøbbel

To ukers ferie i India. Målet - å ikke bli sittende på dass.

Allerede i august var det bestemt - jeg skulle reise til India sammen med to venner i romjulen. Jeg både gledet og gruet meg til turen. Hvorfor jeg gruet meg?

Svaret er enkelt: diaré.

Jepp, India er landet der "alle" blir dårlige i magen. Bare tanken på den sagnomsuste "Delhi belly" får blodet til å fryse til is i en reisendes årer. Så også mine.

- Jeg drar ikke dersom ikke alle tar Dukoral på forhånd, jeg vil ikke risikere at ferien går i dass, formante jeg mine to reisekompiser Thomas og Hanne.

Jeg har vært dårlig på ferie før, og det er mindre morsomt. Dessuten skulle vi kjøre ganske lange strekninger i bil. Hvor gøy er det å sitte i bilen mens saker og ting presser på i begge ender? Nettopp.

Se hvilke smarte forholdsregler du bør ta lenger ned i saken.

- Har dere vært på do? Hvordan gikk det?- Bra! Foto: Thomas Aastad Vis mer


Månedene gikk, og plutselig var det bare noen uker til vi skulle reise. Visumet var fikset, og jeg hentet Dukoral på apoteket. Dukoral viste seg å bestå av to små glass med flytende væske inneholdende kolerabakterier. Dette skulle drikkes sammen med et brusepulver med bringebærsmak.

Jeg var litt skeptisk til å frivillig utsette tarmsystemet for kolerabakterier, men helte innpå, og opplevde ingen gufne bivirkninger.

To uker etter var vi klare til å reise. Men hva med reisekompisene mine? Hadde de tatt Dukoral? Nei. Hannes far er lege, og mente det bare var tull. Det er ikke kolera i India, og vaksinen hjelper ikke mot vanlig magesjau, mente han.

Vel vel, tenkte jeg. Jeg hadde nemlig også tatt med meg tabletter med melkesyrebakterier. Jeg hadde altså sikret meg nær sagt 100 prosent, mens de to andre reiste avgårde helt ubeskyttet. Vi kom til å spise den samme maten, så dette ble en aldri så liten uhøytidlig test på hvorvidt slike preparater fungerer.

Vi ankom India, og satte oss spent ned for å spise frokost på hotellet første morgen. Vi kunne velge mellom et utall indiske retter (det er ikke stor forskjell på frokost- og middagsmat i India), men det var også toast og syltetøy. Jeg hoppet i det, og smakte på en indisk curry. Jeg er nemlig veldig glad i indisk mat.

- Er det deres første besøk i India? Dere kom i går? Ja, da er det bare å forberede seg. Dere kommer sikkert til å bli dårlige, men det hjelper dersom dere ikke får i dere springvann, og holder dere unna salater, sa den glade dansken vi møtte i frokostrommet.

Vi holdt et lite ferieråd, og kom frem til at vi skulle følge disse reglene:

  • Ligge unna springvann og isbiter
  • Pusse tenner i flaskevann
  • Bruke antibakteriell håndrens før vi spiste
Dagene gikk, og vi hev innpå den ene curryvarianten etter den andre. Ingen ble dårlige. Det var vi selvfølgelig veldig glade for, ikke minst da vi ved en av attraksjonene i Jaipur passerte en stakkars turist som sto og spydde som rakkern over et gjerde. Bank i bordet, ingen av oss følte oss det minste ugne.

Halve ferien var gått, og ikke så mye som en fjert hadde gått galt. Det er forresten utrolig hvor stort tema fordøyelsessystemet blir når man reiser på ferie til eksotiske steder. Vi var alle like spente hver gang noen av oss hadde vært på do. Nummer én eller to? Var alt som normalt?

Vi senket vi skuldrene - og begynte å bli ganske slappe på rutinene. Vi glemte å rense hendene, og flere ganger våget vi å spise rå grønnsaker. På vei til New Delhi fra Agra, kjøpte den snille sjåføren vår, Baba, noen samosaer som vi kunne spise på veien. Thomas feiget ut, men Hanne og jeg jafset dem i oss. De var jo frityrstekt!

I tillegg hadde Baba kjøpt noen indiske søtsaker til oss, for å runde av det krydrede måltidet. Hanne kastet seg over en av dem, og hadde spist den opp på et blunk.

- Å den var kjempegod, det smaker som pepperkakedeig!

Og det var omtrent det det var. En sammenklemt klump med deig.

- Lurer på hvilke hender som har klemt disse sammen, sa jeg, etter å ha tatt en bit.

Vi så på hverandre med frykt i øynene. Vi spilte et farlig spill. Vi befant oss på landeveien, og det var fortsatt et par timer til vi var fremme i Delhi. Det var bare å vente og se hva som skjedde.

Ingenting. Ingenting skjedde! Hanne mente dette bekreftet påstanden til Thorbjørn Færøvik, som i sin fantastiske bok India (et must å lese for alle som skal til dette landet) skriver at indernes individuelle hygiene er upåklagelig, mens den kollektive er helt krise. Selv om søppelet flyter i gatene, og inderne pisser og driter på gatehjørnene, er de ekstremt renslige selv.

Vi følte oss uovervinnelige. Ville vi klare det utrolige? Å reise rundt i India i to uker uten å bli dårlige? Vi turde ikke tro det før vi rettet opp seteryggene da flyet vårt gikk inn for landing i London. En venninne av oss hadde nemlig fortalt om damen som hadde gjort i buksa på hennes flytur hjem fra India. Det ble en lite hyggelig flytur for henne selv og medpassasjerene.

Men vi landet trygt i London uten noen negative opplevelser. Konklusjonen min må da bli at det ikke er noen vits i å ta hverken Dukoral eller melkesyrebakterier (les hva lege Gunnar Hasle mener om saken her). De andre ble jo heller ikke dårlige.

Den eneste streken i regningen var kanskje at vi hadde planlagt å komme hjem igjen brune og slanke. Vi kom hjem brune, men de par-tre kiloene vi kanskje kunne mistet dersom magen hadde slått seg vrang, hadde i stedet kommet i tillegg til vekten vi hadde da vi dro avgårde.

Indisk curry er farlig. Farlig god, altså.

PS! Da vi alle var kommet tilbake til hverdagen, meldte Thomas om vedvarende ugrei mage. Om det var etterdønninger fra India, eller skyldtes maten han spiste da han kom hjem, er det bare dodraugen som vet.

Mer fra India:
Gøy i Goa - hippienes paradis
Flat mage på indisk spa
Bli med til Mumbai